 |
 |
|
 |
 |
Noen erfaringer ved behandling av storfe
Tidlig på dette århundre flyttet vår familie på fem, til en av landets prestegårder for å forpakte den, Gjerstad prestegård på Agder. Like etter ankom et 20 talls kuer og kviger. Da var det å ta fram kunnskap fra skolebøkene og et praksis år jeg hadde med ku fra før. Etter et par jurbetennelser, fikk jeg den genuine ideen å finne ut om de homeopatiske midlene hjalp på kuer.
Nå hadde jeg mange forsøkskaniner, problemet var bare at de ikke kunne snakke, så nå måtte jeg skjerpe mine observasjons evner. Skaffet meg litteratur om temaet fra flere hold noe lettlest og noe litt mer tungtfordøyelig. Brukte tiden mellom fjøstellene til å lese om emnet på svensk , dansk og engelsk. hadde også noe kontakt med et par andre bønder som hadde noe erfaring om emnet.
Det ble behandlet med bl.a Phytolacca, Pulsatilla, Hepar Shulph, Belladonna, og Silicea, for det meste symptom behandling og i lave potenser. Fant jeg rett middel hadde jeg alltid en reaksjon på det. De ble bedre men kunne oppleve at symptomene kom tilbake, dette fikk meg til å skifte middel, noe som ikke alltid ar lurt. Så lærte jeg at ved å øke potensen( styrken på middelet) fungerte ofte det første middelet jeg hadde valgt. Det ble mye prøving og feiling første tiden , men fant ut at det var noen kjøre regler som gjaldt her og.
Jeg hadde en god dialog med dyrlegene i omerådet, når jeg var usikker i starten ble ingen sjanser tatt. Etterhvert ble jeg sikrere og jeg traff med riktige middler, og dyrlege besøkende ble sjeldnere.
Konstitusjonell behandling
Når det gjaldt akutte situasjoner, lette jeg meg fram til middel på symptomene. Ofte kunne det hjelpe, men senere kunne man observere at kua slet med flere ting. Da ble det lurt å vurdere kua helhetlig finne fram til konstitusjonen. Kort fortalt rammer de forskjellige midlene inn et mønster av virkeomeråder, dette igjen passer ofte inn til forskjellige personlighetstyper.
Hos mennesker kan vi lett se personlighet og individer tre fram ved vurdering når vi ser og blir kjent med de. Noen er åpne, utadvendte og lettlivet, andre tankefulle og sindige, andre igjen er blyge og innadvendte.
Dette kan vi og se hos dyr, det krever kanskje litt lenger tid og større kjennskap. Du har kanskje lagt merke til den hunden som bjeffer og viser et uredd vesen i møte med andre hunder , og sett den stille rolige sarte som litt engstelig gjerne setter seg trygt bak eierens ben når de møter andre ute på tur og forsiktig kommer fram for å hilse. Har du noen gang møtt en tegneserie helt som Garfield i katteverdenen, vi har en slik katt, han går forbi våre to hunder som om han behersker hele verden, slenger seg vulgært ned på sofaen på rygg og viser ingen tegn til frykt. Dyrenes personlighet er en egen liten spennende og morsom verden, mange tegneserieskapere har sett dette og formidlet til oss denne verdenen som er så utrolig spennende og interesant. Det å behandle dyr med homeopati handler om å lære seg å bli en god iakttager av dyr finne fram til individet. Dette er spennende og gjør livet med dyrene innholdsrikt. Ei ku er ikke lenger bare ei ku, man blir nødt til å lære seg å se kua og hvem hun er.
Bildet over viser ei ung kraftig muskelsatt kvige som er rund over ryggen, hun har videre et rolig vesen, hun viser selvstendighet, kan en sjelden gang si ifra når hun ikke er enig. Kan være redd for enkelte ting som høye lyder eller trange ganger. Dette er ei typisk Calc.carb ku. Når ei slik ku etter sin første kalv får jurbetennelse, tør jeg påstå med sikkerhet at hun blir bra av å få noen doser med Calc.carb. Etterhvert ble jeg god på å se de forskjellige konstitusjonene til kuene jeg hadde, dette hjelp meg i arbeidet med kuhelsa. Når ei ku ble syk visste jeg fort hvilket middel hun trengte.
Det er ikke alltid at konstitusjonen trer tydelig fram man kan se symptomer som er typisk for både den ene og andre konstitusjonen, det er da viktig å leggge vekt på det mest framtredende problemet for individet der og da.
Bildet over Goda en av de mange rolige og staute calc carb.kuene vi fikk bli kjent med
Calcarea Carbonica
Bildet: Goda en av våre mange staute trofaste cal-carb kuer vi hadde
Calcarea Carbonica som nevnt over ei riktig godt muskelsatt kvige/ku. Hun kan virke litt treg har sjeldent hastverk på vei inn fjøset med mindre hun har blitt skremt opp av noe. Kan være noe redd i nye og uvante situasjoner og trenger nok litt trygghet og ro rundt seg da, dette gjelder spesielt de litt yngre individene av denne konstitusjonen.
Et eldre individ har en naturlig dominans, min erfaring er at dette er kuer som med sitt vesen skaper en spesiell ro og orden i flokken med sitt robuste ytre og sitt trygge vesen.
Jeg har mine mest minneverdige og rørende opplevelser med disse individene. Har opplevd å bli møtt på beitet av calc.carb kua da jeg har lett etter kalvende kyr og blitt loset bort til et skogsholt hvor den nykalva kua med kalven befinner. Jeg har opplevd de raute i fjøset når noe uvanlig skjer eller raute når noen er på utsiden av gjerdet de har varslet og vist vei, de liker tydelig at ting er i sitt vante mønster.
