Venli dag for dag 2010

Lørdagen startet med en god latter, jeg sto opp og jeg registrerte at hundene hoppet ned med et boms fra sengen til Marie normal prosedyre i hvert fall for Maya hun står opp med den første som står opp, livsglad som få.
De er så lykkelige og fornøyde når de får sove i sengen hennes om natten.

Jeg går ned og registrerer at de ikke kommer etter litt rart men tenkte ikke mer over det. Jeg forer hester og lager frokost spiser men ingen hund maser om å komme inn i stuen hm.. dette var merkelig mye lyder hører jeg der oppe.
 
Da jeg går opp møter jeg Pysa i trappa som tydelig har noe å si meg med hele kroppspråket sitt. På rommet til Marie finner jeg en dyne på gulvet som leer på seg, inni trekket på den doble dyna som Marie bruker oppå den andre dyna si når det er kaldt står Maya, jeg ser igjenom trekket at hun logrer Pysa hopper rundt og vil leke med henne.
Hun får seg rett og slett ikke ut. Jeg brøler ut i latter og vekker uheldigvis Marie som flirer godt før hun snur seg rundt og sover litt til.

Lørdagen brukte vi til å hvile og gjøre en del småting, som å kjøre inn litt ved og kjøre bort litt møkk der hestene  går nå på et forholdsvis lite område.
På grunn av sine utfarter tidligere har vi måttet snevre inn arealet deres for å få litt mer strøm på et litt mindre og oversiktlig område. Nå får de ikke gå i skogen hvor de vanligvis går og har en hel del å gjøre, som å grave litt etter mat og beite litt gran.
Jeg ser at de nå driver med slik kjedsomlige aktivitet som spising av stolper og Vødul ser ut til å finne det greit å spise litt møkk.  Ja slik blir det til det blir våtere i bakken, da vil de nok kjenne strømmen igjen når den virker rundt hele området.

La fram halm på bakken og ble lettet over at han valgte å stå der og småspise i dag. Ellers så er de jevnt over ute på tur nå og da blir de aktivert. Hadde en nydelig langtur med Meta i dag hun er så i form om dagen og jeg er også i form som jeg ikke har vært på lenge, i fjor på denne tiden klarte jeg bare å skritte rundt med en hest og for å få til det lå jeg nesten hele dagen, jeg travet da bare litt innimellom når jeg hadde en bedre dag.  I dag gikk Pål og hundene fort på ski og vi løp nesten hele veien etter opp og ned bergsidene Meta sin energi overasket meg ja faktisk min egen også. Det var en nydelig dag med appelsin i solhellinga før vi tok til med nedoverbakkene.
Vel jeg kan bare igjen konkludere med at livet er slett ikke det verste man har. En viktig ting for meg igjennom en tøff tid er og har vært å se det store i det lille. Mulig jeg skriver ned noen refleksjoner over dette en dag og putter inn på siden om ME

Fornyet litt bildene i "Frøyas første album" en dag, da jeg fant fram noen sommerbilder av et voldsomt vær vi hadde den sommeren hun var lite føll tenkte det kanskje kunne være interessant å se hvordan lynet slo ned på beitet til hestene.

Mye lekser og hvile lite oppdatering her på siden, men her kommer litt.

Helgen var Pål og meg borte på besøk og Marie hadde besøk hjemme og passet hester og hunder. Vi må nok benytte mulighetene til å reise litt bort nå før siste mann flytter ut. Så får vi gå på jakt etter noen hestejenter som kanskje kan passe og stelle hester senere om vi skulle trenge det.

Været er helt fantastisk og jeg bare må ut i dag, vil ta med meg Djasn og føllet på en runde, men nå spiser de så må de ha en liten pause etter det.

Føre helgen gav jeg Djasn et homeopatisk middel som jeg mener er hennes konstitusjonelle middel. Hun var den som laget røde/brunaktige flekker i snøen når hun tisset. Så noe var tydelig galt, gav tett av middelet før vi reiste bort, var rimelig spent på mandagen når jeg tittet etter før jeg ev. måtte ringe dyrlege. Jo urinen var så fin som den bør og ja jeg pustet lettet ut. Hun tisser fortsatt mye men det er jo bare bra, litt hvinete og grinete merker jeg hun er, ser på det som helt normalt da homeopatiske midler virker på helheten.

Ellers så går det på fordypning av homeopatiens førstehjelpsmidler og jeg nyter det. Arnica, Hyperikum, Ledum, Symphytum, Calendula, +++ studeres om dagen.

Nå ligger det en vask i kjelleren som jeg vil få ut for å få tørket i vinden som slettes ikke er kald i dag.  Henge ut klær er det triveligste husarbeidet jeg vet.

Kjelledressen skal jeg jammen la vær å ta på i dag, finner ei stor bokse og legger to lag med ull under.

Ha en god dag!

