 |
 |
|
 |
 |
Blogg fra Venli november 08- desember 09
Blogg november 08- til desember 09
Onsdag 30 desember
Litt om kulde, juletre med gråspurver, og annet.
31 kalde grader på disse kanter i dag, merkelig men det fungerer greit vi fyrer kun med ved, det har vi heldigvis nok av. Hundene satt utenfor soveromsdøra vår i går kveld og laget små maselyder med stakkarslig stemme ville nok gjerne inn å hente litt varme fra oss, men syntes det er viktig å tenke på at de og skal bygge opp litt pels for å takle kulda og at det rett og slett ikke er lurt at de alltid skal ha det så varmt, de krøllet seg sammen i ullpledder på gangen i natt.
Hestene får litt godt med mat om kvelden foringshekken fylles opp med halm så de har litt ekstra å spise på utover den kalde natten. Finner møkk i stallen så de går nok inn litt om nettene nå vil jeg tro. Var ute og kjente på dem i går kveld de var varme og gode under manen, bena og ørene så de berger nok godt med sin luftfylte pels og fettlaget innerst på pelsen. De ser ut som noen herlige baller om dagen.
Vi har kjøpt oss nye kjeldresser og når man trer på seg de utenfor ullgenser og godt med stillongs er det ikke noe problem å gå ut for oss heller, da ser vi og ut som baller vi og he he. Når gradestokken går nedover mot 10-15 grader igjen så føles det mildt. Jeg verdsetter kulda og kjenner meg faktisk litt som hestene at jeg våkner opp til mitt opprinnelige element, men foretrekker 10-15 kalde grader framfor 30 kalde da. Pål fikk ikke startet bilen i dag for strømmen til motorvarmeren var blitt skrudd av, så han sitter her nå leser nyheter og venter på at bilen skal bli varm nok. Han har korte dager på jobb nå i romjula.
Eline reiste nedover til kjæresten sin søndagen og Eimund reiste oppover til Lillehammer igjen i går.
Her prøver vi å finne litt tilbake til hverdag med mat og gjøremål. Dvs. helt ferdig med jula er jeg ikke kjøpte noen fine (syntes jeg) fugler til å pynte treet med rett føre jul. De likte jeg så godt at jeg var innom kjøpte 15 nye i går til halv pris. Nå elsker jeg mitt lille juletre som er fylt opp med herlige gråspurver(i mine øyne), de passer så godt til veggen. De andre i familien syntes nok jeg er litt fargeløs, men nå kan jeg kanskje prøve å finne en ny pynt med litt farge som jeg kan putte på til neste år. Liker godt å bruke litt tid på slike vurderinger jeg. Så har jeg øynene åpne kan jeg jo kanskje finne til halv pris på denne siden av jul.
Ja noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg nå sitter slik å skriver ned mine refleksjoner tanker om alt og ingenting. Vel jeg føler det greit for min egen del å summerer opp litt og det blir lettere å se livet og hvor rikt det er, det ser og ut som noen verdsetter mine småskriverier. Mine herlige foreldre får fulgt litt med på hva deres datter og familie bedriver her litt lenger nord. Jeg har verdens sprekeste foreldre, helgen før jul var jeg hos dem da gikk vi ned til butikken i kaldværet to mennesker som alltid har brukt sine ben for å komme seg fra A til Å hadde ikke problemer med 1-2 km. At gradestokken var på 15 grader og de er snart 88 og 84 år gamle betydde ingen ting. Det var jeg som ordnet med skyss hjem igjen fra butikken he he mine foreldre er sprekere en meg.
Mandag 28 desember
Fortsatt God Jul og et Godt Nytt År !
Jula er en flott tid med lys og varme så er det fantastisk å kunne få være sammen. De unge i huset har vært litt lenger oppe om kveldene enn vi to i vår beste alder, men så har forsyne meg vi vært de sprekeste igjennom jula og vært ute med både hunder og hester. Vi var til og med på ridetur sent på kvelden julaften etter julemiddagen, som tradisjonelt for vår familie består av lammestek. Og turen gikk fort, mor med litt Amarooone innabords og far med litt akkevitt og øl. Det er deilig å være litt gæærn innimellom. Vi har og vært flere kveldsturer med hest, og hund og hest, er så nydelig å oppleve skogen slik sent. Nå er månen på vei til å bli full og det ligger an til flere magiske kveldsturer. Da får det ikke hjelpe at når mor var med på årets familie selskap så sloknet jeg i sofaen. Slik blir det når man velger å leve livet litt fullt ut innimellom.
I dag ble det en ridetur med sønnen, turen ble perfekt Pål og hundene kom bak, Pål på ski i kveld. Myrene har frosset til og vi kan nå bevege oss i et flott fantastisk vinterlandskap, en nabo som driver med travkjøring har pakket snøen med traktor og det ser ut til å bli fine runder å ri i vinter.
Onsdag 23 desember
God jul til dere alle!
Da har vi gjort unna julehandel, litt vasking maten er planlagt, treet er pyntet og vi gleder oss til å roe oss ned og nyte julestemningen. Mor har hatt formiddagen alene, Eline har vært på jobb og de andre har besøkt bestemor. Det var deilig å få noen timer alene til det lille ekstra i dag, jeg har og slappet av og hvilt litt. Eimund og Pål skal stå for maten i dag så da er det bare å glede seg.
Det ligger ann til en liten konkurranse i Pinnekjøtt koking her i kveld Pål tar en Hellstrøm dvs. han koker på grønnsakskraft, Eimund velger å bruke bjørkepinner på tradisjonelt vis så vi får da vurdere hva som blir best.
Hestene er utrolig livlige om dagen de trives så godt med snø og kaldvær, tror de observerte et dyr eller noe i sta for de løp rundt som tullinger snøftet og blåste i nesa med ørene rettet framover og med fokus rettet mot skogen. Godt å se de slik livlige og friske. Hundene aktiviseres her inne nå av en herjete katt som har funnet noe julepynt å leke med, den katten vår elsker å erte hundene. Tror ikke han liker seg særlig ute i kulda om dagen så han har mye energi å ta ut her inne.
Det er et utrolig flott vinterlandskap ute nå som gir en perfekt julestemning. Vi ser stadig rådyr i farta over vei og jorder nydelig å se disse små hvite stjertene forsvinne avgård over jordet og inn i skogen. Nå gleder vi oss til å ta rideturer i jula oppleve skogen og snøen som ligger vakkert over trærne. Eline og meg skal ut å ri med bjeller på julaften. I morgen er det meldt mere snø, for meg som elsker snø og vinter kan det ikke bli mere perfekt.
Mandag 7 desember
Da kunne vi enn så lenge slette siden med hest for salg, det gjorde godt. Hestene blir her alle fire, så får vi ta en ny vurdering fram mot våren. Rart det man blir så glad i dyrene man har så å selge de er ingen lett sak. Selvfølgelig så går det greit om man finner en kjøper som kan overbevise og kanskje innehar noen av de samme idealene som man har selv. Noe av helgen gikk med på å rydde litt i hyller og papirer, alltid greit å få litt orden. Fant ut at det er ikke noe vits å ha mange bøker i hylla som man aldri leser, noen ble kastet og andre havnet i esker og bært opp på koren. Så har været ikke vært det mest fantastiske selv om jeg opplevde noen få dager med deilig snøføre i slutten av forrige uke og kom meg ut på en flott ridetur i snøføret. Stort sett så regner det om dagen nå og føret er glatt og vått, da er det greit å bruke tiden inne, så får jeg bedre tid til å gå ut når vinteren kommer med mere snøføre.
Hundene ligger som slakt i hver sin stol i dag, de var på en kveldstur i går med Pål, Vødull og meg, hvor de fikk løpt en hel del i tung våt snø, så de har ikke begynt å mase på meg om å få gå ut enda, det tar nok litt på at Maya er i farta med løpetid snart, så det går vel litt energi til det også.
Har ommøblert i stua og er veldig fornøyd, har ordnet meg en liten kontorkrok bak sofaen, og et sted hvor Marie kan sitte med lekser.
Fredag 27 november
I dag har været vart helt okey, tørt og godt litt vind. Har dratt fram litt adventstaker og slikt. Noen kakebokser har fått plass oppå kjøkkenskapet, der jeg vasket her om dagen. Gjør litt pusleri inne hver dag, koselig med litt stemmning i huset den måneden som kommer nå. Når jeg er turen borte på jordet og aktiverer hundene om dagen så kommer hestene tuslende bortover de også rimelig kontakt søkende. Så går de litt rundt oss før de forsvinner innover i skogen. Bestemte meg for å gå etter å se hva de spiste på, observerte at de spiste den grønne etasje mosen og blåbærlyng, når de nærmet seg meg kjente jeg lukten av gran fra munnen deres så tipper det går ned litt granbar også. Her er link til en interessant side om lav og mose litt ABC: http://norsknettskole.no/studentar/IT1h01toha/
Onsdag 26 november
Reflekssjoner etter en regnværsdag.
Endelig en dag uten regn, det blåser veldig og har gjort det i hele natt og nå i dag, veldig bra da tørker det opp litt. Det har vært slik nå at bakken har ikke klart å ta i mot mer regn. Er så lykkelig for grusen foran stallen, foringsplassen og garasjen til hestene. Nå står de der hver kveld med nyvaska høver med Optima ph, og får en god pause fra søle og gjørme. Når de blir stengt av slik på grusen foran husa da bruker de husene sine, det er jo fint så får de tørket opp litt i pelsen.
Vi hentet gras til dem i går og begynte på en ny ball, jeg fikk rensket opp litt i låven, sopet og fikk bort alt gammelt støv og høy. Jeg var i det hele veldig fornøyd med dagen i går jeg valgte å trosse det sure og ekle regnværet og opplevde når jeg kom meg ut var ikke været halvparten så ille som det virket da jeg var inne.
Når en ball er en ball, en sau og en hare.
Hundene ble selvfølgelig drit møkkete da den store hobbyen i går var å grave. Pysa gravde ned ballen som var et byttedyr en hare kanskje, mens Maya fortvilet over at han kunne finne på å grave ned hennes sau. Som hun prøvde å grave opp igjen. Det ble dusjen på dem etterpå og litt vask med optima ph.
En serie med bilder av hendelser på siden til Maya og Pysa
I dag regner det ikke det blåser noe veldig og jeg vasker sengetøyet vårt, vi har et yndlings sengetøy i flanell vi liker å bruke nå som det er høst da er det greit å få det tørket til natta igjen.
Søndag 22 november
Lørdagen ble en trivelig dag Pål jobbet med å få resten av tømmeret fra skogen. Eline og jeg var en tur på julemessa på Tjura torget. Veldig trivelig mye fint å se hyggelig å småprate med folk.
Vi reiste hjem og hvilte slik at vi fikk tatt en liten ridetur før det ble bekmørkt. Vi red Meta og Vødull barbakk i skogen i tussmørke. Ri stille av gårde og dele tanker sammen, hestene senser livet i skogen stopper opp litt for å se, vi hører lyd av dyr som løper av gårde. Da blir livet fullkomment og jeg føler meg på plass og hel i en slik urdimmensjon.
Så ble det fiskemat hele helgen Kiwi tilbudet var laks, slett ikke verst mat det er så greit med disse helgetilbudene vi benytter oss av disse nesten hver helg.
Marie har vært borte på besøk hos ei venninne i helgen, kommer hjem til middag nå i eftermiddag. Eimund spiller trommer i et band og de hadde sin første opptreden i helgen.
Eline fikk tatt et flott bilde av hestene i går, la inn et av Djasn. Syntes jeg er litt priviligert som har tilgang på bilder.
Det var litt om oss denne helgen
Fredag 20 november
I dag er det en stor dag Marie fyller 17 år og det må vel markeres med noe god mat og mulig noe kake. Eline kommer hjem og vil overvære feiringen og en julemesse på tettstedet vi bor i morgen. Kanskje noen fine bilder med julestemning kan knipses.
Det regner heftig* om dagen og jeg er kjempeglad for å sette hestene på grusen ved stallen om natta med nyvaska høver med optima ph på, slik at de får hvile fra gjørme og søle. Det er meldt bedre vær i morgen heldigvis.
I går tok vi den triste avgjørelsen å selge om mulig 2 hester. Da blir det bare mor Djasn og Frøya igjen her om det går i boks. Ganske trist med en så liten flokk og at Pål og Marie sin turhest blir borte Meta som rolig trygt og godt bringer den minst øvede rytter trygt fram. Da blir bare turer alene for mor og Djasn men mor er nå heldigvis ikke redd for å ut i skogen alene med hest da. Så får vi se hva tiden bringer, skal nok hardt gjøres å selge Vødull da må et meget godt hjem åpenbare seg, han ligger så i våre alles hjerter med sitt beskjedene og rare vesen. Han har bodd hos oss i 10 år nå og mange glade minner har han fylt oss med. Uff dette ble rett trist, noe det ikke behøver være om vi finner et godt hjem til ham og Meta.
*heftig et ord vi dro med oss fra ei mindre bygd lenger sør i landet som egentlig ikke er så lett å forklare men passer ofte godt både her og der.
Fredag 13 november
Dagene går det er mye å tenke på og igjennom om dagen, har koblet ut med å treffe noen folk, vært en tur på kafe og småpratet litt.
Svineinfluensaen ser ut til å være en saga blott, jentene fikk et veldig mildt forløp, hvilket er den erfaringen jeg ofte har med Homeopatisk behandling. Pål og jeg tar behandlingen forebyggende og kjenner ikke noe enda. Så vår konklusjon er at denne Svineinfluensaen er litt vel oppskrytt. Ser at mine barn engsjerer seg litt vedr. influensavaksinen og hadde funnet fram denne linken:
http://vaksineaksjon.no/
. Det er en lur ting å tilegne seg litt informasjon før man tar valg i livet.
Eline har blitt litt dårligere igjen fredag kvelden, får jeg melding om. Hun tar et nytt rør med Oscillococcinum sover 20 t og vokner i god form.
Dagene er veldig korte nå jeg står på jordet i mørket om morgenen og leker med hundene og like mørkt er det om kvelden når jeg/vi er ute med dem. Prioriterer en ridetur midt på dagen om formen er slik.
Denne uken er Marie utplassert hos lokalstedets baker og jeg tror hun koser seg med det. Eline jobber bl.a.med fotooppgaver skjønner jeg, Eimund har lært å sette sprøyter, leser og gjør ferdig oppgaver som skal inn før jul. Gleder meg til at vi skal være sammen alle da.
Hestene er livligere i kaldere vær og Frøya ser ut til å bli bedre av kløen sin.
Har ikke hørt motorsaga i dag så da regner jeg med at han som hogger for oss er ferdig med å hogge det vi skal hogge føre jul. Da blir det for Pål å dra tømmeret fram i helgen, så håper jeg vi får til en liten tur sammen. Det blir så lyst og pent i skogen, terrenget endrer seg voldsomt. Det blir positivt for hestene flere vekster kommer fram til våren og de får mer å beite, så blir det nok litt mer vind når den tunge granskogen er borte.
Torsdag 5 november
Så laver snøen ned og har lagt et fint dekke med snø overalt og det er vakkert pent og lyst. Hestene ser ut til å sette pris på det hele nå går de og graver for å finne noe å spise steder som tidligere har vært lite interessante for dem. De er helt sikkert mette ikke lenge siden morgenforingen men instinktene sier nok at de må søke etter mat i snøen. De er heldigvis flinke til å søke i skogen for å finne noe daglige munnfuller med lyng, blader, busker gran og kvist pleier å vente en stund med å gi dem formiddagsmaten da vet jeg de bruker tid i skogen for å søke etter litt ekstra, hvilket er godt for dem.
Så har vi ikke helt sluppet unna svineinfluensaen Eline ringte og sa hun var slapp, trøtt og sliten og hun sover mye, vet ikke helt om det er svineinfluensa, vi får avvente og se hvordan det utvikler seg. Marie kom hjem fra skolen forholdsvis dårlig i går med alle symptomene hun sover enda. Ja foreløpig har det gått på Acontitum og Rhus toxidentron. Bestilte i går Oscillococcinum et homeopatisk middel som anbefales av mange homeopater til Influensa http://homeoinfo.com/06_materia_medica/other/oscillococcinum.php.
