Turmemoarer

Victor, Angus, og Delfus.

En torsdagstur

Noen turer blir bare helt spesielle uten at man helt vet hvorfor. Det bare blir en god stemmning og velvære som smitter fra mennesker og dyr og omvendt. kjente jeg var glad for å kunne tilby Meta en kosetur igjen i vante omgivelser nå etter at hun har vært borte en stund. Hyggelig var det også å se at to fra Brasil som var på ferie tydelig viste at de nøyt tilværelsen. Så er det så ufattelig deilig å ha en så flott turvenn som Gunn, hun er så bonn solid i sin måte å være på både ovenfor dyr og mennesker.

Fra Åsen reiste vi 4 folk og 4 dyr .

Vi glad i dyra våre på Åsen og vi elsker å være i lag med dem og de er et selvfølgelig følge når vi skal ut å gå. Jeg red Vødull og hadde med Meta som leiehest første stykke langs veien både hun og Vødull var litt oppglødde over å gå slik i en stor flokk og de ville svært gjerne bak geitene for å snuse og nappe litt på dem, horna virket nok litt fryktinngytende så det skjønner jeg godt.

Når vi kom til skogen red Gunn Meta. Turen gikk langs Tjuråa vi fulgte stiene i det vakre landskapet, tok en kaffe pause ved en bålplass spiste en deilig kringle, dette er en så nydelig plass å gå tur og raste for det er så vakkert alle veier her.

Geitene og hestene fikk en dott med høy, når Vødull var ferdig med maten sin snek han seg fram og ville stjele høyet til Delfus og Angus, han er en liten luring denne ranglave hesten. Han tenkte nok at disse geitene var en lett sak å stjele mat fra.

Meta bare nøyt å være på tur hun spiste lyng og sto lenge og bare tittet i luften jeg kunne se på henne at hun hadde det bra. Er egentlig glad for at hun er hos oss igjen det føles så godt å ha en hest som jeg kan bruke til mindre øvede ryttere, det funker greit bare hun også blir brukt av trenede ryttere og møter en bestemt hånd.

Hjem fraktet Meta en som red for første gang, rolig og pent gikk hun bak Vødull og meg hjem, rytteren som slett ikke så ut som om han red for første gang hadde fått en hurtig informasjon av Gunn på sits tøyletak osv. Noen er kanskje bare et naturtalent noe Felipe den unge Brasilianeren viste.

Meta var også stolt over å kunne være med og til nytte.

Felipe og Meta

En liten kanotur

Endelig ble det en liten kanotur, vi strever litt med å finne tid til det om helgene da begge jentene jobber og er avhengige i av at vi kjører de til og fra jobb. Da de jobber til litt forskjellige tider kan det ofte bare bli noen timer midt på dagen hvor vi kan få reist på tur.
I går fikk vi lagt kanoen på hengeren og vi kjørte oppover på vest siden av Rotna og parkerte litt nord for Rotnedammen. Derifra padlet vi så lang nord på Rotna som det går. Vi hadde en god pause med knekkebrød med smørost som turmat.
Maia gikk inn i koma like etter et par tordnskreller hun ble liggende under mitt sete på kanoen resten av turen. Pysa er som vanlig utrolig livlig og glad over at det skjer noe spennende. Han myser utover vannet med et drømmende blikk og skulle ønske han kunne gå på vannet, det vat han at han ikke kan, prøvde det på en annen kanotur. På slutten av turen ble han litt rastløs og strekte seg ut mot vannliljene for å fange de. Vi stoppet på en liten øy der løp han tulling en stund før han heiv seg ut på svøm i vannet for å hente vannliljer. Han hentet den ene etter den andre og la de i en haug på land. Pysa er en veldig morsom hund med et utrolig livlig vesen. Vi lempet Maia ut av båten det resulterte i et par løperunder med Pysa før hun igjen kom på at det hadde bråket slik for en time siden og at verden var en skummel plass og gikk på ny inn i transe. Vi stoppet på Rotneblikk på vei tilbake og tenkte at her ville vært fint å campe en annen gang. Kanskje vi kan ri hit en gang og overnatte. Flere bilder på turbilder