Det hadde jeg, turen var helt ubeskrivelig, det blåste tidvis i tretoppene og snø fra trærne føyka rundt oss. Djasn ble litt sur når hun skjønte vi skulle gå den lange runden. Vi tok det rolig stoppet nøyt solen å spiste granbar og appelsin (jeg spiste appelsinen) så damen ble så fornøyd etterhvert. Lillemor er alltid fornøyd på tur.

Vinterglede, ja det snør og vinteren ser ikke ut til å vise tegn til å ønske å forlate oss, heldigvis.

Så hvorfor ikke bare lovprise denne fantastiske tiden, og leve i den å nyte den, kanskje lett for meg å si som alltid har elsket denne årstiden.

Gjorde noen oppdagelser rundt noen servietter her om dagen skulle inn i en butikk å få tak i noen nydelige vinterservietter. Hadde noen igjen som jeg kjøpte før jul med noen barn som lekte seg i snøen, og tenkt at jeg ville finne noen flere til å dekke et fint vinterbord med.

Ja du kan tro jeg fant det, butikken flommet over av vårlige og sommerlige servietter, syntes egentlig at det var litt rart at midtvinters var det ikke en serviett å finne med vinterglede eller magisk vinterstemning på.

Skulle tro butikkene flommet over av vinterservietter om sommeren, men det gjør den jo ikke. Da er det altså bare mulig å få tak i servietter med vintermotiv før jul og de er ofte julete.

Finner jeg noen fine neste år skal jeg hamstre.

Ha en god vinterhelg.

Helgen har gått og turer ble det været var fantastisk, det vil si vintervær, litt kaldt og litt snø falt ned.

Skogen lå der snøkledd, lun og stille og ventet på at noen skulle søke dit, for å innhente krefter, styrke og sinnsro.
 
Lørdagen dro vi som vanlig Pål med hunder i bånd foran som
hjelper han opp de harde og tunge bakkene, bak dem Djasn med meg, og Frøya løpende viltert i alle retninger etter. Frøya ja, en løs unghest gjorde det litt vanskelig for Maya å fokusere framover hun likte ikke den slags uorden dette skapte i skogen,  en hest som gjorde akkurat hva hun ville bak skapte litt problemer med framdriften til en meget aktiv gjeterhund.  Vi byttet litt plass og hesten gikk foran på mye av turen. Frøya koste seg enormt med å bykse rundt i snøen både i og utenfor veien, elgekadaveret vi passerer på veien må av henne granskes nøye hver gang hun går der.

Søndagen ble Marie med oss og vi tok de to andre hestene da, Meta og Vødull. Gøy og ri flere i lag og det er merkbart at hestene blir sterke av turene i snøen.  Pål var og denne dagen trofast med hundene som fikk seg en langtur med oss alle. De er i ferd med å bli noen muskelbunter nå.

Marie har vinter ferie og det blir kanskje noen flere turer med henne, meg og hester utover i uka.
Nå skal jeg til å lese og søke mer i Synthesis for å lære mer om brukeromerådene til homeopatiens førstehjelp midler, gleder meg til det.

Dagene går og jeg har hvilt en del, så leser jeg en hel del litt mer en jeg pleier, så gjør jeg oppgaver, slikt må man gjøre når man går på skole.
Er bare så spent på om jeg får det hele til og finner en god rytme som gjør at jeg får gjort det som kreves.
Noen startvansker føler jeg nok på, men i går fikk jeg altså gjort ferdig en del av en oppgave.
Det handlet om middelet Ledum, finne fram noen av dets virkeområder i en stor bok som heter The Essential Synthesis. Jeg lærte så mye om middelet som er et av flere førstehjelpsmiddel i homepatien.
De andre førstehjelps middelene er og med i samme oppgaven og helgen må nok gå med til noe av dette, da jeg måtte hvile vel og lenge før jeg kom i gang etter dagene i Sverige.
Jeg koser meg ihvertfall enormt med dette, og det føles så godt å lære mer om Homeopati.

Turer har det blitt hver dag denne uken også, Pål spenner skiene på når han kommer fra jobb og jeg har en av hestene klare og vi tar ut.
Pål med hunder som drar og jeg med hest i full fart etter, føler meg nesten litt tøff om dagen.
Elsker å komme meg ut i snøen nyte vinteren, luften og været, jeg absorberer livet gjennom det og annet jeg gjør fortiden.
Helgen blir nok og viet til turer og jeg gleder meg.
Se på bildet hvilken hærlig bakke og flotte føre som venter på oss i helgen, nå har det falt noen cm til med lett fin snø, og veier er holdt ved like av travkjørerene i omerådet. Disse veiene er nemlig slik at jeg tørr å sette litt fart i hestene på de, da det er såååå... mykt og fint å dette av om jeg skulle finne på det, slikt kan jo hende med en dame i sin beste alder også. Gleder meg
Ha en god helg.

Litt om helgen
Utbrytingen fortsatte inn i helgen, hestene de tre damene ble borte natt til lørdag de var ikke å finne noe sted, jeg tok en runde rundt i skogen og lia her vi bor. Interessant opplevelse å være på leting med Vødull, han vrinsket litt i ny og ne og stoppet opp for å lytte, når jeg ropte stoppet han og opp og lyttet, så klart det hadde jo ikke jeg tenkt på selvfølgelig stopper vi for å høre etter svar eller lyd når vi gir fra oss en lyd selv.