Ellers har jeg vel enkeltvis de fleste midler på lager. Da er det bare å være nøye med håndvask hygiene og lignende er glad hun er på rommet sitt foreløpig. Forøvrig laget jeg tidenes suppe i går da det var for mye grønnkål i den til å kalle den tomatsuppe og for mye tomat til at jeg kunne kalle den grønnkålsuppe så ble det influensasuppe. Moset sammen mengder grønnkål, tomat, hvitløk, løk og kokte sammen med div. urter, tja det var ikke godt men skal koke opp i dag mulig den har gjort seg litt av å stå natten over i kjøleskapet.
Snøen laver fortsatt ned og jeg syntes det gjør meg godt er veldig glad i Kong vinter jeg gleder meg til å tråkke opp stier i snøen med hestene. Tok et bilde for å vise hvor fint det er med snøen, men det var ikke lett endte opp med Frøya og Meta sine nyskjerrige muler på kameraet, de lurte vel på om det var Speedi-Beet tid, klarte ikke å knipse et bilde uten mule på kameraet så tok jeg heller bildet etter dagens rasjon med Speedi-beet de er veldig livlige og glade over snøen.
Mandag 2 november
Når jeg ikke skriver så mye om dagene prøver jeg å få til et resymé over helgen. Pål kjører fortsatt tømmer om helga men i går var vi en runde med hestene vi syntes det var på sin plass at Frøya fikk være med på runden igjen, trenger litt trim hun også. Hun er svært opptatt av å beite på tur så hun blir lenge borte men kommer løpende i full fart etter og vrinsker om hun ikke hører eller ser oss. Tenker litt på om det er noe ulv her nå når hun løper løs etter, men vi har ikke hørt om noen på en tid nå. Snakket med en nabo i går som observerte en på vei mot hus og hester men det var noen uker siden. Da er det å håpe det bare er streifere som forhåpentlig er på vei lenger inn i skogen.
Ellers merker vi jo at kveldene blir kortere og kaldere heldigvis er det lite regn, ja sånn rent bortsett fra i dag da som det har pøst ned og det skal det vist gjøre noen dager nå. Hesten blir litt grinete av det, men finner noe møkk i stallen så de finner vel veien inn dit om natten i hvert fall, ser de beiter en del i skogen om dagen finner sikkert ikke så mye, men er glad de går og plukker.
Har startet opp med å gi de probiotika og noe fiber for som gjør at jeg kan skjære ned på dagsrasjonen med gras. Fordel for våre hester, mer om det i dagbok hest og dagbok Frøya
Mandag 26 oktober
Helgen har gått, Pål kjørte fram en del tømmer da vi har leid inn en som hogger for oss om dagen, så helgen må tas i bruk til dette. Så noe lengere ridetur ble det ikke på oss, været var ikke det beste heller men det stopper oss vanligvis ikke fra rideturer.
Eline har vært hjemme og vært på jobb både fredag, lørdag og søndag. Eimund har så vidt jeg vet vært i Trondheim på konsert med Gåte.
Jeg fikk til et par treningsøkter med en ualminnelig blid og glad Vødull som virkelig syntes at både å trave og tølte av gårde alene med meg var gøy. Jeg blir faktisk glad jeg og da når jeg merker at han er det og han utrykker det med en stolt holdning og iver.
Ellers har jeg raspet og vasket noen høver og gnidd inn stråler med Optima ser stor forskjell på høvene når de nå har mer grus å gå på. Undrer meg stadig over at jeg ikke finner sleng på høvene lenger og gir all ære til en hovrøkter som gikk over de i juni. Jeg har i mange år drevet med rasping av sleng på utsiden på en eller flere av hestene.
Frøya fikk jeg vasket der hun har hatt kløe og fortsatt har litt kløe, brukte Optima såpen og gnidde så inn med Optima hudpleie, tror hun syntes det var greit i hvert fall etterpå. Ser ut til at jeg ikke får henne til og like vannet hvilket både moren og Meta gjør. Jeg gjør det riktige for å få spylt, når hun går unna vannstrålen følger etter henne med den til hun stopper og tar så bort strålen, da lærer hun at hun må stoppe opp for å komme unna vannet på den måten får jeg gjort det jeg skal men ser ingen entusiasme for det lunkede vannet. Det er en indikasjon når det gjelder å finne et homeopatisk middel som jeg legger i minnet mitt og tygger så på Sulphur som middel til henne. Akkurat nå får hun Arnica, så vurderer jeg videre etter en pause. Pussig med slike forskjeller moren kan stå og se på meg når jeg står med vannslangen og vanner blomster med et blikk som sier ”spyl meg”.
I dag står soaking av Vødulls høver for tur og skifting av bomull i seperasjon som snart har vokst ut. Bruker forresten deler av en tampong som blir dynket med timian olje før jeg tetter en ren seperasjon med den. Ellers skal jeg sørge for et sunt formiddags måltid til meg selv med mye grønnsaker pleier å wooke de, blåbær spiser jeg hver dag med gryn og youghurt på, jeg er og nøye med inntak av mineraler oljer o.a sunt, det er slik jeg vil beskytte meg mot svineinfluensa, da vaksinen er uaktuell for meg. Andre i huset er og påpasselig med slikt og vi spiser mengder med hvitløk for tiden noen spiser det kanskje litt mer ufrivillig en andre da i saus ol. I går på formiddagen fikk jeg bare enormt lyst på hvitløk og spiste 5 Wasa havre knekke med en fedd på hvert knekkebrød hakket opp og strødd oppå osten sammen med paprika. Anbefales om du liker rå hvitløk.
Fredag 23 oktober
Nå har jeg vært heldig å få sove litt lenger noen dager Pål og Marie tar bilen ned til Kongsvinger sammen. Sove og sove jeg har ligget og dratt meg en liten time ekstra dvs. at jeg har vært oppe rundt 8.00 men det har virkelig vært deilig å ta det litt roligere selv om jeg ikke er typen som liker å ligge så lenge har jeg nyti det i store drag. I dag har det vært behov for sjåfør igjen og jeg har nå kjørt Pål til bussen kl 7.00 og Marie til bussen kl 7.45 og Eline på jobb til kl 9.00 inne på Finnskogen. Det er godt det og da har jeg gjort en verdifull jobb alt.
I dag må jeg nok ta meg grundig av Frøya strever virkelig med å finne nøkkelen til den lille klikken som snur hennes tilstand. Har ikke skrevet så mye om henne i det siste da jeg famler litt, må hele tiden gjøre små justeringer med fôr, homeopatisk middel, og tilførsel av div annet som skal hjelpe magen. I dag har jeg en plan som jeg brukte hele dagen i går på å finne ut av. Nå er hun ikke kjempesyk da hun er både aktiv glad og trivelig, men det er ikke til å komme forbi at hennes imunforsvar har fått en liten knekk og det gir seg utslag i vekslende dårlig mage og eksem.
Så har jeg blitt bedt på en liten tur ned til naboen trivelig avveksling i hverdagen å treffes prate litt om blomster, turer, sopp, og annet som vi damer ofte går og tenker på og engasjerer oss med.
mandag 19 oktober
Tåke og dis ligger lavt nå om morgenen, hestene har fått foret sitt og hundene har vært på do. Jeg har sett på en episode med hundeviskeren, syntes jeg lærer noe hver gang både om hunder og meg selv, et enkelt budskap som har en logisk forklaring. Han jobber etter samme prinsippet vi bruker når vi jobber med hestene, nemlig det å være en flokkleder. Det å studere flokken bli kjent med signaler som brukes dyrene imellom ta disse i bruk og være en autoritetsfigur som er preget av ro og beherskelse, noe å lære og strekke seg mot hver dag. Jeg sliter litt med hundene, det å få de til å gå fot begge to er en utfordring for meg, men kan med letthet få alle hestene til å gå alle fire på rett rekke bak meg.
Denne helgen har Eimund vært hjemme, hvor koselig er ikke det, vi har spist god mat og hygget oss. Han trives og koser seg med sitt daglige og bærer preg av det ingen ting er vel bedre for foreldre å se og høre og skjønne.
Vi har og gjerdet bort en del av hestenes skogareal, da det kommer en mann og hogger litt for oss til uka. Det blir fint å få bort mer av den store tunge granskogen, da blir det lys til all små rogna og annet som sikkert vil trives mer med bedre lys, og vi får et rikere skogsbeite til hestene. Vi har gjerdet inn mer av naboeiendommen så hestene våre får spise litt av daufollet der det er et godt suplement til det foret vi har nå som har en for god kvalitet.
Pål og meg var på en nydelig ridetur på lørdagen, vi er på søken etter nye stier og veier, det er alltid spennende og finne stier å studere kart og finne fram. Lage nye runder i skogen og plutselig være på en kjent sti eller vei er så gøy. Hestene våres går nå over alt, de er kjempetøffe og stødige.
Søndag 11 oktober
Eline har vært hjemme i helgen og brukt tid på en del skolefoto oppgaver. Lørdag var vi tidlig ute og gikk til Storbergtjenna der håpet hun på morgendis og tåke, men i høyden skinte solen.
Hundene var storfornøyde med tidlig tur. Vi stoppet og pratet med en bonde på vei hjem, Eline fikk tatt bilder av noen stuter og vi syntes kanskje at lukt av grasball og møkk var en god opplevelse. Kanskje savner vi alle primærnæringen litt.
Eline jobbet i helgen på Finnskogen ved siden av foto oppgaver.
Søndag var Pål og meg på en ridetur, vi fant noen nye stier, det er alltid spennende. Hestene er friske å ri om dagen. Frøya fulgte ikke med da hun har en tendens til å ligge langt bak og gresse, da det er observert flere ulver i området den senere tid turte vi ikke å ha henne med. Kviger og kalver er funnet døde med tydelige spor av ulveangrep. Har stor medlidenhet med bøndene i området som har kuttet ut sau i skogen, men som nå opplever at ulven angriper storfe også uten å mukke. http://www.glomdalen.no/nyheter/article4646380.ece Sørgelig kan ikke tenke meg noe koseligere en beitende dyr i skogen, hvilken mulighet vi har til å gi husdyr en optimal helse ved å la de streife i skogen hele sommerhalvåret. Sørgelig at vi velger ulven som en kuriositet framfor sunne husdyr, god og sunn mat på norske bord. Fint syntes mange bare vi kan importere kjøtt vi ikke har noe kontroll over produksjonen på. Bare ta en titt på hvordan saueholdet drives i Australia. http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.5195539
Fredag 9 oktober
Pust for livet Hadde tilfeldigvis på kanal Fem i dag og et program der tok for seg pusten og om hvor viktig det er å puste riktig og dypt. Dette fattet min interesse da jeg kjenner at dette er det som er essensielt for meg i min tilstand med ME. Da min hverdag også preges av å gripe dette fattet jeg umidddelbart interesse. Jeg opplever at rideturene er min viktigste brikke til å favne dette med riktig pusting, her gjelder det for meg å sette meg dypt og riktig ned i salen å puste riktig, jeg har brukt utallige timer ved å bevege meg rundt i skogen og kjenne den roen som fyller mitt indre ja hele meg når den dype pusten blir en del av meg og det preger også hesten jeg rir. Eller kanskje det er hestens ro som preger meg. Slik blir vi en slags enhet og en god sirkel er sluttet, så kjenner vi lukter og lyder fra skogen som er en ytterligere positiv forsterkning i sammen med mange flotte synsintrykk.
Marianne Magelsson som var i programmet og delte sine tanker om pusten har skrevet en bok som heter "Pust for livet" har ME
Jeg trodde først jeg hørte om LP or at det handlet om Live Landmarks nye bok, helt til jeg fikk med meg at både gjesping og sukking er godt for kroppen, dette er vel nærmest bannlyst fra LP hold vet jeg har hørt uttalelser om at sukking gir negative responser til kroppen, hvilket jeg aldri helt har skjønt, men nå er det mye om det såkalte Lightnings Prosses jeg ikke forstår da.
jeg ringte jeg umiddelbart flere bokhandlere i flere tettsteder rundt her, for å sjekke om de hadde boken inne, da jeg ringte bokhandelen på tettstedet jeg selv bor ble jeg litt overasket over at de har den inne, gleder meg til å lese denne boken. http://www.pustforlivet.no/
Har laget ny side om Pusen Potin i dag under livet på Venli.
Søndag 4 oktober
Tur med Pål og hestene Nydelig tur i deilig høstvær, litt slik at man kjenner vinden river og rusker. Det var absolutt på tide å kle seg med ull innerst i dag, da holdt vi en helt passe temperatur hele turen. Merker godt at hestene også trives med litt kjøligere vær og vind å jeg tenker på deres opprinelse, de var virkelig friske å ri i dag. Hadde en trivelig kaffepause med deilig turmat.
Vi så lite beitedyr i dag, en del av dem hadde blitt skremt opp av Ulv for noen uker siden og kastet seg i vei ned til folk og hus. Husker jeg rei en tur i det samme område og omtrent til samme tidspunkt som det var observert ulv der og hadde da problemer med å få Meta til å gå hun var virkelig nei i hele kroppen, antok at hun muligens kjente lukten av ulv da.
Vi kledde hestene med reflekser i dag da jegere begynner å innta skogen antakelig bare småviltjakt nå men elgjakta starter vel til uka.
Det var deilig å komme hjem til lukten av fårikål, den kokte vi opp i dag tidlig.
Noen flere bilder på turbilder fra turen.
.
Fredag 2 oktober
Grade stokken viste 6-7 kalde i dag og det spiller ingen rolle da min bedre halvdel er tilbake fra syden.
Det har vært 3 litt spesielle uker jeg er riktignok veldig vant til å være mye alene da han i flere år har hatt jobber langt unna hjemme og ukependlet, men tre hele uker ble i drøyeste laget for meg, men ekstra deilig er det nå å kunne sette pris på hans nærvær og være enda mer takknemlig for at akkurat jeg får tilbringe mye tid med Pål. Psoriasisen hadde gått helt tilbake og huden hans er nå silkemyk og brun.
Nå er det deilig å sitte inne å kjenne vedvarmen og nyte synet av pelargoniene som jeg fikk reddet inn i går kveld de står midt i stuen og venter på solen som nå er i ferd med å bryte seg igjennom morgendisen. Det har så smått begynt å dryppe fra taket og isbelagte bjørker er og i ferd med å miste sin foreløpige nattdrakt og hestene står med breisiden i solen og varmer seg opp. Enda vil vel solen varme mye og godt på dag tid. Observerte i går at værkartet for lørdag viste snøfnugg og jeg kjente en liten glede i magen over det.
Glad var jeg for at nettet som har vært borte nesten en uke har kommet tilbake, deilig for meg å skrive ned tanker og refleksjoner. Det fører meg litt videre setter i sving en prosses som får meg til å tenke framover på skole og alt jeg ønsker å lære. Det er så deilig å kunne plukke fram kunnskap fra nettet og berike mine sanser. Har lagret ned mange refleksjoner om mye, det gir meg utgangspunkter til å søke mer kunnskap og jobbe meg framover.
Til formiddagsmat i dag vil jeg lage en stor grønnsaks wok med mye grønnkål og hvitløk, har gjort det nesten hver dag nå i tre uker og jeg merker det godt på helsen. Hudormene som irriterte på nesen er borte og litt mer energi har jeg kjent, så spiser jeg og en skål med blåbær hver morgen. Mye rart man finner på å skrive slik men liker nå dette å skrive ned små og store hendelser det får en til å sette pris på så mye i livet.
Fredag 26 september
Ja da var det så utrolig deilig å sette seg på hesteryggen igjen nå var det snart 2 uker siden sist av forskjellige grunner. Det skinner jo igjennom her på sidene at jeg har sykdommen ME men liker ikke å fokusere for mye på det. I hverdagen betyr det at jeg er redusert og må hvile mye for å opprettholde dagens gjøremål og for å få gjort de helt nødvendige tingene. Riding står høyt på listen foran rydding, vasking og mye annet huslige ting dette er jeg rett og slett avhengig av for å opprettholde balansen både psykisk og fysisk.