Dette middelet har jeg mye brukt til unge kviger som startet med jurbetennelse rett før eller ved første kalving, jeg har alltid opplevd en god effekt da. Det sies at dette middelet stort sett passet unge individer, men min erfaring er god effekt til kuer også de litt eldre. Disse kuene kunne ha lett for melkefeber og jeg ga dette middelet til kuer ved tredje kalving og utover noen måneder før kalving.
Ved høyt celletall kunne jeg gi middelet i lave potenser på den måten holdt jeg celletallet nede. Ellers så kunne og middelet være godt til kalvediarè. Det finnes mange individer med denne konstitusjonen i fjøsene rundt forbi.
Phosphorus
Bildet her er Sirina en av de mange elskelige phosphorus kuene vi hadde
Phosphorus et annet homeopatisk middel som passer til en rekke kuer, denne var i motsetning til calc.carb kua en finlemmet og slankere type ofte høybent med juret godt oppunder seg. Hun er vakker og velproposjonert, ofte en ku man melder på til utstilling.
Her må man være flink med foringen for at hun skal holde melke mengden oppe, men med god foring gir hun godt med melk. Hun er og tørst og drikker mer en snittet, dette er ofte en indikasjon som har hjulpet meg å skille de fra andre midler som pulsatilla f.eks. som jeg syntes kan ligne litt i vesenet. Hun er ofte en veldig kjælen ku som vil ha mye kos, da hun også i likhet med Pulsatilla-individet er ganske nysgjerrig. Hun følger våkent med hva som skjer i fjøset og holder et ekstra øye med deg under under fjøsstellet, spesielt om du nærmer deg døren som kraftforet kommer ut i fra. Har god matlyst og eter godt, kanskje et lite matvrak
Prøver å tenke etter om jeg har hatt noen jurbetennelser på disse kuene, men kan faktisk ikke komme på noen tilfeller. De holder seg stort sett friske, men kunne ofte etter å ha kranglet litt med andre kuer få blødning i juret. Dette er også to ting som indikerer personligheten til phosphorus kua, de har lett for blødninger og da de er ranghøye vil de gjerne bråke litt med andre for å opprettholde sin høye rang.
De tilfellene hvor jeg har hatt bruk for dette middelet er om jeg har sett de har sturet og mistet matlysten hvilket ofte kan skje med denne type ku en periode etter kalving da de igjennom kroppens funksjoner forbereder seg på å yte optimalt er dette en kritisk tid. Det kan være lurt å fore disse opp fornuftig med små mengder kraftfor flere ganger om dagen, gjerne med en høydott ved siden av, dette er en topp ku om hun får optimale fohold.
Jeg har og gitt det for å senke celletallet der det har ligget litt høyt.
Pulsatilla
Bildet er av Fryda en jerseyku som lett kunne plasseres i pulsatillakonstitusjonen.
Pulsatilla et søtt ofte lite individ som roper etter kjærlighet og omsorg. Det sies å være det største konstitusjonelle middelet til ku. Vet ikke om det er min erfaring ved våre utvalgte kuer, men mange individer går inn i denne konstitusjonen rundt fødsel og det at hovedvirkeomerådet for dette middelet nettopp er kvinneplager gjør det jo helt unværlig i fjøset. Har regulert mye brunst eller manglende brunst med dette middelet. Jeg har og en lang erfaring med dette middel til jurbetennelser. Passet det inn ga jeg det mye for at de lettere kunne slippe morkaka og få renset seg etter kalving. Det har en god effekt på venene, blodsirkulasjonen og virker regulerende og godt for førdøyelsesystemet. For å finne fram til denne kua ser man etter et individ som elsker kos og oppmerksomhet, de kan når de er trygge jager gjerne bort andre for å få noen klapp av en kjærlig hånd.
Dette er en ku som trenger/ønsker mye bekreftelse, det kan observereses en sjarmerende blygsel hos disse individene. Kort sagt et yndig lite vesen slik jeg opplevde de, noen ganger litt kjælen på en litt påtrengende måte. Av størrelse ligger de nok normalt i leiet litt kraftige individer, men de jeg ble kjent med i ku-verdenen var små eller tynne og mindre formfulle. Noen jerseykuer eller jerseyblandinger falt på plass i denne konstitusjonen.
For å skille disse fra andre individer pleide jeg å legge merke til om hun vandret mer til skyggefulle plasser, de liker dårlig mye varme. Eller jeg fulgte med på mengden de drakk, de er vanligvis ikke så tørste. De er og mye mer i bevegelse. Problemer hun har med helsen kan variere i styrke og vandre litt rundt . Denne kua er og spesielt nysgjerrig hun følger deg med blikket i fjøset, men ofte med et blikk som ikke alltid roper mat, men mer med "hei har du snart tenkt å komme å klappe meg blikket".
Lycopodium
Bildet er av Emilie ei typisk lykopodiumku. Først lånte jeg henne av Ola Emil men siden kjøpte jeg henne.
I denne konstitusjonen havnet mange av mine kuer, det endte opp med at de jeg ikke fant ut av, ble plassert her. Det stemmer som Chris Jørgenfelt skriver i sitt kompendium at disse er selvstendige og målbevist og at de ikke har så mye personlighet. Derfor ble jeg alltid så overasket når ei slik ku ofte var den som viste størst begeistring over å bli sluppet ut av fjøset, og at hun kunne være den sprøeste kua om hele flokken slapp seg litt løs og løp gale på enga.
Forts.følger til vinteren da gleder jeg meg til å sitte å reflektere og finne fram i gamle notater.
|
|
 |
|
|
|