På vei opp fra jordene og opp mot oss, fikk Vødull et svar på sin vrinsken, 3 meget fornøyde damer kom løpende mot oss hoppet over steingjerdet fra naboens jorde.  De hilste glad på Vødull som var veldig fornøyd over å se sine venner igjen. Det viste seg at de hadde vært nede på jordet og smakt på omtrent 18 rundballer til en kubonde i nærheten. Ikke noen lystig sak syntes jeg. Bonden tok det fint og sa han bare forer det opp litt tidligere så ballene ikke blir liggende med hull i utover vår og sommer da vill de nok blitt ødelagt.
Nå har vi intensivert strømmen og tettet det ytre netting gjerdet og vi håper vi utfluktene er en saga blott.

Lørdag tok vi damene med på en litt slitsom tur hvor de fikk jobbe mye. Søndag var vi på tur med hundene og Vødull. Nå er snøen så myk og fin og mor tørr og slippe seg litt løs og for første gang turte jeg å la Vødull gi på full rulle etter Pål som fryktløs setter utfor etter hundene i en lang strekke med nedover bakke. For meg var det en frydefull opplevelse som fikk meg til å hyle og flire, mest av alt for det Vødull er så morsom og stolt når han gir på, en herlig liten Islandshest med så mye energi.

Det var nå et helt fantastisk turvær i går himmelen var klar blå solen varmet og så en del og det gikk fint  å stoppe å vende ansiktet mot sola.
Tenker noen ganger at mine skriverier kan virke veldig idyllisk, vel jeg vektlegger de positive opplevelsene på sidene her. Så har vi både opp og ned turer i dette hjemmet som i de fleste andre hjem.

Bryte seg ut er gøy

Da er hestenes arealer insnevret til omerådet rundt stallen og huset. Vi har nå kjørt strømmen på et lite omeråde for å få den effektiv og virksom, gjett hvorfor?

Nå har nemlig hestene funnet ut at det kjekt å ta seg ut, (ikke Vødull da)deres raggete pels hjelper de nå mot å kjenne strømmen over nakke og rygg. Landingsplassen er i naboens hage der vil de gjerne også ha litt av brødet som de har sett at naboen er så snill å gi til rådyrene, at de også kan grave etter frossen nedfallsfrukt er jo bare topp. 

Så har de altså fått smaken på godsakene, tatt opp kampen på urettferdigheten over at bare rådyr skal ha brød utbrytingen har nå gjenntatt seg flere ganger.

Da er det bare en ting å gjøre nemlig å kutte litt tråder slik at strømmen ikke går rundt hele eiendommen men er mere konsentrert på et lite område, håpe de nå kjenner på med mulen først. Bryte uvanen så fort som mulig er lurt, så får vi håpe de glemmer at der opp ligger det godsaker på plenen.

Enn så lenge går det godt, litt mindre arealer å gå på og mere møkk rundt stallen som daglig må plukkes opp, men bedre en å ha de rekende oppetter veien opp til for å spise brød og nedfallsfrukt ikke er særlig trygt å legge i seg for hester om man ønsker en stabil og god mage.

I dag har jeg fått gått over noe hjemmearbeid og det føltes så godt å være litt i gang med det. For meg blir det å pugge en del fagutrykk på engelsk framover.

Først av alt Gratulerer med dagen til mamma (min mamma) som har bursdag i dag

Et besøk i nabolandet noen refleksjoner og møte med en vinterelsker.

Jeg kom hjem i går etter et femdagers besøk i vårt fantastiske naboland.            

Jeg har gjort meg noen observasjoner av disse våre naboer med det for øye å se om det finnes noen større forskjeller. En ting utpekte seg det er at de   har en slags familier enhet om hvordan man gjør en morgen hilsen.

Jeg spurte min mann når jeg kom hjem hvordan morgenritualet de hadde når de hilste på hverandre om morgenen på jobb og jeg fikk høre alt fra hallå, morn, hei hei, god morgen med mer. 

I Sverige har de ikke en slik variasjon i sine morgen hilsener så langt jeg kunne observere, det er to ord som gjelder i Sverige og de settes sammen og så tar man fart og sier de to ganger   og ordlyden går opp og ned som om man kjører berg og dalbane det er jo ikke rart de er blide, hvem hadde ikke blitt det av å kjøre berg og dalbane mange ganger på morgenen.” God morgen god morgen” (god morrån god morrån) lyder det på en uforskammet blid måte tidlig i morgenen. Kan man bli noe annet,   selve ordene satt sammen går fra det dype til det høye og veksler opp og ned blir jo som et slags fuglekvitter. 

En utrolig hyggelig opplevelse å bli hilset på denne måten om morgenen. Det var løftende og godt.

Jeg tenkte at det var bare de menneskene jeg var i lag med som utrykket seg på denne måten, men jeg hørte dette hilsnings ritual på andre steder slik som på kafe og på bussen.