Noen uker nå er min bedre halvdel på en deilig helsetur til syden for å bedre sin psoriasis, og jeg har måttet endret mitt daglige mønster og lagt vekk en del av det jeg pleier å gjøre. Så kom min eldste datter hjem på en liten høstferie og jeg viste at nå hadde jeg hjelp om kreftene ble blåst bort og utmattelsen skulle komme og dominere ytterligere, da var jeg ikke sen om å få meg opp på en hest for en deilig tur. Både Eline og meg hadde glede av å tusle rundt med hestene i skogen og småprate om alt og ingenting, fryktelig hyggelig å høre om hennes liv i Oslo på skole og høre hvordan hun reflekterer over ting og situasjoner hun møter. Så travet vi litt på myk skogsbunn og begge hestene var så villige og lykkelige over å få ut på tur.
Det undret meg å merke hvor mye denne ridningen betyr for meg. Merket at musklene hadde blitt svakere og jeg kjente at jeg strevde med balansen igjen, men ble fort oppvarmet og myk i ryggen. Å suge inn skogens ro og fred gir på en mektig måte sinnsro. Vi traff en stor elg på vår tur i går.
Søndag 13 september
Litt om D vitamin, tur, blåbær og eksem Mange solnytere i familien om dagen viktig å lagre D vitaminer i huden nå før en lang vinter, bildet viser Pysa i solkarmen ikke akkurat så mye UV stråler der men han liker seg også i solen ute. Her litt om nyere forskning og D vitamin http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/211463
I går fikk jeg endelig lagt ut på en ridetur, denne gangen med Meta. Jeg gapet litt for mye, red litt for langt og strevde med å komme meg hjem. Men deilig var det å nyte den deilige høstluften med akkurat passe varme. Endelig har jeg kommet meg ut i solen om dagene for å nyte og sole meg jeg har t.o.m. klart å ligge noen timer i solen her en dag i sjårts og BH, høstsol er bra sommersol blir for varmt for meg.
Har fått tid til å gå grundigere til verks når det gjelder Frøya sin tja sommereksem. Har nesten ikke lyst til å si det høyt, for jeg kan ikke skjønne og begripe hvor det har gått galt vi har pleiet og stelt en eksemhest så hun er frisk og derfor tatt de fleste forhåndregler som vi rår over så langt. Mer om de frustrasjonene nederst på siden Homeopati og hest.
Koser meg med blåbær om dagen alt jeg bare kan, blåbæra er fortsatt så det går å plukke inn litt til daglig bruk. I går var jeg heldig å få noen liter av naboen, det var deilig for jeg har ikke orket og plukke selv de siste dagene.
Nå er det tyttebæra sin tur og den er det mye av, nå er jeg ikke så veldig glad i tyttebær så stresser ikke for å få inn mengder av den, men noen liter må jeg da plukke og putte i fryseren.
Tirsdag 8 september
Morgenen er fortsatt min yndlingstid på døgnet, et par morgener nå har Pål og Marie tatt bilen til jobb og skole. Faste rytmer som slippe inn Pus etter nattens jakt og gi ham mat, lufte hunder som venter på å få tisset og fore hester som står utenfor stuevinduet og venter på mat, og å være sjafør er alle deilige gjøremål som gir meg rytme og fasthet i tilværelsen.
Pleier å få med meg en runde med nyheter om morgenen, nå er det jo spenning rundt valget. Heldigvis krangler de nå på borgelig side hvilket jeg tror mange velgere syntes er dumt og mange vil vel kanskje se de rødgrønne som et mer stabilt alternativ.
Var så fornøyd og ikke så lite stolt når min yngste datter kom hjem med følgende observasjon etter besøk av ungdomsrepresentanter fra de forskjellige partiene på skolen her om dagen, hun syntes det var frastøtende at hovedbudskap til ungdommene fra represnetantene for Frp og Høyre var å formidle at om de kom til makta skulle de sørge for billig sprit til dem. Hvilket lavmål og skivebom, heldigvis finnes det mer tanker i mange ungdommers hue en å bare det å tenke sprit. Det sier søren meg mye om kvaliteten på disse partiene når de går inn på en videregående skole og appellerer til den yngre generasjon med billig sprit, jeg mener det er god grunn for ungdommen til å føle seg fornærmet.
Det er et nydelig høstvær om dagen og hestene blir leid bort på Brenna for å spise der av gammel eng med mye daufoll, hvilket jeg mener er noe av det beste man tilbyr hester, mye av dette graset inneholder riktige og gode bakterier for magen, blandet med grønt er dette god mat for våre firbente.
Vi har fått lagt et stort lass med Grus på deler av utegangsomerådet, hvilket blir bra nå som høst og søle kanskje blir mer gjeldende etter hvert. Naturgrus og ertesingel lyktedes vi ikke å få tak i så det ble sandbefengt grus. Vi skal gruse opp mer men tar litt av gangen. Hestene gir utrykk for større trivsel nå med høstens litt kjøligere og luft.
Tirsdag 1 september
I går ble jeg kjempeglad har fått time på Lillestrømklinikken, det er en klinikk som sammen med den nederlandske legen dr Meirleir kanskje er de som ligger lengst framme mht behandling av sykdommen ME. Jeg trodde det var nærmere et års ventetid hvilket jeg hadde tatt i betraktning da jeg søkte og ble overasket over å ha fått plass bare noen uker etter at jeg sendte henvendelse dit.
Har pratet med mennesker som er på vei til å bli friske av denne behandlingen, det er en behandling som er godt dokumentert og seriøs. http://www.lillestromhelseklinikk.no/mecfs/index.php
Så etter å ha lest litt på nettsiden deres og tatt inn over meg alle informasjonen, ser jeg at dette ikke er mulig for meg på det nåværende tidspunkt. Dette er en privat klinikk og det er priser deretter. Vel håper jeg kan ta blodprøvene i hvert fall så får jeg vite litt om hvordan statusen er i kroppen min. Det er viktig for meg å vite om det er noen aktiv bakterie gruppe i kroppen min som gjør meg så sliten og slapp. Mange med ME har vel tatt de fleste prøver som er å ta her i Norge uten at man finner noe som helst galt. Prøvene som via Lillestrøm helseklinikk går til Belgia blir grundigere undersøkt og testet.
Ja dette er en forsmak på et Fremskrittspartiregjering. Private klinikker koster, og de koster mye. Det gjør vel ikke noe det bare vi får billigere sprit. Sannheten blir vel da flere helseproblemer med deres hasardiøse politikk. Håper virkelig at folk nå før valget kan klare å legge sammen det enkle regnestykket og forstå hvilke konsekvenser Frp sin politikk vil få.
Søndag 30 august
Det er søndag formiddag det er sol som ikke steker og en deilig vind, og det er en god helg. Har vært på to små turer en med Vødull, Pål og hundene i rolig tempo. Så var jeg en runde rundt i skogen på Meta for å se etter sopp, vi tuslet rolig rundt i terrenget mens jeg myset og tittet etter kantarell, Meta fikk spise noen røde som hestene liker veldig godt(ikke Flue sopp).
Jo jeg fant noen kantareller på samme plass jeg for to år siden hadde funnet 2-3 stk. Vi avsluttet turen med en spurt opp en litt lang bakke slik at Meta kunne bli litt sliten.
Søndag formiddag har jeg brukt litt tid til stell og pleie av Vødull og Frøya, litt hovpleie og stell av oppklødde sår og børsting. Etter litt hvile så skal Marie og jeg en ridetur og Pål blir med, med hundene.
Så blir det kjøttkaker med Grønnkålstuing og stekt sopp til middag utpå kvelden. Livet er slett ikke det værste man har.
Bilder fra turen er lagt ut på turbilder i dag.
Fredag 14 august
Blåbærtur Blåbæra står i skogen å bare venter på å bli hentet inn. I går var jeg på tur med naboen og vi fant en hel del. Greit å ha med en nabo som sørget både for mat og kaffe(det hadde jeg glemt), ikke minst er det utrolig hyggelig å gå slik i blåbærlyngen å skravle litt. Så myset vi litt etter sopp, vi så noen små kantareller og aner at det snart blir flere. Jeg er lite kjent med sopp og soppplukking men kantareller kan jeg klare å forstå å plukke inn. Så lærer jeg litt da, regner med det blir mye sopp i år etter all nedbøren. Hestene elsker også sopp de spiser og koser seg med noen røde, jeg ser de ikke blir syke av, så da er det nok ikke flue sopp. Første gang jeg så de spiste en slik var jeg langt nede i halsen på en av de og prøvde å få den opp. I dag lyser nå sola opp og det var rett kaldt ute i dag tidlig, må inrømme at jeg liker slike klare kalde morgener. I dag skal jeg til en homeopat å få litt hjelp med å finne rett middel som kan passe til meg nå.
Mandag 10 august
Jeg er så glad når helgen har gått og jeg har fått med meg noen rike turopplevelser. Lørdagen var Pål og meg på en liten padletur. Planen er å bli litt kjent i vassdragene rundt her og fine gode padlesteder så vi senere kan ha med noen flere på tur vi har jo to kanoer. Vi var på Rotna og padlet nordover, fin tur. Ligger bilder og resymé fra kano turen på turmemoarer og turbilder.
Søndagen tok vi en runde med hestene over Storberget i mildt regnvær, det føles egentlig bare godt syntes jeg. Litt vanskelig å ri fra så mye blåbær som står omkring, vi får prøve å ta en tur litt senere i uka å høste inn litt mer. Tenker som så at årets blåbær er det beste tiltaket mot høstens influensaer med eller uten svin.
Hestene har nå beitet ned det meste hos oss og i Esters hage, så i ettermiddag skal vi bort å gjerde inn hos en annen nabo. Foret vi har i låven nå som vi supplerer med skogsbeiting er i det kraftigste laget, og lillemor har blitt i ulage i magen som ser ut til å påvirke hele hennes immunsystem. Hun har begynt på en kur med et homeopatisk middel, som jeg vil gå nærmere inn på under homeopatiske refleksjoner senere.
Eline er i farta og pakker, hun flytter snart til Oslo. Pysa ser ut til å ane noe for han tusler etter henne hele tiden og ser litt trist ut. Det har seg vel slik at de står hverandre ganske nær, det var jo Eline som brakte ham til oss. Vi ser henne nok i helgene å da bli gleden stor.
Tirsdag 28 juli
En dag med barn og hest En nydelig dag med koselig besøk. Tre søte jenter med mammaen sin var på besøk for å ri og oppleve hestene. Det er en veldig fint og innimellom å få mulighet til å gi hestene en positiv opplevelse av barn, vi bruker tid til prat og kos rundt dem og rir etterpå. Disse jentene som var her i dag visste om det å være rolig og sindige sammen med dyr.
Jeg liker når hesten kommer fram med ørene framover og bare vil være der, vi er veldig nøye på det å ikke gi håndmat, vi slipper da at de maser eller klyper. Vi pleier heller ikke å la hestene få stå å klø seg på oss, det var derfor fint å se at de ikke var voldsomme med hodene og dyttet jentene for å klø seg. Et hestehode er ganske tungt. Faktisk var jeg veldig fornøyd med hestenes rolige framtreden. Været var og fantastisk vi tok oss tid til en vaffelpause og kaffe.
Vi ble beriket av dette besøket, og gleder oss til de kommer igjen.
Det ligger flere bilder under om du trykker deg fram til Hest og barn, under Hestene på Venli
Fredag 24 juli
En merkverdig opplevelse og en ny innflytter på Åsen
Utpå kvelden når Pål og jeg kom ut av skogen etter å gått tur med hundene og Vødull, så vi en mann med en stor dunk på andre siden av veien, der hvor alle stier og veier krysses. Undret oss litt over dette og da vi nærmet oss utbrøt han det er en hoggorm her som for å varsle oss. Jeg skvatt til bare ved ordet dumme meg, så var det altså ikke helt slik jeg trodde, ormefritt her vi i flere år nå har gått tur med hundene. Jeg var så glad for hver sommer som har gått nå uten å observere noen orm akkurat her, ja jeg hadde faktisk senket skuldrene og slappet av. Vi nærmet oss denne mannen som vi ikke hadde sett i området tidligere, dialekten røpet at han ikke var herifra. Den er helt svart sa han og mente å ha lest at det er en pigmentfeil, ja det kan så være. Jeg viste at det fantes helt svarte hoggormer, det står bilde av en i pattedyr boken min som ligger på hytta. Jeg har og sett en helt svart tidligere, det er veldig lenge siden en gang jeg var med min mor og far på tyttebærtur i Østmarka. Jeg var veldig liten men spor av denne turen sitter igjen i hodet mitt, det ene jeg husker er at pappa løftet meg opp for å vise meg en av de mange ormene de så på turen denne dagen, den lå der helt sammenkveilet og var sort og skummel. Så satte de meg på en tue da de skulle plukke bær, der satt jeg da omhyllet av ormer, ja jeg var det i virkeligheten for mamma og pappa så mange den dagen mange flere en den ene jeg fikk se, jeg næret nok denne stemningen fra denne turen ormene de så stemningen av frykt hver gang de så en og ikke sa noe til meg, det holdt vel kanskje med min reaksjon på denne ene de lot meg se.
Vel nå skulle jeg få se en svart hoggorm og gjenkalle minne fra denne dagen i barndommen, må innrømme at jeg har hatt et hemmelig ønske om å møte en slik en igjen. Den lå der sammenkveilet akkurat slik min sorte orm fra barndommen gjorde. Det var helt tydelig en hoggorm ganske stor var den også vil tippe en 60 cm.
Vi skjønte ikke helt sammenhengen, men etter hvert fortalte han at han hadde funnet den oppi en bekk 60 m fra det nyinnkjøpte småbruket sitt og at det var den første ormen han hadde sett. Han ville fjerne den fra eiendommen sin, ja da valgte han altså å kjøre den 5-6 km forbi skog, skog og skog, for å plassere den i et tur område i nærheten av bebyggelse ca 100 m til hus i flere retninger et sted hvor veier og stier møtes ca midt på Brennaveien. Ja jeg tror nå denne lille tassen hadde hatt det bedre et annet sted en på disse tørre moene her. Før vi rakk å be ham kanskje revurdere sitt ormeslipp akkurat her, å finne en bedre plass å frakte denne tassen hadde ormen som vi valgte å kalle vestlandsfanden funnet veien ned under en tømmerlunne, og blitt en ny inflytter på Åsen.
Nå lever han vel der under tømmeret, han vil ha en lang vei for å finne vann. Kanskje vil den søke nedover i terrenget da vil han kanskje finne en bekk etter en stund, men jeg tror nå den vil forbli der i nærheten av tømmerlunnen.
Onsdag 22 juli
Det var deilig å våkne til solen som tittet inn på soveromsvinduet. I dag må jeg se å få vasket noen klær da det ser ut til å bli tørkevær, det har hopet seg litt opp.