På Rotna

Tur over Storberget ned ved Frysjøveien

12 juli 09
Etter å ha kjørt jentene på jobb, pakket Pål og meg salveskene med mat, drikke og regntøy og salet opp hestene for å legge ut på en liten tur.
Vi tok turen opp til Storberget der fant vi ut at vi ville ta nedover mot Frysjøen i stedet for nedover mot Pinarhøltet som vi pleide.
Etter å ha studert kart og terreng fant vi ut at vi ville satse på å finne ned til gården/setra Storberget som lå på østsiden for høyden.
Vi kom ned ved Lemmyra og etter å ha blitt enige om at vi skulle trekke nord/øst over gikk vi alikevel mot Brattjernet som lå sør/østover og rotet oss dermed litt bort i kratt og kjerr. Vi snudde og fulgte det samme draget vi kom fra, men vi delte oss litt for å se om vi fant noe sti eller vei, vi førte en dialog med høye stemmer for ikke å komme bort fra hverandre.
Vi gikk litt på måfå og gleden var stor da jeg plutselig fant en sti på vestsiden av Aurbekken, der prøvde jeg å få kontakt med Pål når jeg skulle krysse bekken med tre hester, han var på østsiden av bekken et sted med Meta.
Lyden av bekken fikk meg til å tro at ikke Pål hørte meg så jeg valgte å krysse. Kryssingen var ikke så innviklet som jeg trodde begge damene hoppet langt og høyt. Vødull tok en litt mer forsiktig kryssing han plasserte ben for ben forsiktig ned i bekken og vasset sakte over. Dette gjenntok han ved flere passeringer av bekken senere, så begrepet "Å ta en Vødull" ble etablert. Pål hadde gått etter lyden og fant oss, vi fulgte så stien til vi kom til et hogstfelt etter å ha krysset bekken igjen. Trevelter og uoversikteklig terreng hadde plutselig fjernet alle spor av sti. Så tilbake over bekken og ned en tett skog, nå viste vi ikke helt hvor det bar, så gleden var stor da vi plutselig havnet på enden av en vei ved en lysning med mye grønt gras. Her ble det pause og mat for oss alle. Jeg hadde stekt Linsekaker før vi dro og det smakte fortreffelig med ketshup på nå, til kaffen hadde vi kornmo med rømme og bringebær syltetøy.

Vi hadde nå litt dårlig med tid og meldte til jentene at vi kunne bli litt forsinket med å hente de på jobb.
Vi fulgte veien vi fant ned til veien som går opp til Gården Storberget der vi egentlig skulle ha kommet ned om vi hadde truffet rett sti/vei, vi måtte nå gå nedover for å komme hjem. Lenger ned fant vi den gammle bygdeveien, som Finnene tråkket opp for mange år siden for å komme til bygda, da ofte for å komme til kirken handle, eller selge varer.
Jeg syntes det er stort å vite at min slekt har gått og ridd dennne veien for mange år tilbake, i følge bøkene til Åsta Holt vet jeg at dette var en av veiene som ble fulgt av de som bodde ved Grasberget. Var overasket over at denne delen var så åpen og lett framkommelig. Det vil ikke overaske meg om vi tar denne veien til Skasen litt senere i sommer.

Vi fulgte på dagens tur et ulendt terreng, over myrer, urer over høyder opp og ned i søkk over rabber, på veier med sand, grus og asfalt. Vi blir stadig overasket over Islandshestens evne til å gå i terrenget, men vi sendte alikevel en takknenlig tanke til en som hjelper oss med trimming av hestenes høver denne gangen fungerte de 100% over alt.

Ved Lemmyra

Vinter 09
Mange av turene nå i vinter går fra huset vårt bort forbi noen naboer og mot veien til skytterhuset, der har travhestene kjørt opp et lite veinett i skogen. Vi har knyttet dette til våre opptråkkede stier og får mange fine riderunder som gir oss gode variasjonner.
Hver gang det kommer snø tråkker vi opp på nytt og holder det åpent, dette blir en kjempetrim for hestene som får brukt ekstra med krefter i snøen. Myrene fryser og gir oss større mulighet for variasjon i terrenget.

Stier lager vi i snøen hele vinteren.

En høstdag 07

Mine to til tider meget sprudlene jenter. På tur for å grille pølse.

Ved Tysjøen en veldig kald vinter dag i desember 07

Vi er så heldige å bor slik at vi grenser til Finnskogen, vi har et hav av turmuligheter til fots og til hest, det er flotte innsjøer og vassdrag hvor vi kan padle. Gamle finneveier som vi kan gå på kryss og tvers, vi kan og med en liten biltur komme fram til Finnskogleden.
Vi har ennå mye å utforske på turfronten, men gleder oss til å bli kjent med nye steder.

Eline og Vødull

Når isen legger seg på vannet kan man lett finne nye steder å gå. Hundene trives godt når vi er flere på tur og elsker å løpe på isen. En barfot hest kan greit ta seg fram på isen med boots og brodder om det er glatt.