Ja bussjåførene må jeg og si noe om de var helt fantastiske, foruten dette blide morgenkvitter var de utrolig blide og pratsomme til alla tider. jeg  traff vel på et lite utvalg 5, men jeg så flere på busstasjoner mens jeg ventet på buss, pratende livlig med hverandre eller passasjerer.

Det  finnes blide sjøfører her i Norge men de så ut til å være veldig mange av dem i Sverige de virket så stolte over jobben sin og det syntes at de hadde en yrkesstolthet. Så må jeg jo bare si at en av de koselige var en nordmann som hadde emigrert.

Jeg har overlevd første del av et slags prøveprosjekt med tanke på en treårig utdannelse i homeopati. Jeg er fortsatt ikke topp i helsen men er på mange måter mye bedre en jeg har vært på lenge, og jeg håper jeg kan få til denne utdannelsen, den er på distanse, hvor jeg er på skolen noen ganger i året og leser hjemme forøvrig. Jeg elsker jo å lese og engasjere meg i homeopati har tenkt homeopatisk nå i mange år og er så glad nå over å kunne få mer kjøtt på bena.

Det var veldig slitsomt, med en kropp som ikke helt henger med, men jeg tror jeg skal få det til om jeg finner meg en god rytme og ikke er for kravstor til meg selv. 

Etter første økt ser jeg lyst på dette. Gleder meg nå etter noen dagers hvile å ta til med lesing og oppgaver.

Det var godt å komme hjem i går, slitenheten seg innover meg på bussen når jeg nærmet meg Kongsvinger i går, jeg var veldig fornøyd over å ha fått til første økt. Hodet mitt har vært i høygir i mange dager og jeg satt der og merket at det svever tanker rundt i mitt hodet på leting etter knagger, men at det begynte å roe seg. 

  Jeg småhygget meg med å høre på en plystrende mann som satt like ved meg i bussen, han hadde plystret nesten hele veien fra Oslo, det rare var at det ikke var noen sammenhengende melodi men mange melodier som fløt i hverandre på en gang. Det kunne høres ut som om han begynte å plystre en julesang for så å gå over i en dansband melodi og avslutte med en salme. Prøvde desperat å finne ut hvilke låter han plystret men det var umulig.

Da jeg kom til Kongsvinger i går hadde jeg en liten time til rådighet før min mann sluttet på jobb for dagen. Valgte å bruke den i en husflidbutikk for å slippe å innom det store senteret, jeg fikk handlet noen gaver der og endelig traff jeg et menneske som gav et sterkt utrykk for at hun likte vinteren. Det snødde tett ute og den nydelig vinterstemningen hadde lagt seg ned i meg når jeg steg inn i butikken og til min glede når jeg kom inn hørte jeg et annet menneske si med stor entusiasme”er det ikke nydelig ute nå” for å være ærlig ble jeg overasket over dette utsagnet. Var det virkelig noen flere som lovpriste vinteren en slik dag som det lavet ned jeg tittet opp for å ta dette menneske nærmere i øyesyn, et helt normalt smilende menneske gledet seg over vinteren og snøen som lavet ned akkurat som meg. Jeg var ikke alene om å nyte og lovprise dette deilige vinterværet. Det gjorde liksom ingen ting at en mann tittet fram litt etterpå og utbrøt gretten”har vi ikke snart fått nok av vinter og snø nå” Det er rart syntes jeg at så mange skal misslike vinteren og klage så mye.  

Jeg er i hvert fall ikke alene lenger om å elske vinteren en dame i en husflidbutikk i Kongsvinger liker også vinteren overmåte godt. Det gjorde meg glad.

Komme hjem til Pål Marie, hunder, katt og hester og merke at man har vært savnet var nydelig, jeg er glad jeg er til og jeg føler meg levende. I dag skal jeg ta meg en velfortjent hvil.

Ny liten søt traktor på bruket

Den kom med et brak, bruene til å kjøre den ned på skled unna  da den skulle av hengeren i dag tidlig. Etter å ha sjekket og endevendt traktoren ser det ut til at det hele gikk veldig bra, heldigvis har den en stålbuk/bukbeskytter under som helt sikkert reddet den fra skader.

Etter å ha vært traktorløse nå siden vi solgte den store traktoren i begynnelsen på desember, var det en lettelse å kunne få en traktor på bruket igjen. Vi fant akkurat en slik vi ville ha. Den store vi hadde var kjempefin men for stor på et småbruk syntes vi, dette var en riktigere størrelse og type. Så vi er faktisk kjempefornøyd med den nye ervervelsen.

Ellers går det bra Pål har noen travle dager på jobb framover. Marie jobber aktivt med å finne en lærlingplass, og tar på seg noen bakeoppdrag som planlegges lang tid i forveien med hensyn til den kreative utførelsen av oppdraget.

Eline har og fult opp av fotoppgaver på skolen nå, og da blomstrer hun. 