Ser fra vinduet at hestene ligger å nyter solen under bjørketrærne, deilig for de og med sol nå etter mange dager med regn. Gleder meg til å ut å se i hagen står så mange knupper nå å bare lengter etter å blomstre opp mot solen. Det er stille med hundene nå, det har vært løpetid på Maya. Pysa snuser så tålmodig og sjekker Mayas tilstand i måneder før løpetiden. Så blir det et par dager som blir ganske frustrerende for ham hvor han nesten ikke får se henne og han sprer de fine arveanlegga utover et pledd som han lager til en ball. De er sammen det meste av perioden for Maya har skjønt at ikke Pysa får ri når vi sier fra om det, hennes instinkt på å holde orden på ting ser da ut til å overstyre seksualdriften hennes, og hun holder ham vekk. Ligger noen bilder nederst på siden til Maya og Pysa som ilustrerer dette. Pysa kommer fort til seg selv og finner tilbake til andre aktiviteter i livet når det ikke lenger er så berusende lukt der bak hos Maya. Vi har til tider vurdert å kasterere han, men med en topp på 4-6 litt plagsome dager i året og ellers så har han ingen slike opphengte sexgreier som hannhunder ofte kan henge litt fast i, så tror jeg vi berger med Pysa som hannhund. Så er det så veldig mye jeg skulle ha skrevet om som har vært så hyggelig i det siste. Før helgen hadde jeg besøk av min kusine som jeg ikke har truffet så mye før, så var vi og besøkte henne og mannen på deres feriested som ikke er mer en 45 min kjøring fra oss. Det er så deilig å treffe familie og merke og observere familielikheter. Så føler man at man kjenner hverandre selv om man ikke har vært sammen så mye, merkelig det der. Så har jeg lenge ønsket å be med noen damer på ridetur som jeg vet har noe erfaring med hest, og her om dagen hadde jeg med ei som satte pris på å få være med. Ser ut til at jeg må finne en anvendelse for Meta på den måten nå før skole og andre aktiviteter setter fart for jentene mine. Så slipper jeg kanskje å sette Meta bort på for eller selge henne. Noe av målet mitt framover innebærer jo hestene og det er leit å måtte selge en så grei og trivelig hest som Meta. Så er det jo kjempetrivelig for meg å bli mer kjent med folk og ha litt selskap når jeg rir rundt i skogen. Så har jeg veldig lyst til å fortelle om all den deilige blåbæra som finnes i skogen, av en aller annen grunn gjør det meg så glad å se at risene står fulle av bær, tror jeg må spare mine begeistrede skriverier om blåbær til en dag senere, så kan jeg ta bilde av et ris å legge inn så får dere se.
Mandag 13 juli
Etter mange dager med regn, kan man nesten se hvordan plantene vokser når solen titter fram, ugraset er og ivrig etter å strekke seg mot solen, Har vært en liten runde å luket litt. Er så fornøyd over å ha fått sådd og plantet ut noen planter til rett tid tidliger i vår/sommer og kan nyte det nå. Middagsblomstene eller solblomstene om du vil lyser opp foran huset, Grønnkålen begynner å få litt størrelse og vi har begynt å spise av den, hakker opp og putter av den i det meste. Enga med urtegraset som vi ikke fikk sådd før for kort tid siden spirer godt og vokser. Frøya så sliten ut i dag, hun sto litt tafatt nede ved stallen mens de andre gikk og beitet, fant det så underlig at jeg valgte å ta temperaturen på henne, den var normal. Kanskje hun kan være litt støl etter turen i går, tenker jeg vil gi henne en liten dose med Arnica. Pål og meg var på tur med hestene i går, har skrevet om turen på turmemoarer og lagt inn noen bilder på turbilder, en koselig tur som ble litt lenger enn vi tenkte.
Tirsdag 7 juli
Pål har ferie denne uken, i går var vi en tur til Oslo for å se på de to hyblene Eline har fått. Det ble et vanskelig valg, men tror hun klarte å bestemme seg for en av dem innen kvelden var omme. Det ble en hvor hun har gangavstand til skolen. Eimund kom hjem sent på kvelden, eller tidlig på natten, han kom fra Danmark sliten og oppspilt på en gang, det hadde vært en trivelig festival. Han prøvde å formidle for meg hvor mange det var på festivalen, ved å vise meg noen bilder, det var til å bli helt svimmel av og aldri i verden om jeg hadde begitt meg inn i en slik folkemengde. Så er ikke jeg så ung og vågal lenger heller da. Jeg trives nok best i skogens fred og ro med en hest.
Marie sto opp nå hun skal lage ferdig en marsipankake, et bestillingsverk, en søt liten kake pyntet med små søte blomster og jordebærmarsipan. Vi var innom Paals og kjøpte noen kg marsipan til henne i går, noen kakebokser og brett. Fint at hun får bake for noen innimellom, for det finnes grenser for hva vi kan spise av marsipankake på en husstand. Så skal hun på jobb på Finnskogen etterpå. Begge jentene trives godt med å jobbe der inne.
Ellers er det meldt regn men tenkte å finne fram regntøy og ikke la regnet hindre meg i en ridetur. Det gjorde nemlig varmen, vel vi tok noen dager kvelden til hjelp. Jeg trives med at det er kjøligere igjen kjenner jeg får litt mer energi da.
Så går jeg på B12 ukentlig håper på den måten jeg kan få energi til
en del sommeraktiviteter. Det blir andre uken nå jeg skal prøve dette og er litt spent.
Tirsdag 24 juni
St.Hans og vi feiret i går bursdag, damen som ble født for et år siden på årets lyseste dag. Frøya fikk ikke noe kake, men fikk masse oppmerksomhet og vi tok bilder av henne.
Siden vi først var i gang ble det også bilde av Djasn og en vakker ung dame i nydelig kjole. Et ordentlig Viking inspirert bilde på en ekte Vikinghest. Ja for det er Islandshesten som er den ekte Vikinghesten. Det er ikke kommet noen annen rase til Island de siste 800 år derfor kan vi med sikkerhet si at dette er den hesten som Vikingene tok med til Øya. Et spennende aspekt ved denne rasen.
Ellers fyret vi bål i tønna og grillet og spiste god mat og nøyt den nydelige sommerkvelden. Da Eline i nydelig kjole på Djasn for av gårde med kameraet og pappaen for å fotografere i kveldsolen, for jeg opp på loftet og fant en av mine gamle flagrende gevanter og satte meg på Meta og red etter, tenkte de måtte ha med husfruen også, dessverre ble ikke de bildene like elegante. Da både hesten og damen var av en litt annen kaliber, litt mindre grasiøse kan man si, men gøy var det. Da vi la oss om kvelden kunne vi høre bjeller, en del ungdyr var flyttet til naboeiendommen. Det er like koselig hvert år å ligge om kvelden og høre bjellene til dyr som beiter. Et vakkert spill som jeg syntes høre hjemme i sommernatten.
legger ut flere bilder under bilder hest
Mandag 22 juni
Dagene går og snart er en lei influensa i ferd med å slippe taket. Nå er det bare Marie og meg som sliter litt, Vi har kommmet til den delen hvor hosten og stemmen har gjort seg gjeldene. Nå om dagen høres vi ut som to innrøkte Petterøs damer, med grov stemme og en bjeffende røykhoste. I dag håper jeg at jeg får litt overskudd til en ridetur, føler ikke at ting er som det skal før jeg får meg en tur om dagen, liten eller lang. Er fornøyd over hva jeg har fått gjort i hagen, så langt. Føler ikke at jeg må stresse med den, har bestemt meg for at det skal være kos og et prosjekt jeg skal bruke lang tid på. Tanker og planer kommer ikke på et øyeblikk, det er noe som trenger litt tid for å modnes fram, da er det godt å ikke gjøre alt ferdig på en gang. Ellers så skriver jeg vel litt og legger inn bilder på hagesiden etterhvert. Eimund reiste på festival i går, først til Hove så skal han til Danmark, er vel Roskildefestivalen det. Så kommer han hjem en tur etter det. Ellers skal han jobbe en del, det skal jentene også. Pål tar bare en uke ferie i år, det klaffet med den uken Eimund skal hjem.
Lørdag 13 juni
I dag fikk jeg meg et skikkelig støkk, gikk inn på lokalavisen på nett for stedet vi bodde før, skulle vise min datter et bilde av ei ung jente hun kjenner som jeg så for noen dager siden. Der sto jammen et bilde av meg på framsiden, hvordan det nå har seg. Dette må jo være snakk om et spøkelse for nå er det vel 2 1/2 år siden vi bodde der. Ja ja koselig for de at de har noen bilder av en utslitt bonde i arkivet sitt. http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4395558.ece
Her er nyheten som ble skrevet rett før vi flyttet. http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article2252492.ece
Tirsdag 10 juni
På bildet er jeg i mitt rette element, en slik opplevelse nytes med store drag.
Dagene går og jeg har lite skrevet i det siste. Jeg pusler i min hage og rir med jentene på tur. I går fant Eline ut når vi skulle av gårde med hoppene at Vødull kunne jo også få være med. Hvorfor vi ikke har gjort det før vet ikke jeg for noe mer eksemplarisk leiehest har ikke jeg opplevd. Han var så fornøyd over å få være med og fulgte Eline og Djasn så fint . Føllet gikk med Meta og meg, den tid hun ikke løp løs hvilket hun gjør mye når hun er med. Da spiser hun alt hun finner av gras og busker og kommer løpende etter i en sabla fart, god intervall trening som gir henne mye muskler.
Vi utvider stadig turene og med en liten pause så henger jeg med og er så fornøyd for det.
Søndag fikk jeg plantet ut Grønnkål ca 50-60 planter og jeg fikk plantet ut en hel del ringblomst. I går fikk jeg ut en lang rekke med kornblomst. Elsker å ha lange rekker med blomster å kunne plukke store buketter om sommeren. Rundt huset i bedene pusler jeg og tar litt og litt, det skal jo være kos og ikke stress og jobb dette her. Hm sa jeg virkelig det da må jeg ha kommet meg et skritt framover.
Jeg har undersøkt muligheten for å kunne begynne på skole snart. Jeg vet nå at det beste vil være å starte opp på Arcanum skolen i Sverige, der kan jeg utdanne meg generelt innen klassisk homeopati slik at når jeg er ferdig kan jeg også jobbe med mennesker om jeg ønsker det. Jeg blir ikke begrenset til bare kunne jobbe med dyr.
Skolen er den eldste i Skandinavia og det sier noe om tyngden i utdannelsen tror jeg. Ble kjempeglad over at jeg kan starte uten noe mer tileggs utdannelse, for det så jeg ikke rå med. Nå må jeg ha en prat med legen og Nav så får jeg høre hva de sier, så må livet leves forsiktig framover så jeg ikke får noen nedturer.
La inn et skriveri om Metas behandlingsforløp med homeopati for eksemen, det er samlede verker fra mine mapper som jeg har samlet over år og som jeg har sydd sammen til et skriv slik at det blir forståelig håper jeg, illustrert med bilder. Det finner du her
under eksemhest
Onsdag 29 mai
Jeg våknet kl 6.30 av et vrinsk, jeg hørte med en gang at dette var et sladre vrinsk som fortalte meg at noen er på utsiden av gjerdet. Av erfaring viste jeg dette dreide seg om matvrakene, nemlig Djasn og Frøya og av erfaring vet jeg at Meta ikke liker at ting ikke er på plass eller slik det skal være.
Tittet ut vinduet riktig nok der sto Meta og Vødull opprørte over at ting ikke var helt som det pleier de strakk hals og tittet over mot andre siden av skogen hvor jeg skjønte de to andre måtte være. Da var det bare å labbe ut, la litt for til de to andre i foringshekken som de overhodet ikke hadde tid til å ense engang, nei de skulle være med å fange hest(antakelig håpet de vel på at jeg ville slippe de utpå graset også) Djasn ble hentet og som takk for sladringen kastet hun seg over nakken til Meta som måtte rømme. Frøya kom og trippende glad og lykkelig over å ha fått noen munnfuller med gras. Så bar det hjem igjen til foring, jeg fikk skyss med Vødull igjennom skogen hjem, han gikk bakerst i ei rekke som jeg syntes blir lang nå. En sånn stund er bare noe man må gripe når den er der, en tidlig morgen på hesteryggen, luften kjennes herlig kjølig enda men mye tyder på at dagen vil bli en varm sommerdag, fuglene synger skogen er stille, dagen er ny og uberørt og livet kjennes herlig.
En god dag til dere alle!
Pål's anm: Du skulle kanskje sovet litt lenger på denne FREDAGEN...HELG nå...Onsdag var for to dager siden...
Tirsdag 26 mai
Kappritt Hvor gærn går det ann å bli da, i dag har jeg kapp ridd med min yngste datter jeg på lille Vødull og Marie på Meta. I oppover bakke da, føler meg litt tryggere med det, men fy som det gikk Vødull fornekter seg ikke hans lille konkurranse instinkt slår til for fult når det kommer en hest løpende bak ham, han er helt uslåelig. Vi tok bakken i to vendinger da den ene bootsen til Meta hadde ramlet av første gangen og vi måtte ned igjen. Like ivrige var de andre gangen oppover. Forøvrig en veldig fin oppover bakke fra skytterhusvegen og opp til storberget, ganske bratt ikke for hard en god del grasvekst i vegen og ikke mye sten og grus, perfekt til våre barfote hester. Turen gikk for øvrig over Storberget og ned igjen Pinarhøltet.
Så gikk resten av dagen med til å hvile på sofaen, men hva gjør vel det jeg har hatt to flotte ride opphevelser nå to dager på rad. Været utover dagen innbydde ikke til så mye aktivitet ute allikevel.
Mandag 25 mai
Vårplaner, ridetur og ormefrykt. Dagene går og vi her på Venli har da stadig noe å gjøre om vi vill. Marie er i gang med div. avsluttende prøver både praktisk og skriftlig. Pål trives i nye oppgaver på NAV og ser det som en meningsfylt jobb som han godt kan tenke seg å ha. Eline hun jobber mye nå i to jobber, for å sette av penger til hybel og skole til neste år. Ellers så planlegges div innkjøp til neste års hybeltilværelse. Gardiner, vaffeljern, hånklær ++++. Eimund høre vi fra i ny og ne, han har og drevet med innlevering av skoleoppgaver og venter nå bare på en avsluttedne oppgave for i år, den muntlige delen tror jeg.
Jeg jobber med noe skriverier om islandshesten som jeg vil legge inn her på siden om jeg blir fornøyd med det. Leser litt om historie og hvilken kår de har levd under, interessant å se hva som har formet denne rasen. Så går noe tid med til bl.a rideturer og turer i skogen med hunder, og div småting som faller på når man bor på et småbruk. Kjøpte Grønnkål i går og skal sette den ut til helgen, vi må kjøre litt jordfres på stykket først. Da skal ringblomster også ut, så venter vi på at jordene vi skal så eng på blir tørre nok til å utpå med traktor. En nabo skulle komme med noe godt kompostert grisemøkk til oss og det meste av hestemøkken vår har vi lagt ut på jordene så får håpe det holder med gjødse, i tilegg må det nok ut litt kalk der. Ja det var helgen det. Eline og meg var på en koselig ridetur i går, som endte litt strabasiøst. Vi bommet på en sti og havnet i et veldig ukurant terreng å måtte gå lang omvei for å finne veien hjem. Så surret Djasn bena inn i en piggtråd, heldig at vi har stødige og rolige hester, for det krevdes for å få bena ut uten at tråden skulle skade. Så så vi en orm Eline så den først og varslet sin hysteriske mamma om ormen som krysset veien. Det er helt okey med orm bare jeg vet om den, da kan jeg faktisk se på den med stor interesse. Hestene viste ingen frykt for dette dyret som ålet seg foran dem på veien. Jeg er en ekspert på omerådet ihvertfall sett i forhold til hvor redd jeg er for de, kan som regel fort se om det er en hoggorm eller buorm, denne gangen var jeg ikke sikker, turte ikke å gå så nærme med hesten. Den var litt glattere en hoggormen(Vipera berus) som ofte er litt matt. Så ikke de typiske hvite merkene ved nakken som er typisk for buormen(Natrix natrix), men de kan jo også være litt gråaktige. Det var helt sikkert ikke noen stålorm til det var den litt for grasiøs og lang. Den hadde kanskje akkurat gått ut av sitt gamle skinn for den glinset litt. Vel det kunne kanskje være en annen snok art en buormen så kanskje noen antydninger til prikker på den, nå får jeg komme meg ut av disse ormereflekseksjonene for nå har jeg oppnådd en slags frykt i kroppen bare ved å skrive litt om det slik at jeg faktisk føler det ubehagelig å ha bena på gulvet. Måtte jo bare briefe litt med de latinske navna på orm som jeg har kunnet siden jeg var ganske liten. Har alltid hatt et slikt tosidig forhold til disse dyrene les og lær, hyl og løp. Frykten tar meg som regel, i fjor møtte jeg en hoggorm like ved bilen etter å ha gått en liten tur, da jeg ville starte å kjøre var jeg så sjeiki og i ubalanse etter møte med ormen at jeg startet bilen og rygget rett i ei grøft som endte med at min mann måtte få meg opp med traktor. Jammen ikke rart jeg liker meg best til hest.
Tirsdag 19 mai
Gråværsdag med solgløtt, helt okey for meg. Har fått et nytt program til hjemmesiden og har hygget meg med å forandre litt på layouten. Valgte to farger jeg liker og tittet ned på meg selv og observerer at jeg har en gråbrun bukse og grønn overdel omtrent i samme nyansene som sidene. Pussig da må jeg være i den brungrønne sværen akkurat nå. Fargevalg er absolutt forskjellige til forskjellige faser i livet, lurer litt på hva det er som styrer dette, jeg er simpelthen i disse grønn og gråbrune fargene rent mentalt også, tror jeg. Eller at jeg helt ubevist opplever at disse fargene gjør meg godt, tar en titt rundt i stua å ser den samme tendensen der.
Har fått plantet den grønne Abrodden jeg kjøpte om torsdagen i den gråbrune jorden, etter å ha tenkt over dette nå i flere dager ble jeg enig med meg selv om at den skal stå i blomsterbedet foran huset i lag med noen andre urter løpstikke og Fransk Estragon, kan være fint med noen grønne planter i lag med blomster. Skulle gjerne ha puttet den i urtebedet og men til neste år kan jeg dele den og putte den andre halve dit.
Fy søren som ting ordner seg fortiden, i dag fikk Eline beskjed om at hun hadde fått hybel i Oslo og da letter jo mange bekymringer. Ganske nær til skolen hun skal gå også.
Marie sluttet tidlig i dag og hun og en venninne var på lang tur med Meta og Vødull, helt deilig syntes jeg, både for jenter og hester.
Søndag 17 mai
En nydelig 17mai, med et akkurat passe nydelig vær. Vi startet dagen med en tur med hundene og Vødull. En koselig prat med mine foreldre og bror hadde jeg så, en god tradisjon på 17mai. Mine foreldre var pyntet og på vei til 17mai feiring, blide og fornøyde over været og glade for å gå ned å se på toget og feire. Broren min og kona var i likhet med oss på vei til skogs. Jentene reiste på jobb som vanlig utpå dagen de trives godt med å jobbe denne dagen det har de gjort de siste årene. Mange som velger å spise ute en slik dag så de hadde fult opp å gjøre. Vår sønn var og på jobb han fulgte brukere på 17mai feiring.
Utpå dagen dro Pål og meg på tur med hestene til Storberget hvor vi rastet og hvilte før nedstigningen. Hestene la seg rett ut i lyngen etter å ha spist og nappet litt i den, de så ut til å trives godt. Frøya løper meste av turen løs ved siden av og har mye nytt å oppdage og litt gress å beite, egentlig blir turen minst dobbelt så lang for henne.
Vi ordnet grillen ferdig til jentene kom hjem og spiste litt kylling og salat utpå kvelden.
Nå har det blitt fred og ro med hestene igjen, Meta ser ut til å godta at hun må ligge under Djasn i rang, men hun klarte å plassere Vødull under seg. Da ser jeg situasjonen er slik den var før hun dro fra oss i vinter.
Torsdag 14 mars
Bortovervær og blomsterauksjon Var akkurat på vei ut med hundene på morgenen og hadde satt mine små planter ut for at de skulle få lys, gav hesten hver sin bøtte med noen urter og mineraler. Plutselig fra nord/øst kom en kraftig vind som rev bøttene fra hestene så de havnet på andre siden av gjerdet, store hagel kuler datt ned etter først å ha gått igjennom luften vannrett. Plantene måtte bæres inn igjen hundene og jeg forskjøv turplanene litt, hestene ble veldig forvirret over at alt det gode ble borte og haggelen som kom de stilte seg tett sammen. Merkelig å se hvordan Djasn og Vødull jobbet med å få føllet til å stå i mellom seg. Som blåst bort var også rang markeringen,Meta fikk stå en liten meter i fra Vødull. Så like fort som været kom ble det borte og solen tittet fram. Så var det ut med planter nye bøtter med mineraler og urter før turen med hundene.
Var på blomsterauksjon som bygdekvinnene har hvert år, veldig hyggelig, mange har med litt av det de har drevet fram av sommerens sommerblomster eller det de har gravd opp av skatter fra sine hager. Jeg ble så glad over å komme hjem med en Abrodd, den har jeg hatt i hage før og likte godt utseende og duften til denne planten. Ellers så fikk jeg med meg noen planter av Zinnia en fin Georgine som jeg egentlig ikke vet hva slags farge har, men av en eller annen merkelig grunn så ser jeg for meg at den er slik ordentlig rød. En stk av den gammle stauden Kyss meg over gjerdet Polygonum Orientale havnet og i min kasse.
Mandag 11 mai
Morgentur med hundene og vårsuppe En god start på dagen for meg blir det når jeg kjenner den kalde friske luften ute. Da stiger mitt energi nivå en hel del. Det er et nydelig vær, solen skinner, fuglene synger og vinden tørker opp etter nattens haggleskur. Jeg fikk endelig til å gå med hundene, har gått runde C (hvilket er bra opptrening av kapasitet) og laget en nydelig suppe når jeg kom hjem igjen. Vårsuppe inspirert av den flotte morgenen:3 never med smånesle 2-3 blad med kvann gis et lite oppkok rører så 1ss med spelt mel i vann og tilsetter dette sammen med: 4 stk vårløk et blad løpstikke raspet sellerirot 1 stk grønnsaksbuljong 1 liten klype sjøsalt 1 dæsj med fløte avsluttet med å strø over litt gressløk og russisk estragon, spiste den med kokt egg og rugsprø med meierismør Regner med at jeg holder hele uken nå.
Det går forsåvidt bedre med hestene, selv om damene ikke helt har funnet tonen. Djasn liker ikke oppsynet på Meta som på sin side ikke ser ut til å ville underordne seg i hirearkiet her. Har studert de nøye nå å jeg ser tydelig alle de små signalene Meta gir som nok provoserer. Skal hun spise med de andre må hun nok godta at Djasn er sjefen, for noe annet vil hun nok ikke godta.
Onsdag 6 mai
Endringer og nye rytmer. Fra tre til fire hester førte med seg en del endringer i den daglige rytmen. For at jeg skal klare det vi alle nødt til å finne en god rytme på dagen. Eline har kommet inn med en øket interesse for hestene og avhjelper. Mye tid har gått med på å dele hestene på et fornuftig sett i innhegningen. Da tenker jeg hovedsaklig på å bryte vaner og mønster for de slik at de tre som har gått sammen de siste fire mnd må bryte litt opp i det, og ikke la Meta være utenfor. Dette fører til at jeg deler de opp forskjellig til litt forskjellige tider. Det har jeg fått til slik at det blir en god rytme for meg. Vødull er ikke lenger streng med Meta når de er alene men han sier ifra med en veldig kneisen holdning at hun skal ikke bare komme her og komme her. Djasn kan gå med Meta når jeg er rundt men så fort jeg går inn sitter tenna hennes i ryggen på Meta som har fått et stort sår der, så da må de nok være skilt for det meste inntil videre, nå håper jeg på teorien min om at det er den brunstige Meta som Djasn reagerer på og at det roer seg ned etterhvert. Litt tid og krefter har gått med til dette, men vi har hatt mange hyggelige stunder på tur, der også litt etter oppdelingsmetoden slik at vi tar ut to og to men også alle tre eller en og en. Det var fint å se Djasn og Meta beitet side om side i en skråning i skogen søndag på tur uten å se noen form for bråk. Det med å skape situasjoner som er gode og gi de mulighet til andre vaner enn de som er negative når alle tre går sammen her hjemme, syntes jeg virker fornuftig. Kanskje styrer jeg for mye med dette vil mange si men jeg kan bare ikke slippe de sammen å la det stå til, det blir for rått og for mange sår på ryggen til Meta, mener det er forunftig å ta det litt og litt. Slik har jeg nå tenkt så langt så får vi se hva som skjer. Lærer jo litt av dette også.
Det artige er at Frøya som for lengs har skjønt at det ikke går strøm igjennom trådene som skiller de fra hverandre spretter under og er litt både her og der og tilfører både de og seg selv akkurat det hun ønsker. Erter litt på Vødull, klør litt med Meta og drikker litt melk hos Djasn(mamma).
Søndag 3 mai
Det var en deilig søndag morgen å våkne til , alt var stille og fredlig foruten en livlig fuglesang. Hestene står på hver sin plass og myser mot meg fulle av undring når jeg kommer ut. Valgte å dele opp litt og satte alle hver for seg i går kveld så kan de tenke over sine hyss. Meta ligger i sanden med føllet som har funnet ut at skillene ikke er strømførende. Djasn ligger i halmen og Vødull står på grusen ved stallen. De får hver sin høydott og den deilige lyden av hest som tygger høy blander seg med fuglesangen. Det er deilig å kjølig slik om morgenen enda, det liker jeg godt. Hva dagen vil bring vet jeg enda ikke, men noe med hest og hund blir det helt sikkert. Det er helt tydelig at Frøya setter pris på at Meta er hjemme igjen. Meta er brunstig å det kan antakelig være grunnen til at Djasn ikke helt har klart å godta henne enda. At Vødull har problemer med det, er som jeg forventet. Legger inn noen flere bilder av hestene nå i mai og lagt de på bilder hester.
Lørdag 2 mai
Jeg våknet kl 5 av hester som kvein og løp tulllinger, da hadde min mann vært ute i 2 tiden og stagget de litt. Saken er den at i går fikk vi Meta hjem med styrket selvtillit etter å ha vært sjef på en plass med flere store hester. Det ble en del jaging i går da hun kom, men da jeg foret kunne de stå rimelig nære hverandre å spise. Føllet slapp etter hvert forbi Vødull og bort til Meta,han var svært ivrig etter å samle Djasn og henne og avskjære de fra Meta. jeg trodde at det hele var i ferd med å roe seg, men Meta må nok ha gitt utrykk for at hun ønsker å stige i rang for da jeg kom ut i dag tidlig var det full rulle de to andre jaget Meta. Jeg valgte å innhente Vødull og plasserte ham i stallen, jeg la nå ut noe for men det var ikke interessant. Nå var det klart for neste runde i skogen, det gikk fort Djasn jaget Meta rundt føllet fulgte litt forvirret etter. Jeg hørte hestehovene vrinskingen og kvister som knakk, valgte å legge meg da det ble litt stille, og sovnet på litt igjen.
Våknet så kl 7 da hadde de jage runden her nær til husa så fra vinduet at de løp bak huset til sandområdet og tenkte at der er for smått for to hester som kranglet. Det ble nå stille og jeg sto nå opp da denne plutselige stillheten uroet meg. De var ikke lenger bak huset, kampen hadde vært så voldsom at gjerder og stolper lå strødd og på plenen foran huset sto det nå tre damer og graset rolig ganske nærme hverandre hm.. hva litt nytt gras kan gjøre.
Nå etter at jeg slapp Vødull ut ble det igjen en runde med løping hvinig, og kvister som knakk. I skrivende stund ser jeg at alle er tilbake og det ser rimelig rolig ut. Jeg får ut å fore Meta litt inne i stallen da hun ikke fikk noe av det siste jeg la ut til dem.
Litt lenger utpå dagen trakk vi følgende konklusjon: NÅ ER DET NOK de andre hesten har nå signalisert til Meta at hun ikke er sjef, Meta har ikke gjort noe annet en å rømme så langt jeg har sett. Så heretter griper Pål eller meg inn og gir reaksjon på et hvert urimelig framstøt mot Meta. Faktisk ser det ut til å hjelpe. Foret de 3 m fra hverandre i sta Meta på ene siden og de tre andre på andre siden satte meg midt imellom med longerings pisken og snappet den i bakken hver gang noe liknet på et framstøt. Nå står eller ligger de alle 4 og sover i en god klynge, Meta litt lenger unna men ikke mange metrene, så får håpe det nå går seg til. De er rimelig trøtte og slitene nå, det er jeg også.
Torsdag 30 april
I dag har jeg lagt inn et innlegg jeg har skrevet om forfangen hest og lagt inn på siden
Homeopati og hest
Mandag 27 april
Det er en stund siden jeg har skrevet litt, til det er det bare å si innimellom stopper det litt opp, men jeg er bare til ladning. I dag synger fuglene helt aldeles nydelig, det er helt umulig å ikke la seg rive med i vårens sprudlende aktivitet der ute. Hundene og jeg har vært på tur på morgenkvisten og nøt den tidlige morgenstunden i skogen, jeg har bært ut i solen noen av mine sådde planter så de får mer lys og litt herding.
Hadde så et plutselig behov for røde linser i dag, så valgte å lage en vår-versjon av Linsecurrey til formiddagsmat dvs. foruten det vanlige som stekt løk, hvitløk, og chili med linser og yoghurt så har jeg beriket retten med kvann og mengder med vårløk, dette skulle gi ekstra med energi en vårdag.
Det går litt i hagearbeid om dagene, Pål har plantet en hekk med buskfuru i overkant av et tenkt steinbed steinen er på plass så det er bare å fylle på med blomster, nedenfor skal vi ordne en sitteplass og i nord mot innsynet fra veien er planen å plante en syrin hekk, kommer sikkert til å medele mer på hagesiden om dette.
Eline har kommet inn på Norges kreative fagskole, hun er veldig fornøyd med det. Nå begynner jobben med å få tak i en forholdsvis rimelig hybel. Hun jobber en del om dagen det er godt for hun vil nok trenge litt ekstra penger til skolen.
Pål trives godt i den nye jobben, opplever et godt arbeidsmiljø.
Marie engasjerer seg med kake kunst og bruker litt tid til å trene på å lage vakre figurer, i helgen avanserte hun med å lage en nydelig svane i melis og sirup.
Eimund er glad han er ferdig med en praksis periode oppe på Vigra og har kunnet flytte ned til mer urbane strøk dvs. Lillehammer for ham, med litt uteliv og sosial omgang igjen.
Jeg er glad i livet og gleder meg hver dag til morgenens kaffekopp og ellers det som måtte dukke opp. Her om dagen plantet jeg noen deilige Stemorer i sinkbaljer.
Lørdag 18 april
Vårdag
Eline har for tiden mye energi og har med sin iver grepet fatt i både rydding ute og inne det har satt en rakett i rompa på flere her. Så nå er de fleste hesteperlene lagt pent i haugene sine og plenen utenfor huset raket, gamle stygge busker er klippet, bedet ser og ut til å ha fått en oppfriskning, men her har hundene hjulpet til. Her en dag fant jeg en stor fotball gravd ned i bedet, den lå så fint nedi et dypt hull, er mulig de ser for seg en ballbloms eller noe slikt. Jeg datt litt av i går, men klarte å få raspet og stelt Vødull sine høver, så vasket jeg do.
Gangen ble og ryddet og vinterklærne ble ryddet bort. Maten ble laget i felleskap av jentene vi ble servert en kobling av fra bunnen hjemmelaget/pakkeløsning lasagne i går kveld, det smakte fortreffelig.
Hestene ble sluppet opp på resten av området i går noen timer og de løp tullinger, Frøya får Vødull til å føle seg ung og yr igjen, han løp og stelte seg stor og flott oppå høyden. Det er fortsatt noe vått så de får pent ned på grusen igjen i natt med nyrensede høver.
Det blir snart tid for å lede de til skogen å stenge av grasmarkene, her ligger ikke noe gammelt gras over og beskytter, de gnagde nedat i høst, våre hester har heller ikke godt av det ferske graset som inneholder mye fruktan/sukkerstoffer nå tidlig på våren. Vi må nok gå til innkjøp av noe nye gjerdetråder mye av det vi har er gammelt og skjøtet litt både her og der.
Fredag 17 april
Langtur
Årets lengste ridetur til nå gjorde min datter og meg i dag. Vi valgte å følge en av sommer løypene som gir en god trening for hestene da den har en kraftig stigning. Stigningen lå i skyggelandet og grunnen til at det gikk så greit å gå var vel at det ikke hadde tint for mye, under snøen var det fortsatt en god del tele på de våteste stedene. Det var enkelte plasser hestene datt gjennom snø og is, men de taklet det veldig greit.