Eimund høre vi fra fra tid til annen, han planlegger konsertur og bursdagselskap. Sånn til daglig er han på utplassering på en helseheim for tiden.

Hvem kan klare å bremse noe slikt skrev jeg i forrige blogg idet jeg skrev om hvor fantastisk det var å hoppe fra sky til sky, jo jeg hoppet og plutselig var ikke skyen der lenger og da detter man hardt.
 
Hadde en fantastisk langtur med Djasn og Frøya om mandagen, været var topp og vi koset oss veldig. Frøya hadde jeg i leietau mye av turen da hun trenger litt dresur. Hun fikk og gå en del løs og hun koser seg så og løper mye ut i nysnøen og inn i skogen, veldig fin trening for henne.

Tirsdag hadde Meta og jeg en langtur slik ca halvveis skulle jeg stoppe for å ta på meg hanskene mine som jeg hadde gravd ned i kjeledressen for å holde de varme, mens jeg satt slik og plundret for å finne de fløy det opp en storfugl noen meter foran oss, dette var på den lille biten av veien som var måkt og underlaget var rimelig hardt. 
Hun skvatt og bykset tilsiden, jeg ble vel igjen i lufta og landet så på ryggen og kjente at både ryggen og hodet smalt i veien. Har vel for vane og ikke å bruke hjelm om vinteren når det er mykt underlag med snø(kanskje litt domt). Det gikk bra med hodet denne gangen (tror jeg he he)men fikk et trykk i ryggen som ikke var godt og jeg mistet pusten. Jeg var rimelig spent på om jeg var like hel når jeg måtte hive meg opp for å få igjen pusten. Jeg hadde en voldsom smerte i nedre del av ryggen, men klarte å komme oppå Meta ved hjelp av en stor sten og kom meg hjem.

Så har jeg nå ligget hele uken mer og mindre og venter på at det hele skal roe seg ned. Spiser Paracet og Nobligan og håper det gir seg fort. Slik at jeg kan fortsette å hoppe fra sky til sky.

Nå må jeg legge inn en søknad i flere eksemplarer for mannen min før jeg får lov til å gjøre noen flere byks . Har nok litt lett for å løpe løpsk, så jeg trenger noen til å passe på meg.

Eline er hjemme i helgen og vi har hatt en deilig frokost med vafler og rømme, ikke hverdagskost her men hun elsker vafler og er veldig flink til å lage det. Det var kjempegodt.

Så har hun og Vødull med slede og Pål på ski med hundene vært en tur i dag.

Marie har vært på åpen skole og laget bryllupskake som en demonstrasjon. Ta en titt den ble så fiiin
http://www.123hjemmeside.no/mariearnesen/25896838?i=33680237

Hun og Eline skal jobbe senere i kveld på Finnskogen og servere i et bryllup.

Måneskinnsturen som Pål og jeg skulle ri denne helgen blir nok en saga blott, nå i kveld som månen skal være så stor og vakker, vel nå er det en liten trøst at det faktisk er overskyet.

Så en liten unnskyldning for at jeg ikke bruker hjelm, musklene i nakken blir veldig slitene når jeg har den tunge hjelmen på hodet og da blir jeg veldig mye mer sliten av turen, men får vel gå til innkjøp av en lettere type hjelm etterhvert. Har tittet litt på Troxel hjelmene, noen som er innom som har erfaring med de ville det vært kjekt å høre om.

Deilig vinter føre, det er så nydelig å ta ut nå, kjenner det gir meg et skikkelig løft, vinteren, været, turene freden roen. Jeg lever nok fult ut helt til grensen fortiden. Kjenner at jeg har mer å gå på en noen gang, må bare passe på så jeg ikke overskrider noen grenser. Blir så gira når jeg får til mer en jeg har gjort på lenge. Det er som å løpe på skyer å hoppe fra sky til sky, hvem kunne klare å bremse noe slikt.

I dag var vi på en litt lang tur med Meta og sleden, Pål gikk bak og dyttet litt i de bratteste bakkene, jeg red Vødull. Det er så nydelig i skogen nå og jeg vet jeg gjentar meg mye fortiden men det er så fullkomment, kommer til å legge ut flere bilder av Meta og sleden på turbilder vinter.

Hun er så trygg flink og stødig det er tydelig at hun trives med sleden bak seg. En gang i løpet av turen når kusken ikke fulgte med fant hun ut at hun ville rulle seg og la seg ned i et forsøk på å få litt snø i pelsen, hun klødde nok litt vil jeg tro.

Var en tur i går med Djasn, Frøya løp ved siden av. Hadde henne ganske mye i tau i går da hun trenger å bli styrt litt med, men hun fikk løpe mye løs på deler av turen og hun gir på løper mange runder ut i skogen blir hengende litt bak for å spise litt gran, men kommer etter i en voldsom fart. Hun elsker å bruke sin kropp.

I dag var vi en rask runde Pål, hundene meg og Djasn.  Hundene dro Pål på ski og de løp et godt stykke foran Djasn og meg.
Jeg måtte bruke litt tid på å roe Djasn som var litt vel ivrig i dag, hun ville løpe hele tiden og jeg var ikke der i kroppen min i dag, så måtte lugne henne ned til mitt tempo.
 