Det vi ikke hadde regnet med var en del trefall som førte oss utenfor skogsveien og over i en mer morken snø på utsiden av veien og litt mer vann. Da vi hadde passert et par slike hindringer var det ikke lenger lønnsomt og snu og vi valgte å fullføre runden. Vi var litt spente på hvordan det så ut der veien snudde og gikk nedover.
Etter en pause i en deilig solhelling hvor hesten fikk beite litt lyng og tørt gras, bar det nedover. I første del av nedstigningen lå det veldig mye snø da mye skog i dette omerådet holder sola borte, men her bar grunnen under godt og ga oss ingen overraskelser. Hesten fikk litt ekstra trening ved å gå i denne dype tunge snøen, så gjorde det meg godt å se at Frøya blir litt tøff. Etter hvert fant vi fram til våren i siste delen av turen. Vi gikk sakte og rolig når vi nådde veien godt fornøyde alle sammen.
Jeg var lykkelig over å ha klart dette, for denne runden er lenge siden jeg har gjort.
torsdag 16 april
En nydelig tur og litt humor
Jeg begynner å bli fortrolig med våren som kommer, og har falt til ro i nye vaner og rytmer. Pål har startet i ny jobb så han og Marie kjører sammen avgårde om morgenene, om ikke Eline og jeg trenger bilen. I dag var en slik dag, det gav meg litt ekstra ro om morgenen, ikke det at jeg sover lenge det klarer jeg ikke, jeg våkner til lyset, fuglene, med en stor apetitt på livet. Hunder må på do og hester må ha mat, og jeg må ha kaffe, herlige morgenstund.
Utpå dagen tok Eline med seg Pysa på tur og jeg tok med Maya og Vødull på tur, målet for turen var at Maya skulle få god tid til å løpe rundt og snuse, Vødull og meg tok det helt rolig der vi tuslet rundt i skogen jeg gikk av litt og vekslet litt på å gå og ri, dette var en fantastisk avslappende tur, vi ruslet rundt i dyretråkk uten å følge noen spesiell rute. Vødull var fornøyd over å kunne få gresse litt gammelt gras, og lyng. Maya var og veldig fornøyd over å ikke bli kalt inn hele tiden å få god tid til å undersøke saker og ting eller rett og slett bare løpe. Ser at hundene har godt av å være litt hver for seg inimellom. Gjensynsgleden var stor når de møttes igjen, de startet straks med å leke, de hadde begge fått hver sin opplevelse og var veldig stolte og fornøyde.
Så litt humor:
http://www.youtube.com/watch?v=7gHvATmUsSg&feature=related
Skulle ha gått glipp av den ekte finner du han her: http://www.youtube.com/watch?v=4LvP5c83Uu0&feature=related
Tirsdag 14 april
Bildet viser ei som fant ut at det slett ikke var værst å ligge på strødd matte
I dag startet jeg i drosje næringen, det er nå tre som skal av gårde til skole, buss og jobb. Det til litt forskjellige tider, det gikk veldig greit jeg følte meg så nyttig. Pål begynte i ny jobb i dag.
Gikk en tur med hundene etterpå, vannet har gått en del tilbake så jeg kunne gå deler av vinterruten min, da slipper jeg veien, biler og søle. Liker best å gå rett inn i skogen fra eiendommen. Det er stort sett Pål som går med hundene nå i det siste, men det var veldig koselig å labbe rundt med dem i dag.
Heldigvis har det ikke regnet i dag så det får tid til å tørke opp mer. Hestene får fortsatt stå der de står nede på grusen foran stallen, med mulighet for å gå inn i stallen. De har lært at det går å gå inn dit nå, det er jo flott.
Så har jeg i dag rettet på noe jeg skrev for en tid tilbake, noen refleksjoner rundt ro, stress og LP (lightnings process)som er en omdiskutert behandlings form som har rettet fokuset mye mot ME syke. Det ligger på siden om ME lenger ned med overskriften: LP - en stressfaktor
Mandag 13 april
Det har regnet en del nå i snart to døgn så jeg gjerdet nå hestene nede på grusen foran stallen, det er grenser for hvor mye gjørme de kan gå i. Stallen er nystrødd med flis og det fores der så må de gå dit å få tørket seg opp litt enten de vil eller ei. Grus arealet er ikke så stort men for noen dager til det tørker mer opp får det gå. Kanskje en permanent sted for natten enda lenger periode. Grunnlaget for sommerens rideturer kan bli ødelagt om vi får trøbbel med sopp,sure stråler og råte i høvene. Jeg soaket med Optima ph og renset ut av sepersjonene til Vødull som ikke har hatt godt av gjørme, la inn honning og tettet med varm bivoks. Han løp som en helt på grov grus senere på dagen,da Pål og meg var en tur med alle tre, som for øvrig var veldig koselig. Vi gikk litt rundt i terrenget for å kartlegge når sommerrutene ble gangbare, det er fult mulig å gå disse rundene nå for hestene gikk absolutt overalt på is, i dypt vann og gjørme som bare fy. De har blitt noen ordentlige tøffinger etter å gått mye på snøføret i vinter. Da vi kom hjem hentet jeg et stort rognetre til de så de har litt tidsfordriv på den lille arealet sitt. Så fylte jeg godt opp med div mineraler, muligheten for at de fyller på når de står slik og har litt mindre tidsfordriv er jo tilstede. Vødull spiser store mengder med tangmel. Det var mye hestesnakk i dag, men det har og vært litt hest i dag.
Lørdag 11 april
En koselig vår dag har det vært i dag. Snøen renner fra eiendommen i en sakte flyt. Vi raker opp hesteperler fra i vinter, de vi ikke har rukket og ta før det hele tiden kom ny snø oppå. Vår vinden har vært til stor glede og stor hjelp i dag. Det er så deilig når man ser og merker bakken tørket opp og hesteperlene vi raker bort blir lettere å rydde bort. Pål kakket løs den siste rest av snøfonden foran huset, og spredde den utover hele plenen. Vi kan se antydning til liv i bedet, noen løker vekster er på vei opp og riddersporen har allerede blitt små grønne tuer der i solveggen. Pysa hjalp til med bedet en stund i dag, han hadde fått et ben som måtte graves ned og opp igjen og så ned igjen(omtrent der jeg har Isopen min.)Han sitter så stolt et stykke i fra og vet om hvilken skatt han har der nede i jorden. Kommer noen som skal forbi går han litt nærmere for å passe på det, så ingen finner på å gå bort og graver det fram. Pussig liten skrue han der Pysa (godgutten.)
Vårvinden har tørket opp et par kles vasker i dag for meg. Den er og til hjelp når jeg pusser hestene, da blåser alle hårene av gårde.
Hestene våre trenger litt hjelp med pelsen sin om dagen, det er mye hår som skal bort før sommer drakten er der. Vi er fortsatt litt spente på om Frøya blir stabil mørkebrun/svart som de to andre her. Akkurat nå er hun mye lysere og vi syntes det hadde vært gøy om hun tok en gulsvart tone. Bare for å ha litt forandring i flokken. Mor og datter her har en spennende farge kart bakover i slekta, kan bli litt spennende å se om det kan komme fram mer en den brun-svarte fargen av deres avkom. Jeg er nok litt opptatt av farger, syntes Islandshesten har et spennende fargespekter som blir litt borte i avlen på konkurranse hester. For oss er det viktigste å tenke på å få fram en god stødig turhest, med et godt lynne, og en spennende farge gjør jo heller ikke noe.
Ellers forløp dagen rolig og godt, en liten tur med Vødull sammen med Pål og hundene ble det og utpå ettermiddagen.
Utpå kvelden ble det litt god mat og vin etterhvert som jentene kom hjem fra jobb. Eline og jeg hvilte anføttes i sofaen og vi lyttet til musikk hun hadde lagret på datan, artig hun hører på mye av den musikken jeg hørte på som yngre. Så i går lyttet vi da til Jethro Tull, artig det med hvordan musikken drar en med på en tankereise, det var aldeles nydelig å ligge slik å erindre og nære stemninger fra en svunnet tid å kjenne litt på fortiden være en liten stund i den.
Her en liten smakbit "song from the wood" Jethro tull:
http://www.youtube.com/watch?v=x_wctgy81T0&feature=related
Fredag 10 april
Kanskje det mest sjarmerende, ekte og vakre jeg har settog hørt på lenge, disse sangfuglene fra Stockholm.
http://www.youtube.com/watch?v=HMrqBldlqzA
Har man ungdommer i huset, får man mulighet til å bli kjent med mye ny fin musikk.
I dag har jeg vært i kjelleren, det var på tide å få ryddet opp litt der, vaskerommet og det rommet jeg bruker til hestefor og div. fikk en liten vårengjøring. Har vært en liten tur med Djasn uten føllet, tenkte det kan være greit inimellom å bare ta en tur med henne. Det var første gangen så vi gikk ikke langt, greit at de får de vende seg til begge to å være litt fra hverandre. Føllet sto bundet og lurte litt, vrinsket en gang ellers sto hun og glodde og herja litt med tauet sitt, kunne Pål fortelle som hadde henne under oppsyn. Moren var litt bakover fiksert, kroppen var ikke så villig framover kan man si. La inn en liten stopp å ga henne noe gulerot og pause til å beite litt lyng, slik at hun fikk fokuset på noe annet, tenkteog det kunne ha noe for seg at turen ble litt ekstra koselig. Det funket nå bedre etterhvert.
Torsdag 9 april
I dag har jeg finpusset på et skriv fra arkivet mitt om den gamle, kloke, og spesielle kua Kari Marta og lagt inn på siden småhistorier.
Onsdag 8 april
Dagen startet med regn og regn, jeg lå og hørte å dette og kom så til å tenke på høvene til hestene som vandret rundt i søla, nå ble det vått for høver og hester ikke det at det ikke var vått fra før. Jeg skyndet meg ned for å fore de inne i stallen. La på litt ekstra strø og foret i to troer, jeg registrerte liten interesse for å gå inn dit, de gikk heller ute og plukket opp alt jeg hadde mistet på vei til stallen, jeg leide de inn men nei en etter en gikk de ut igjen og plukket små strå fra bakken. Ja vel da så får dere få maten ute tenkte jeg. Foret i kassa ute og ble faktisk glad over å se at den grusa bakken der var ikke våt lenger.
Jeg tok meg i at syntes synd på disse våte hestene som gikk der i søla. Utover dagen beveget de seg mye rundt og tok til å leke på jordet som enda var dekket med snø, hva er det egentlig jeg bekymrer meg for, de klarer helt og holdent å være utgangs hester. De så faktisk glade ut i dag antakelig over å slippe den klamme varmen som hadde vært om dagene nå, de har jo rimelig mye pels enda. Så de borte i skogen senere på dagen, de sto så fint alle tre på en tørr plass under granskogen og så fornøyde ut.
Det ble ikke noe Meta i dag, noe hadde gått galt med bilen som skulle bringe henne hit, nå vet jeg ikke helt hvordan det blir. Vår henger står med en motorsykkel i uten for et verksted i Kongsvinger. Vi ordnet god mat i dag, vi fant ut at dette var den eneste kvelden vi var samlet alle sammen. Utover i påska skal jentene jobbe hver dag på Villmarks senteret innpå Finnskogen og Eimund skal oppover til Lillehammer på fredagen eller lørdagen. Så vi slo til med lammelår, god vin og påskegodt i kveld.
Tirsdag 7 april
Å ha Eimund hjemme i påska er utrolig koselig, han og Pål har vært en tur med hundene i dag og en liten tur for å se etter tiurleik. Klatringen i lønnen utenfor huset fikk meg til å tenke på en gang han var ca tre år, jeg hadde satt ut en stige til feieren. Eimund var ute i hagen og leika. Så hørte jeg det gikk i stigen og tuslet rundt på taket, jeg antok at feieren var kommet. Selv om feieren kom senere på dagen, tenkte jeg ikke mer over dette før Eimund en tid senere sånn helt tilfeldig påsto med stor overbevisning at han var omtrent like stor som pipa. Da kom det fram at han hadde vært på taket da husket jeg dette.
Enda et møte med Elg. Våren er nå på vei, det er sikkert. Vødull og meg var i skogen i går, registrerte at stiene vi har fulgt i vinter hadde blitt til enda større hav en jeg så dagen før. Hesten heter Vødull som betyr den som går overalt, han går riktignok overalt, men er nok hakket mer pysete en Djasn (som for øvrig betyr juvel)Han må overbevises med litt kraftigere trykk fra rytter.
Lille vennen nyter sin kondis om dagen (som han har ervervet seg igjennom turer i vinterens snømengder,) han skyter nå fart som en liten kule med en middelaldrene dame på rygg.
Vi vekket en elg i går, Vødull og jeg vi kom litt fort og der reiste en elg seg opp få meter foran oss. Vødull skvatt og for noen meter til framover, så stoppet vi og snudde oss og så rett på en vakker ung elgku. Jeg så ingen flere elger, så hun var nok alene enn så lenge, vi så hverandre rett i øynene og jeg syntes å kunne se at hun både så trøtt og forvirret ut. På sledesporene rundt der hun lå kunne jeg se at det nok hadde vært et par travere ute for ikke lenge siden, (flere som er ute for å tyne ut vinteren på disse fine skogsveiene der det enda ligger snø.) Kanskje hun hadde blitt forstyrret tidligere på dagen også, hun undret seg nok over disse firbente som hadde disse tobente på slep. Jeg snakket med henne med et lyst og vennlig tonefall, kanskje jeg gjorde det for å virke dempende både på meg selv, hest og elgku. Best hun forbinder dette møtet med noe som ikke var så farlig, vi vil nok treffes igjen så jeg bestemte meg for å gi henne et navn, kanskje har jeg det med å navngi elger for å gjøre møte med de litt avskrekkende og mer personlig. Det får tross alt hjertet til å slå noen hakk kraftigere å stå der så nærme et så stort dyr. Tilla var det jeg kom på i farta, kanskje var det Mathilde sin kalv som hadde vokst seg til en ung vakker dame, det er nå ihvertfall i samme område jeg pleide å møte henne på hvor vi nå var.
I morgen kommer Meta hjem igjen, hun kommer litt før planlagt da det er hester som skal følle snart der hun er. Hun er litt dominerende i flokken der, så de hadde begynt å bli litt bekymret for om hun kunne bli litt til uro når de andre føllet, det forstår jeg godt. Det gikk veldig greit her ved føllingen i fjor sommer, men her har jo Djasn en naturlig høg rang. Vi gleder oss veldig til å få henne hjem, spennende å se om hun fortsatt knepper ned Vødull slik hun gjorde når han kom hjem igjen fra sitt halvår borte. Før det hadde Djasn og Vødull et så godt samspill at Meta nok lå nederst i rang. Blir spennende å se om hun kommer hjem med styrket selvtillitt på dette. Det blir nå ihvertfall kjekt å se hvordan de vil ta det å treffes igjen. Tipper Frøya blir kjempeglad. Ja vi gleder oss over at vi faktisk allerde i påska kan ri flere på tur igjen.
Søndag 5 april
Vårløsning Vannet strømmer i strie strømmer over eiendommen vår, jeg takler det dårlig mister kontrollen, alt skjer så fort. Det nytter ikke å stoppe våren den bare kommer og noen ganger veldig dramatisk. Kanskje det er dette jeg ikke liker, å miste kontroll, ikke kunne påvirke det som skjer på noen måte. Egentlig ikke, jo kanskje litt, men mest av alt er det møkk og gjørme jeg hater det kommer inn i huset med hundepoter kattepoter og støvler. Dette har jo også med å miste kontroll å gjøre javel da, jeg hater å miste kontrollen. Pål koser seg ute nå, han elsker å gå rundt og lage små stier som fører vannet fortere videre, han har laget utallelige små små bekker over alt nå. Pål med kravsa er vår. Ja det hjelper jo på han tar jo litt kontroll, hjelper det hele videre, så det går litt fortere, kanskje. Undrer meg på dette fenomenet, går vi på tur stopper han plutselig og foten hans lager små stier som lar vannet renne videre, hvorfor har enkelte det slik og andre ikke. Jeg var på tur med Djasn og Frøya i eftermiddag, mange av stiene vi går er blitt til store hav, de trasket på som alltid, her var de jo kjent de tråkket over råtne isflak som datt sammen de gikk like trygt videre. Her var de jo kjent og ingen ting skummelt hadde hendt her. Lenger inn i skogen fant vi tørrere plasser og stier hvor det fortsatt lå snø som ikke hadde blitt til hav. Jo da vårløsningen har sin sjarm, snøen og varm vårbris på en gang det kjentes deilig, enkelte steder var det tørre stier og veier. Vi tok veien vi vanligvis ikke bruker om vinteren hjemover måtte prøve å ri litt på bar vei , det kom en traver og suste forbi oss da var vi på en sti ved siden av veien, de ble yre og spente i kroppen ville løpe etter.
Jeg er bekymret for høvene dems i søla, rensker ut på kvelden sprayer gnir inn med Optima ph og forer de med gras på snøen, enda er det kaldt og det fryser på om natta så da får høvene hvile for skitt og møkk halve døgnet, det gjør meg glad.
Eimund har kommet hjem, det gjør meg glad,Marie har bakt kake og vi skal drikke kaffe nå det gjør meg glad. God Påske!!!
Fredag 3 april
Heisann, må bare formidle denne i dag. Kjempe artig liten gutt som har en del han skulle sagt:
http://www.youtube.com/watch?v=Rdt9iRLdfMg&feature=channel_page
Ellers så renner snøen og søle og møkk dominerer, nå er det bare å håpe at det ikke blir regnvær i tillegg. Heldigvis har det vært sol og varme som har dominert snøsmeltingen.
Jeg red en liten tur med Djasn utpå dagen og når jeg kom hjem Hadde Eline ryddet og vasket rundt forbi, og Pål sto og laget mat. Helt aldeles nydelig var det. Ja hvor heldig er ikke jeg.
Føllet begynner å ville gå sine egne veier og er litt slitsom å ha med på tur løs ved siden av. Når vi velger en vei kan hun velge en annen og blir stående å vente langt borti en annen sti uten å vise tegn til å gå med oss. Puberteten kanskje? Da må vi bare gå tilbake og sette på leie tauet, så får hun henge bak i rompa på mora si.
Torsdag 2 April
Skaratur og matgilde.
Nå er det godt å komme opp og tidlig ut på tur med hunder. Snøen er tettpakket og kuldegradene om natta gjør det mulig å gå oppå skaren til et stykke utover dagen. Det er en helt spesiell følelse å bevege seg utover landskapet oppå den hardpakkede snøen.
Vi gikk både Pål og meg i dag. Maya fant en elgkalv å bjeffe på, mamma elg sto og ventet på kalven mens vi sto og ropte på Maya, klare for å gå i le bak et tre om Maya skulle lykkes i å jage den mot oss regnet da med at mammaen ville være hakk i hel. Sikkert den samme damen jeg traff med hestene her om dagen. Etter litt bjeffing fant Maya veien til oss og kalven veien til sin mamma så gikk vi hver vår vei.
Vi fant en fin plass og satte oss ned og nøyt solen, mens hundene tumlet rundt, snuste gravde og lekte. Solen varmet selv om klokken ikke var mer en 9-10.
I kveld har vi vært på skolen til Marie og spist et herlig måltid, eller rettere sagt 12-15 retter og mye kaker og flotte desserter. Skikkelig kaloribomber så heldig er man når datteren går på restaurant og matfag og klassene skal presentere hva de har lært.
Snøen smelter nå i rekordfart det renner og renner, nedre del av eiendommen blir bare gjørme og søle. Vi har begrenset hestenes areal nå til å være på høyden(ikke det at det er så høyt her) der er det tørrest og renest nå. Så må de ledes til skogen snart nå, bare snøen synker nedenfor gjerdene.
Jo da våren er her nå, og jeg må møte den enten jeg vil det eller ei. Det er godt med en morgen tur på skaren før varmegradene gjør seg gjeldene utover dagen.
Fredag 27 Mars
Det snør det snør tideli bom, det er det gjør. Ja dette blir nok årets siste opplevelse av snø og vinteren den vil jeg ha full utelling for. Har sittet og sett på værvarselet for det området av landet hvor jeg bor nå, det stemmer helt med det jeg ser utenfor vinduene nemlig det snør mye og det er kuldegrader og slik skal det bli i hele dag og i morgen, jeg liker det. Når denne helgen er over så skal jeg jobbe med å finne fram vårtonen i meg. Bare jeg får disse dagene på meg nå.
Har startet med noe jeg ikke har fått gjort før i år nemlig å lufte sofaputer i snøen, dette medførte også at jeg valgte å putte en del trekk i vaskemaskinen, så nå ligger trekkene i vaskemaskinen og putene ligger i snøen og snør ned. Pål er hjemme og vi skal vaske hele den indre stuen og lufte tepper.
Det er flere som er lykkelige i dag, hestene løper rundt og er helt tullinger, til og med Djasn som har gått så inn i morsrollen at man skulle tro livet ikke dreide seg om annet. De holder seg rundt huset og dukker fra tid til annet opp foran et vindu hvor de ser oss på innsiden.
Vedr. morsrollen jeg trodde hoppene ble lei av føllene sine etterhvert som de ble større og ville trekke seg unna de for å slippe disse store sutteklumpene, men nei i går holdt jeg vel og lenge på med hovstell av føllet tenkte kanskje damen ville ta seg fri litt, tror du ikke mamma Djasn kom og stilte seg opp for at føllet skulle komme og drikke. Andre ganger setter jeg følett litt bundet slik at hun lærer seg at tauet er sjef, da kommer hun står der og venter at føllet kommer og suger. Tynn blir hun og, føllet er snart like stort som mor. Nei da jeg skal nå ikke nekte dette samspillet, blir bare litt pes å sørge for at moren får i seg nok mat og holder holdet oppe.
Onsdag 25 Mars
Da er vi lettet og glade, Pål har fått jobb og det ikke langt unna. Han har fått jobb i NAV, de har jo ansatt på løpende bånd nå for å rette opp en feilnavigert skute.
Vi kan vel kanskje regne med at det kan være en trygg og sikker jobb for framtiden, så da er det bare å håpe at han vil trives i den.
Rart blir det i hvert fall Pål har nå fartet land og strand rundt i en rimelig aktiv jobb, og bodd mye borte i mange år. Nå de siste to årene på hybel i Oslo.
Vi vil jo få et normalt og stabilt familieliv, med middag fas t kl 16.00 og far med avisen på sofaen og middagslur etterpå. Så sysler far med noe forefallent i huset før dagsrevyen og kveldskaffen. Ha ha vi får nå se.
Han har allerede ymtet frampå at han må være aktiv etter jobb nå som han får en forholdsvis stillesittende jobb. Så da får han nok hjelp av meg til det. Vi har jo både hester, hunder og to kanoer, mye fin natur rundt huset, og ikke minst vi bor jo på et småbruk. Gleder meg til å se mer til ham.
Det er leit å forlate en jobb han trivdes i, ikke minst det firmaet som han monterte for som var veldig greie og hyggelige samarbeidspartnere.
Tirsdag 24 mars
Møte med en elg og elgkalv Hei må bare si at jeg kom meg på en liten ridetur i går kveld med Djasn og Frøya(føllet). For noen dager siden brukte jeg litt tid på å ha Frøya som leie hest. Da slet jeg mye med mange bråstopper og en meget bestemt holdning fra den unge frøknen. Da jeg tok henne i leietauet i går var det en bråstopp så husket hun at det ikke nyttet, så hun gikk pent og pyntelig der bak sin mamma som og syntes det var veldig greit med litt hjelp til oppdragelsen, I hvert fall virket hun til å trives med at jeg nektet føllet å gå forbi henne og meg.
Bestemte meg for å la henne løpe fritt ved siden av siste delen av turen, som for øvrig var en rolig tur hvor jeg konsentrerte meg om å sitte riktig godt og balansert.
Plutselig merket jeg at Djasn ble var av noe og hun vendte hodet ned mot skogen til den ene siden, jeg skimtet noe mørkt, og skjønte det var elg. Vi skulle akkurat til å vende nedover så jeg håpet elgen ville flytte på seg for ellers antok jeg at vi kom nærmere den når vi rundet stien i retning hjemover.
Nå hadde jeg værdraget slik at hestene ikke kjente noe lukter og godt var det for hva dette impulsive føllet ville gjort om hun så det jeg så vet jeg ikke. Men der ikke langt fra stien vi passerte sto en ku og med en kalv, ja den var vel en 1 åring som Frøya vil jeg tro. De var store og i godt hold, faktisk noe av det første jeg tenkte på at disse var jammen i godt hold, sånn er det vel gjerne når man har drevet med ku at det ligger i blodet. Noen likhetstrekk er det da med ku og elg.
Dette er såpass nære hjemme at jeg antok det er de som er og spiser litt av en av halmballene hjemme og som løper foran oss i stien når jeg har gått tur med hundene.
Kanskje kunne det være Mathilde ei ku som jag ofte traff på for et par år siden, så ofte at jeg følte jeg kjente henne og derfor fikk hun navn, i så tilfelle vet hun hvem jeg er, ja antakelig så vet hun her det og selv om det ikke er Mathilde. De må da høre stemmen min hver dag. Satser på at de ikke ser på meg som truende, men bare litt bråkete ingen ting å bry seg om.
Da var det å passere disse dyrene rimelig stille og uten på noen måte virke provoserende. Jeg kom forbi med Djasn da var det bare å håpe føllet ville komme tett i hæl, men nei hun hadde mye å gjøre med å beite gran, nå ønsket jeg ikke å gå tilbake men ropte på Frøya det jeg kunne med blid og lokkende stemme endelig kom hun glad og fornøyd uvitende om at en elgku og kalv tittet på henne der hun løp dansende bortetter stien. Hun kunne antakelig være impulsiv nok til å gå imot de for å bli kjent om hun hadde sett de. Hvem vet hva slags kontakt disse kan ha. En gang vi kom hjem fra tur så hun en flokk rådyr ved enden av gjerdet på beitet, hun løp glad og lekent bortover mot de og ble stående trist ved enden av gjerdet når de løp sin vei. Når jeg kommer ut for å fore om kvelden står de to andre og venter rett ved gjerdet og Frøya kommer en stund senere løpende fra den borteste halmballen. Er det elgen og elgkuen hun hilser på da?
Vel jeg kjente litt på frykt ved denne passeringen, men allikevel kjente jeg en trygghet, og jeg var i stand til å nyte synet og opplevelsen av disse dyrene ganske nærme.
Mandag 23 mars
Snøen som falt i natt ser nok ut til å gå tapt for solen som ligger ganske høyt på himmelen, sølen og våren er nok ikke til å unngå, jeg må nok bare innse det. Etter å ha gnidd inn støvlene mine med et tjukt lag med lærbalsam har jeg og vært en koselig tur med hundene i dag, jeg gikk runde C som slett ikke er verst, (opptrening av kapasitet.) Jeg har laget runder fra A til F som er opptråkkede stier med samme utgangspunkt. Med hundene pleier jeg å gå B så jeg er ganske fornøyd egentlig. Med hestene har jeg begynt å bevege meg utenfor F og til og med øket min kapasitet på å trave, ja i går galopperte jeg også, må jo prøve å få opp tempoet litt ellers syntes jentene det blir litt skjedelig å ri med mamma.
Ellers må jeg innrømme at det var litt godt å være en stund alene i dag, begge jentene dro av gårde på skole og jobb, Pål fikk og en liten jobb i Oslo i dag. Er så glad i dem men jeg er jo vant med å ha en del tid for meg selv, så det føltes litt godt i dag.
Dro fram et blad som kom i posten her en dag for å hygge meg med. "Vi i villa" heter det, tittet litt i det og fikk øye på en artikkel/reklame om innredning av kjøkken, øyet mitt falt ned på et nydelig bondekjøkken, blått med flotte glass dører og treverk kledd over viften. Det så noen årganger nyere ut en vårt(jeg er veldig fornøyd med vårt kjøkken) Oppdager så at det står før på dette flotte kjøkkenet og så ser jeg bilde av et kjøkken ved siden av der står det etter, hm dette må da være feil, nei da det andre er brunt og nyere. Først ble jeg litt irritert dette var jo hån mot mitt flotte kjøkken som vi kjøpte brukt helt og fint for to år siden, kunne aldri ramlet meg inn å bytte det ut. De som laget dette dumme reklame bladet syntes tydeligvis det.
Ja vel enda en gang må jeg bruke min deilige evne til å se det positive i det hele. Når mange mener at et kjøkken eller annet må byttes ut så fort det kommer noe nytt på markedet er jeg glad jeg kan handle gammelt, lite brukt og pent. Ikke minst man slipper å la seg styre av moter og trender som slett ikke alltid er pent.
Søndag 22 mars
Bildet er ikke fra i dag men er bare lagt der for å ilustrere hvor deilig det er med snøen
Ja det har gått ei uke siden jeg skrev noe, men i dag skjer det noe som for meg gjør livet ekstra godt å leve og som stimulerer skrive kløen. Tror ingen vil være enig med meg i dette utsagnet men
” Hurra vinteren har ikke tenkt å forlate oss enda”.
Den vil gi oss enda noen vakre dager med vakkert hvitt landskap. Det laver ned i dag først små filler, men de har blitt større og større, så store at det blir noe av dem når de faller til bakken. Solen skal titte fram sånn ca kl 12.00 og vise seg til ca kl 16.00 så skal det komme enda mer snø.
På værmeldingen ser det ut til at slik skal det og bli de nærmeste to dagene, dette kan bli noen fantastiske dager.
Jeg er rett og slett ikke moden for våren enda, er ikke helt ferdig med å ri i vinterlandet.
Med våren så kommer vasking av vinduer, og ellers overalt som lo dotter og anna viser seg når solen stikker hodet inn. Her hos oss kommer all den hestemøkka vi ikke har fått tatt bort i vinter også fram, og den ligger der og roper på meg, det gjør også alt annet som trenger å komme ned i en kjeller eller liknende, ting vi ikke hadde fått ryddet bort før snøen kom.
Pål reiser seg nå ser og ut til å ta snøfallet med ro, han planla i går en lenger skitur med hundene i dag, uffer seg litt over at klisteret må av. Ellers ser de alle tre veldig fornøyde ut.
Jeg venter til Eline står opp med å ut, vi har planlagt en tur med hestene i dag.
Så skal vi grille i solveggen ved hønsehuset når vi alle kommer hjem igjen.
Ellers så prøver vi å legge bekymringer bort da er det godt å ha noe å ta til med. Vi venter spent på svar på en jobb Pål har blitt instilt som nr.1 på, så har han vært på et intervju til en jobb til som kan være litt aktuell. Ingen ting er sikkert enda; så blir han jo ikke ansatt før langt utpå våren i tilfelle. Disse vintermånedene har vært rimelig tøffe sånn egentlig. Nesten ikke noe inntekt og en hel masse utgifter også en god del uforutsette ting som bil til reperasjon, vannpumpe som går dørken ++. Det virker som en magisk lov dette. Da setter vi så ekstra stor pris på små overaskelser, slik som nå til helgen så kom Marie hjem med et helt brett med div, kaffe/dessert kaker som de hadde laget på skolen, forrige helg kom hun hjem med luxus sjokolade fra Pascal hvor hun var utplassert. Dette ble de helt stor gan opplevelsene som vi nøyt med stor innlevelse. Så må jeg bare si at igjennom denne tiden har vi støttet hverandre og blitt mye sterkere som familie. Heldigvis ser det ut til at det blir mer jobb på Eline nå så kan hun få handlet seg litt sårt tiltrengte ting.
Søndag 15 mars
Vi har bryllupsdag i dag, da sitter man i sola og venter på kaffe og kake som Marie baket til oss. Hele 23 år har vi vært gift stått sammen i tykt og tynt hehe. I følge stjerne tegnet vårt som er Stenbukk, skal vi være en kjedelig sammensetning. Tja vi er rolige, sindige og arbeidsomme ikke de helt store utskeielsene har preget oss, men litt galskap har det da vært. Dagen har gått med til tur og kos i solen, med hunder og hester rundt oss på alle kanter. I kveld skal Pål på kino å se "Menn som hater kvinner" og jeg skal ut på ridetur hm...