En elg med kalv krysset 20 m foran Pål og hundene, det merkelige var at den må ha gått tilbake og krysset stien en gang til, for hun klarte å krysse foran oss i samme retning en gang senere, da ved Åsveien hvor vi kom ned.  Der trynet kalven på glatta 10 m foran Pål og hundene. Ja det kunne nesten virke som om de ville ha litt selskap og følte seg litt trygg i nærheten av folk.
Hun og kalven har rett og slett gått siksak i mellom oss og stia. Regner med at det er de som ligger i naboens hage om natta, de er vel nesten litt vel innpå.

Pål Kjørte med Meta senere på dagen, Eline og han har gjort det en gang tidligere, da gikk det veldig godt, men det var over et år siden. Pål tømmerkjørte henne en runde først nå, så satte vi på sleden hun gikk så stolt av gårde, travet gjorde hun og, så ikke ut som hun har gjort noe annet en å dra slede. Dette var kjempegøy, jeg hentet Vødull for å ri foran, så tok vi en liten runde med litt trygghet og drahjelp. En veldig god opplevelse.
Vi mener vel at Meta har en kropp som er skapt for å dra, hun ligner på en litt mindre utgave av en fjording. Så er hun så stødig og lugn, hvilket er en veldig god kvalitet for å kunne ha en trygg hest i sjekena.

Se hvor mektig bjørka vår er i vinterskrud

Veinettet blir utvidet og turen blir lenger. En som driver med hest og travkjøring har utvidet veinettet og vi kan ta lenger og mer utfordrene turer, jeg sier bare dette er topp.
En ting som ikke er topp er ulvespor i fleng, dau elgkalv tyder på at ulven er rundt oss og det er da selvfølgelig ikke gøy å legge ut på tur alene, vi bør vel egentlig være flere.

Vi var en liten eftermiddagstur i går kveld, Vødull ble utrygg og ville se inn i skogen. Pål så og noe men visste ikke hva det var blitt ganske skomt, men skal sjekke opp spor der i morgen om det ikke snør for mye i natt.
jammen ikke rart elgen ligger i naboens hage og rådyra klistrer seg inntil husene her.

Har ikke merket noe nevneverdig på hestene men de holder mye oppsikt ser jeg.

For øvrig er jeg vel så sta at jeg vil vel ikke komme til å bry meg så mye om det. Ulven  skal ikke få ta fra meg gleden over å nyte vinteren snøen og turer i skogen.
Jeg spør meg noen ganger hvem er den til glede for, dere som sitter og glor på TV. ene deres i Oslo?  Har dere stor glede av ulven?

Når de tar en elg kan de ta et menneske også, i Russland hvor de har fått formert seg skjer dette http://www.ostlendingen.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Avis=OL&Dato=20000516&Kategori=ONYHETER&Lopenr=105161010&Ref=AR Foreløpig har vi holdt stammen her landet nede og har ikke hatt grunn til å frykte for mennesker, ille nok at de tar husdyr, men i flokk er de farlige for mennesker om det blir lite mat rundt de.

Forøvrig anbefaler jeg og denne siden:
http://www.rovdyr.org/arkiv/ulv_ulv.html  


Før jul solgte vi traktoren vår, den var for stor for oss, vi var nå litt smånervøse for å ikke finne noen ny, men i dag fant vi akkurat en slik vi ønsket oss. http://www.finn.no/finn/b2b/agriculture/tractor/object?finnkode=20565442, Vi har kjøpt den så nå er det bare å få den over fjella fra Sogn. Vi syntes den er kjempesøt og passer vårt lille småbruk perfekt

Lovprisning av vinteren fortsetter

Vinterland helt aldeles nydelig, var en liten tur ut med hundene og det gjorde meg så glad, lykkelig og rolig. Jeg kan bare sitte der på kne i snøen og puste inn ro og se på hundene som leker.

I går falt det noen lette fjoner nærmest som is krystaller de dekket landskapet og ga det et lett slør, det er et eventyrland ute nå. Den stor bjørka vår viser sin prakt i hvit skrud alt har fått dette vakre dekke av krystaller som framhever hver minste lille ting og forsterker naturens skjønnhet.
Selv alle ledninger i lufta og stømgjerdet er vakert i dag.

Nå er ikke jeg noe god fotograf, heller ikke har jeg noe bra fotoapparat. Lot meg alikevel frist til å ta noen bilder.

Vi var en flott tur i dag også, selv om det var litt kaldt, men ikke mer en 25 kalde i dag da, litt varmere en i går. En liten runde i skogen med Vødull og slede og Meta. Det fungerer så bra vi kler oss godt og så skritter vi rolig med hestene det er nydelig å kunne nyte vinteren. Så får vi så fine roser i kinnene, og det føles så deilig å komme inn igjen.