Tirsdag 10 mars
Gratulerer med dagen til pappaen min som har bursdag i dag.
Det er litt dumt å bo sa langt unna nå, for det kunne vært kjekt å vært sammen med deg i dag. Kaken på siden her kan du ikke spise men du får nyte synet av den.
Jeg bruker mye tid på å tenke om dagen og minnene blir som du og mamma alltid har sagt sterkere og nærmere jo eldre man blir.
Jeg har så mange gode minner og mange av de er fra våre morgenstunder.
Jeg har i likhet meg deg alltid så lenge jeg kan huske vært en morgen fugl en dag skrev jeg ned noen minner fra noen morgenstunder da jeg var liten.
Her er et utdrag fra Morgenfugl:
Da jeg var barn våknet jeg til lyden av annen morgenfugl enn min egen, den plystret i vei mens den laget frokost, da ville min fugl også opp å være der sammen med pappas fugl. Min fugl og jeg satt satte oss ved kjøkken bordet og lyttet til denne eldre fuglen og lærte, at disse stundene om morgenen var store magiske øyeblikk.
Jeg husker fra en sommermorgen på hytta, da våknet en gang min fugl først og den tok meg med ut på trammen, der ble vi sittende å høre på morgenens fullstendige stillhet.
Ja vi hadde stått opp før morgenfugl koret som pleide å synge hver morgen. Den eneste lyden var små plopp i vannet som morgen fisken laget.
Vi satt slik og bare lyttet og solens første stråler tittet forsiktig igjennom trærne som kastet lange skygger omtrent da de første strofene fra morgenfugl koret nådde mine ører.
Alt ble nå vakrere og vakrere flere stemmer kom til i morgenfugl koret. Disen over vannet steg og ble borte etter hvert som solens stråler nådde fram. Morgen fiskens plopp ble svakere og svakere.
Den første lille brisen hørtes i furutoppene et stykke unna. Den kom som en rolig susing som berørte furutoppene, ble borte bak en ås og hørtes igjen når den atter nådde furutoppene litt nærmere.
Slik vandret denne brisen over et vakkert mykt morgenlandskap sørvest i Telemark til den nådde den rolige bukten foran hytta og kastet små roser uti vannet.
Er så glad pappa at du lærte meg å være glad i morgenstunder. Ha en god dag.
Lørdag 7 mars
Pål har vært i Trøndelag noen dager, et lite oppdrag dukket opp der. Turen ble litt forlenget da hjullageret på bilen røyk. He he jammen godt han nettopp hadde tjent litt penger på en jobb da, for det ble dyrt. Vel så fikk han besøkt mange venner, Vi har bodd der i 10 år av livet vårt. Han kom hjem med mange hyggelig hilsener og i går kveld ble jeg beriket med skildringer fra turen, og jeg fikk høre litt fra og om både den ene og andre. Hm... nesten så vi lengter litt tilbake til Trøndelag og menneskene der. Hadde det ikke vært for alt været der oppe så kanskje vi kunne flyttet opp dit igjen. Nei nå må jeg slutte å se lett på det å flytte land og strand rundt. Jeg får vel dempe min lille åre av taterblod som inimellom driver meg til å se lett på en flytte prosses. Det er tross alt mest buro blod i meg da, slik som finner som vist likte å bosette seg og bønder og byfolk. Hm jeg liker alikevel at denne vidløftige tanken på å se lett på en forandring rir meg litt inimellom, hvorfor skal ting være så fastlåst. Det kan jo være at vi blir nødt til å flytte om Pål ikke får jobb i nærmiljøet, slik situasjonen er nå må han lete etter jobb flere steder. Da er jeg glad for at jeg av en eller annen grunn liker meg i dette spenningsfeltet.
Tirsdag 3 mars
Det gode liv hva er det? Nå skal ikke jeg komme med noe fasit, men noen tanker jeg har gjort meg om det.
Etter en lengere periode nå hvor vi har hatt mindre oversikt en vanlig mindre penger en vanlig. Kan jeg absolutt si at livet alikevel føles rikt. Vi har riktignok hatt noen tunge stunder hvor vi ikke helt fatter og ser framover rundt neste sving. Alt i alt er jeg fornøyd med situasjonen vi ser og lærer at livet noen ganger ikke går på skinner det er viktig. Vi tar som familie ansvar og hjelper hverandre igjennom en litt vanskelig situasjon. Har ikke hørt noe surmuling fra jentene som bor hjemme om ikke å få penger til å handle klær eller andre ting som jenter liker å handle. Nei da de reiser sprudlene og blide til Oslo tar bilder, besøker Marie sin utplasseringsplass og studerer bylivet, de kommer hjem rike av små opplevelser og en tanke slitene. Jeg er noe inn i granskauen så glad i de.
Pål og meg var på tur hjem fra sykehuset en kveld, og da vi nærmet oss hjem ringte Eline og spurte når vi kom og vi skjønte at det var kveldsmåltid på gang, et måltid de stelte i stand på veldig små ressurser, de hadde pyntet og tent lys, jo dette gir en smak av det ekte gode liv. et hyggelig måltid rundt et bord som noen har lagt føleser og tanker i og som er gjort for å glede. Det er deilig å kunne se og oppleve at verdiene ligger ikke i penger men i små øyeblikk og stunder. Telefonene fra eldste sønnen som formidler et innholdsrikt studentliv på¨Lillehammer. kjenne at vi kan puste lettet ut over at han opplever å vokse som menneske at han kommer videre med den utrustningen som han innehar både på skole, med venner og på jobb. Hva er vel viktigere en å falle på plass i livet.
Turen i går hvor Eline og jeg red med føllet løpene og lekent ved siden av, halveis på turen møtte vi Pål på ski med hundene. Pysa som da blir ellevill over å møte oss bykser rundt i snøen kjempeglad og yr av glede det er jo minst en halv time siden sist han så oss. Marie som kommer hjem etter en lang dag på utplassering, og gir oss insikt i livet ved en av Oslo`s mest fasjonable konditorier. Jo jeg senser livet gleden disse øyeblikkene som er livet og jeg minner meg selv på å leve være bevist at jeg er her mitt i livet. Jeg tar til meg av disse små øyeblikk jeg lever, og puster rolig inn og ut. Tenker tilbake på en samtale med en venn noen år tilbake, vi var da begge bønder og viste at dette ikka var noen gullgruve ihvertfall ikke med tanke på penger og matriell rikdom. Vi tok opp i samtalen flere strategier for hvordan vi skulle sikre vår alderdom, og konklusjonen ble at etter et liv som bønder og liten inntekt var vi så vant til å ikke frotse og vi hadde lært oss å leve på små ressurser. Konklusjone ble at det hele ville kanskje falle lett for oss. Vi har da igjennom et langt liv settog lært hvor verdiene og rikdommen ligger, netopp i disse små øyeblikk som vi trenger å lære å se verdien i, de som ikke koster penger.
Fredag 27 februar
Dagene går her på Venli, Pål har lite jobb for tiden og tilbringer mye tid med oss her hjemme. Eline og jeg har hatt en del fine rideturer på snøføret hvilket har vært helt fantastisk. Disse utskeielsene har ført til en del tid liggende på sofaen for min del, faktisk hele dagen foruten denne turen. Så er det da så helt fantastisk å kunne komme ut på vinterføret at jeg er tilbøyelig til å presse helsen min litt for dette. Med datan ved min side har jeg fått letet opp et klipp fra NRK sine arkiv og anbefaler i dag en titt på Klippet fra Ut i naturen som gikk for en tid tilbake. Du finner link til det øverst på siden med
linker
.
Her tar jens A. Risnæs med oss på en tur igjennom det Norske kulturlandskapet og hjelper oss å se viktigheten av å bevare dette. Han svarer på et spørsmål fra programlederen om det er nok stole på følesene våre når vi ønsker å bevare det vakre kulturlandskapet da sier han noe jeg syntes er vakkert, "ja følesene er del av vår inteligens den eldste delen" altså noe vi ikke bør forakte. Vi har et 5000 tuse års bondelandskap her i landet som er helt unikt. Han hevder at det er dette som skaper magien i norsk natur. Det som begeistrer oss og vi forelsker oss i ved den norske naturen er ikke den uberørte naturen men den berørte. Ha en god tur!
Fredag 20 februar
Fikk melding og mange bilder fra Stange i går med beskjed om at Meta har det bra. Hun har steget høyest i rang i flokken der og tatt over oppdragelsen av en av unghestene. Veldig godt å høre så har de mye tid til henne og hun blir ridd mye på det flotte vinterføret. Bildet er av Meta og unghesten.
Torsdag 19 februar
Det er vinterferie og begge jentene er hjemme. Pål er og ufrivillig hjemme fra jobb da det i disse tider har stoppet opp med oppdrag. I dag ble det alikevel et lite oppdrag, så han reiste inn til Oslo for å behjelpe med rydding på et gammelt lager. Jentene snudde seg rundt her og bestemte seg for å bli med en liten tur til Oslo og kjørte med pappan sin i dag tidlig. Helt fantastiske er de, uten penger til å handle for var de like blide og sprudlene i dag tidlig over å skulle ta en bytur. Eline skal fotografere bybilder kanskje få til et bilde som skal leveres som inntaksprøve til skolen hun ønsker å begynne på til høsten. Så regnet de sammen og fant ut at de kanskje kunne spandere på seg en kopp kaffe på byen. De gledet seg over at de skulle innom det utestedet Marie skal på utplassering utpå våren. Hærlige jenter er de. På meg blir det nok en tur med hunder, i går så vi to elger to ganger på myra et helt nydelig syn der de trasket lydløst avgårde i den dype snøen. De stoppet opp å så på oss et par ganger før de rolig travet videre. Skal ta med fotoapparatet kanskje ser vi de i dag også.
Søndag 15 februar
Så ble det en turdag i det fine vinterværet med bål og grilling. Eline hadde fotodag å tok mange fine bilder av folk og fe. Marie var modell i gammeldagse klær. (Se Eline`s foto.) Hunder og hester fant seg godt til rette og nøt turen med oss. Det er bare en ting å si vinteren er helt fantastisk.
Mandag 12 januar
Mildværet gjør det temmelig ufyslig ute om dagen, det er så vått og ekkelt flere steder der hestene går. Har foret hestene inne i stallen om dagen, slik at høvene kan få tørke opp noe tid på døgnet. Gjerdet bort det værste av søle og glatte partier slik at de i dag ble ledet bort til hogstplassen, der gikk de heldigvis flere timer i dag å søkte etter ting og tang mellom gammel kvist. Heldigvis er det meldt snø og kaldere igjen.
Torsdag 8 januar
Da Pål sin bil er til reperasjon har han fått forlenget juleferien sin. Vi koser oss derfor fortsatt over å kunne gå formiddagsturer med Vødull og hundene sammen. Vi har et nydelig terreng rett utenfor døra nå som myrene har fryst kan vi gå mange nye plasser. På bildet over er jeg på vei opp på hesten etter å ha falt av, er veldig glad for å ha en så liten hest. Trodde bare jeg kunne skyve unna denne bjørka jeg, men den lot seg ikke rikke, det ble det som satt oppå hesten som måte vike. Det hele gikk så bra så, myk og fin etter en time hos fysioterapaut i dag tidlig var jeg.
Mandag 5 januar
Våknet av at hestene prøvde å få hull på isen i drikkekaret i dag. Det måler 19.5 kalde så skjønner godt de strever litt med isen. Da var det best å stå opp å få helt på litt varmt og fore litt, de trenger ekstra for i kalde perioder, det ser ut til at de også drikker en del da, det går faktisk store mengder vann nå som gradestokken viser mange kuldegrader. I går fikk vi kjørt avgårde Meta til Stange hvor hun skal være en periode, det var så flott å sette henne ifra seg et sted det var lett å se og forstå at hun ville bli ivaretatt. Hun taklet introduksjons runden godt, men skvatt som om hun så spøkelser når de to lyse hestene der ville komme å hilse på henne. Ellers oppførte hun seg i beste Meta stil selvsikker og trygg. Her hjemme var det ei som savnet Meta, føllet Frøya har jo aldri opplevd at noen bare blir borte fra flokken ihvertfall ikke så lenge. Så ved kveldsforingen stilte hun seg opp ved hjørnet av huset hvor Meta noen ganger pleier å stå hun tittet og tittet etter henne hun lurte tydeligvis på om ikke Meta skulle komme å spise snart. Stillferdig sto hun der lenge og ventet glemte helt at jeg netopp hadde foret ut. Meta da som er så morsom å leke med den eneste som gidder å løpe rundt å ha det gøy. Hun har da den daglige runden med Vødull som hun elsker å være med på, de har faktisk blitt veldig gode venner. Da Vødull kom oppdaget føllet for at han stakk seg bort hver dag etter morgenmaten for å gå en tur så når han stikker seg bort i skogen er det full fart etter. De to andre ser ut til å takle Meta`s forsvinning med knusende ro, de er jo mer vant med at noen til tider kommer og går her i flokken. Litt spørrende er de nok de har jo hengt sammen med Meta i 4-5 år. Hva framtiden hennes angår så tar vi en periode av gangen så ser vi det hele litt ann. Bildet over Meta og to av de nye vennene hennes.
Søndag 28. desember
Søndag morgen gradestokken måler 8 kalde, det føles greit å ha nok ved. Nå fryser myrene til og vi kan ri nye runder det gjør godt med variasjon for hest og rytter. Jentene står opp nå de skal på jobb på villmarksenteret et serveringsted på Finnskogen. Pål og jeg får ta fatt på noen hestehøver i dag, prøve å hakke opp noen hestepærer som er nedfrøset i bakken. Det er nå ihvertfall veldig greit å renske opp rundt plasser de henger her ved husene. Så må disse elskede hundene ut å løpe, da blir også Vødull med han blir så glad for henge med oss og hundene på tur, da veksler jeg litt på å gå og ri helt perfekt for meg med den variasjonen, så er han lett å hoppe av og på da med sine 125 cm på manken. Utover det får vi se hva vi rekker, jobber litt med å prøve å ikke lage for store planer for dagen, ikke lett når hodet vil så mye mer en kroppen klarer.
Søndag 21. desember
En lang stund var jeg veldig bekymret for at jule brevene ikke kom til å bli sendt i år. Så fikk Pål inspirasjon en sen desember kveld og i dag heiv jentene seg i vei med å lage ramme til de heller litt kjedelige hvite arkene vi pleier å sende, det hele ble veldig julete. Desverre kommer de ikke fram før i romjula en gang, men bedre sent en aldri. Vi har pyntet og vasket i dag, venter Eimund hjem i kveld og mine foreldre kommer i morgen. Det meste er under kontroll.
Søndag 7.desember
En koselig førjuls søndag, Vødull, Marie og Pål er ute å prøver kjelken i snøen. Vødull travet i vei så stolt, lenge siden han har hatt noe bak koser seg alle sammen. Så baker Marie Goro på den gamle vedovnen. Jeg fikk gått over alle høvene til Vødull og framhøvene på Meta.
Onsdag 3.desember
Denne dagen var fantastisk å våkne til. Det laver ned med snø og kler åsen vi bor på med et nydelig hvitt dekke, alt blir så vakkert. Jeg er helt klart et vintermenneske, klarer helt og fult å se bort i fra det litt ekstra som også dukker opp slike dager. Faktisk gleder jeg meg over nye gjøremål. Måke snø fra bilen kan da ikke være så ille. Har og vært rundt hestegjerdet og ristet av snø på gjerdet og på grener som hadde lagt seg over. Hundene var med, de også gledet seg stor over snøfallet, de grov nesene ned i snøen for å finne spennende lukter og hoppet rundt yre av glede. Hestene er og i sitt ess, ser ut som om de våkner til liv med snøen og kulda. Jeg må nok legge opp til en ridetur i dag, ingen bedre måte å komme ut å se hvor vakkert alt har blitt. Kong vinter er velkommen hit, håper han har tenkt å bli
|
|
 |
|
|
|