Marie har vært i Bergen denne helgen for og utforske litt med tanke på sine to lærling år som hun nå skal ha. Jammen ikke lett det virker som om det er vanskelig å få lærlingplasser. Mange som går på denne linjen er kanskje ikke like motiverte når de kommer ut som lærlinger, og det blir dette folk forholder seg til. Det ser nesten ut som om folk ikke vil ha inn lærlinger i konditoriene rundt forbi.  Marie elsker sitt fag og hun ønsker virkelig å komme videre så jeg håper noen vil se og skjønne det. Sørgelig at systemet ikke fungerer når noen vil opp og fram.

Det er fortsatt kaldt 33 kalde i morges, 27-28 utover dagen.

Vi tok ikke ut noe lang tur med Vødull og slean, men vi prøvde en liten tur at og fram veien ved huset. Merkelig og artig å se en hest falle så på plass, han var lykkelig, stolt og fornøyd la seg i selan og ønsket bare å gi på. 
Vi hadde ikke lyst til å putte det kalde bittet i munnen på ham og valgte å kjøre for første gang uten bitt, det gikk helt greit han lystret stemmene våres perfekt, vi rir jo til vanlig uten bitt men føler litt trygghet i signaler vi kan bruke med kroppen fra ryggen, nå hadde vi litt mindre signaler å bruke. Ser ut som denne hesten slapper mere av uten bitt i munnen og det var godt å merke at dette gikk godt, han var fintfølende og lystret minste signal fra tøylene. En god opplevelse.
Han for forbi tre damer som sto ved gjerdet for å nysgjerrig beskue sin gamle venn og hans merkelige doning som for forbi, jeg tør påstå at han var meget kry da.
En til var det Pysagutten hadde kommet seg løs tidligere på dagen og det betyr en løperunde i skogen etter lukter av rådyr. Dette var jeg ikke glad for i kulden i tilfelle han skulle slite seg ut, men vi møtte ham med Vødull og slean han kom løpende mot oss og visste hva som gjaldt, et byks så satt han ved siden av Pål og kjørte slea med hevet hode litt skjelvende forståes han var jo kald.
Vi har hatt en flott dag vi to som er i vår beste alder, og som er helt alene denne helgen.
Pål slår ihjel litt tid med spill på nettet og jeg har funnet en side med mye stoff om homeopati skrevet på en levende og morsom måte jeg har fliret høyt og tydelig når jeg gjennkjenner beskrivelsene av de homeopatiske konstitusjonene.
Joda vi lever, og livet føles bra.

Vi har tapt og hundene har fått komme inn på soverommet vårt om natten nå når det er som kaldest. Vi fyrer litt før vi legger oss når gradestokken er rundt 30 kalde, begge to sniker seg inn før vi legger oss og legger seg foran ovnen, hvem kan klare å motstå noe slikt da. Vel det blir fort kaldt igjen så herdingsprinsippet mitt vil vel gjelde for resten av natten vil jeg tro. Det blir nok noe mer inneliv for hundene men vi er på tur om kvelden med hunder og en av hestene. Så blir det skitur på dem i helgen da løper de med Pål på slep og ei kjerring på hest som etter.

Denne helgen gleder vi oss stort til, vi har anskaffet oss en slede hovedsakelig til Vødull, da han liker å trekke. Tja sånn går det når man skal selge hest, vi anskaffer oss heller en slede til ham så han føler seg fin og stolt. Vi gleder oss sånn på litt barnslig vis, den er skikkelig staslig, skal legge ut et bilde av den og Vødull når jeg får tatt et.

Det er mye fine oppgåtte skogsveier som traverfolk har tråkket opp med traverene sine, så vinter og hest her i området er bare helt fantastisk. Håper bare gradestokken legger seg nærmere 20 en 30 grader. Akkurat nå er det 31 kalde utenfor stuevinduet vårt. Ikke den kaldeste plassen i Norge men ikke langt unna.  

Ærlig så kan jeg nok ønske det litt mildere da jeg er litt usikker på bruk av hest når det er så ekstremt kaldt, om jeg skal legge på dekken putte de i stallen eller bare la de gå ute etter turen. Det første de gjør når de kommer fra tur er å rulle seg for å få luft i pelsen så steller de seg på en luftig plass og får hjelp av vinden. Er redd for at bruk av dekken vil klemme sammen pelsen og gjøre det verre. Til nå har vi bare brukt de på rolige turer i skritt når det er kaldest.
For min del kler jeg kulda ute med flere lag med ull og gode hansker, fikk av Pål finhansker i elgskinn til jul, men de er så varme og derfor blitt brukt på ridetur. Vi er enige om at det kanskje var lurest i og med at jeg jo ikke så ofte kler meg til fint. Passer på å trekke noe annet utenfor de for å beskytte de litt da.
Det er så vakkert ute rent malerisk frosten forsterker naturen, fargene blir så fantastiske.
Er redd for at min lovprisning av vinteren kan bli litt hard kost for enkelte varmekjære. Det kommer mer vinterlovprisnining det kan jeg med sikkerhet si også bilder av det vakre landskapet, så du er herved  advart.

Vedovnen på kjøkkenet er vi kjempeglad for

Kaldt i dag 35 kalde, så jeg fyrer i to ovner, den på kjøkkenet og den i stua.

Vi bruker ikke mer strøm en vanlig kanskje mindre, for når vi fyrer i ovnen på kjøkkenet lager vi også mat der. Det gjorde vi i hele jula både lammestek og kalkun ble stekt i vedovnen. Så var Pål god på å tenne lys, hver kveld gikk han en runde og tente på stearinlysene. Det var fryktelig koselig med bare slik dempet belysning, det understreket julestemningen og skapte en så fin ro.

For de som følger med i bloggen så vil jeg formidle hvem som vant pinnekjøttkokingen jeg skrev om 23 desember. Da kokte Pål på litt grønnsakskraft og Eimund på Bjørkepinner han selv var ute og spikket ned. Vinneren ble Eimund, uten tvil var hans pinnekjøtt best, Pål tok tapet med glans for vi spiste jo selvfølgelig av hans kjøtt også.  Hva vi egentlig syntes om pinnekjøtt vet vi ikke helt alle her i huset, men kålrabistappen var i hvert fall kjempegod, så får vi fordøye det hele å se om det blir noe gjentakelse neste jul.

I dag skremte lillemor Frøya meg, etter morgenforingen gikk de andre og stelte seg oppe på høyden men hun ble igjen nede ved fjøset, etter en stund så jeg hun lå og jeg var helt sikker på at nå hadde hun blitt dårlig av kulden.  Jeg fikk på meg kjeledress og for ut, når jeg kom mot henne rullet hun seg tilfreds rundt, sto opp og kom glad og lykkelig mot meg.

Ja ja da var det bare mor som bekymret seg, kjente på ørene hennes de var varme, her er en link å lese for andre som og syntes synd på eller bekymrer seg for hester som står ute i kulda, kanskje ingen grunn til bekymring? http://www.hest.no/blogg/?bid=2084&blid=156092 Vel og merke om de er vandt med utegang fra høsten av.

Ellers hygget jeg meg her for et par dager siden med å skrive ned en skildring fra mitt liv som er en litt spesiell hendelse som er av betydning for meg, den finner du under småhistorier "Den homeopatiske buketten"
 

En liten reise 1000 år tilbake i tid.
Ja da er dagen for å starte på ny blogg, vet ikke hvor mye det er plass til nedover på den gamle men det er ganske lang side med skriverier og jeg er jo litt tilhenger av orden, og jeg ville følt det fælt når vi kom uti februar eller mars og siden ville stoppe og jeg da måtte begynt på en ny side utpå det nye året.

Ja så fikk jeg rettet opp og skrevet 2010 og ikke 1010 som jeg først gjorde på denne nye bloggen uten helt å se det med en gang, stusset litt over det men det var tidlig på morgenen i går og jeg er ikke alltid like klar i hodet.  Fikk en tommel opp på den siden for Pål ville erte meg litt for feilskrivingen som forflyttet oss tilake til Vikingtiden.

Jeg gjorde et lite dykk i denne tidsepoken og lekte med tanken på at jeg sikkert ville ha het Anne Oddsdotter og min mann ville nok ha het Pål Magnus Arnesson. 
Han ville sikkert ha vært dritkjekk med brynje og vikingklær(det er ikke det at han ikke er kjekk i dag for det er han, syntes bare det er så inmari manndig med med menn anno vikingtiden). Jeg ville selvfølgelig hatt en lang naturfarget kjole med kun helt naturlige stoffer av lin og ull hvilket jeg elsker og som er sååå.. vanskelig å finne i butikkene nå. Kanskje noen av klærne ville være litt mer fargerike og vært i silke eller bomull noe som Pål Magnus Arnesson hadde tatt med fra vikingtokt i Europa for å kle sin fagre kone med. Så ville jeg nok hatt mange fine brosjer og et belte i lær med et stort nøkkelknippe på.

Jeg gjorde meg ved hjelp av Wikipedia en laaang tur tilbake i norrøn tid og koste meg litt med det denne årets første morgen av 2010. Ser for meg at Pål Magnus helt sikkert nå lå utslitt å hvilte under en fell etter et langt tokt, mens jeg steller alle hans verkende sår med alskens urter fra skogen, så melker jeg vår ur ku for å gi ham av drikket som sikkert inneholdt mye næring etter at kua har spist planter fra skogen og urter fra vår urteeng.
Våre to vakre døtre med sine lange fletter sitter fredelig og spinner, karder og strikket denne vintermorgenen ved varmen som står midt i huset mens de drømmer om sin framtidige husbonde og Eimund vår sterke sønn er sikkert i full gang med å teste ut krefter på lekekamper ute i snøen for å trene til senere feider eller gjøre seg til for ei ung vakker mø eller flere. En artig liten reise har jeg vært på nå.
De som regjerte på denne tiden var Ladejarlene Eirik og Svein Håkonsson, (dansk styre) (1000–1012) http://www.daria.no/skole/?tekst=7650