Homeopati

På denne delen og utover vil jeg fortelle litt om mine erfaringer med behandling med homeopati. 

Høsten 89 tok jeg min første dose med et homeopatisk middel. Det var den vare planten pulsatilla (Kubjelle på norsk) i homeopatisk form. Reaksjonen var til å ta og føle på, jeg ammet så min første og andre jente til det tøt ut gjennom ørene på de uten en eneste brystbetennelse.

Så sto det forkjølelse og influensa for tur, jeg samlet alt jeg kunne av opplysninger, min nære familie og enkelte vågale venner ble mine forsøkskaniner for min nyervervede hobby i årene som fulgte. Det var stort å se at de forskjellige homøopatiske midlene tok toppen av symptomene.

På dette stadiet dreide det seg om symptom behandling.
 
Vil understreke at jeg har ingen formell utdannelse i faget når mye av dette er skrevet, men en entusiasme, lidenskap og nysgjerrighet som har fått meg til å fordype meg i homeopati nå i flere år.
Det jeg skriver her om temaet er ting jeg har hentet ut i fra egne erfaringer og konklusjoner jeg har gjort basert på det jeg har lest, sett og hørt. Jeg har og hatt mye hjelp av homeopater.

Den homeopatiske behandlingen er individuell og det kreves en grundig vurdering av hvert enkelt individ før en behandling. 
 
Er nå i ferd med å ta en utdannelse så om alt går etter planene er jeg ferdig med den 2012.

Skulle noen ønske å bruke homeopati på dyrene sine så anbefaler jeg at dere tar kontakt med noen som har utdannelse innen Klassisk Homeopati, da vil du få en helhetlig og grundig vurdering av ditt dyr. Legger inn lenker til noen som er utdannet til Klassisk Dyrehomeopat lenger ned på siden her.

Homeopati kort historikk (Kommer i mer utfyllende versjon)

Grunnleggeren av homeopatien er legen og kjemikeren Samuel Haneman(1755-1843) han ble født i Dresden i Tyskland. Han studerte og fikk en god utdannelse selv om han kom fra fattige kår.

Han protesterte mye mot virkemidler som ble brukt i legevitenskapen på den tiden bl.a bruk av alt for store doser medikamenter. Han argumenterte for bedre allmennhygiene, et fornuftig kosthold, frisk luft og mosjon.

Hans overbevisning som han stadig argumenterte for i bøker og tidsskrifter, gjorde at han valgte å slutte sin legepraksis.

I det kulturelle og vitenskaplige klimaet som vokste fram på slutten av 1700 tallet, ble det grobunn for ny forskning.

Han utprøvde nå hva slags virkning forskjellige stoffer har på kroppen. Han prøvde bl.a på seg selv og andre en del stoffer i en meget uttynnet form, deriblant kinin (som sitt første) som ble brukt mot malaria på den tiden. Han noterte de symptomene dette ga på seg selv som frisk person og noterte seg det ene malaria symptomet etter det andre.  Flere stoffer som ble brukt i medisinen på den tiden ble utprøvd i en mildere og mer utynnet form, som arsenikk og belladonna, symptomene og resultatene ble noter å brukt til å bygge opp et symptombilde.

Den først artikkelen om emnet ble utgitt i 1796. At denne fyren fikk problemer med legestanden og farmasøyter, er ikke vanskelig å forstå. Det har vel i all tid vært makt og penger som har regjert. Det ble etablert homeopatiske sykehus som kunne vise til gode ja endog bedre resultater en konvensjonelle sykehus på den tiden. Disse resultatene ble undergravd av den tidens inspeksjoner. Hm.. ja man undres på hvilken krefter som undergravde dette. 

Hvordan homeopatien virker

Homeopatien virker etter prinsippet likt leger likt, ”Simila Similibus Curentur”. Ved utprøving av midler på friske mennesker har man notert seg hva slags symptomer personene har fått. Dermed er det  kartlagt et hav av midler i fra plante, dyre, og mineralriket og deres virkeområder.

I den klassiske homeopatien  brukes et middel av gangen som passer best inn i forhold til personlighet og symptom. Denne form for behandling foretrekker jeg å forholde meg til.

Det er også en del som innen homeopatien jobber med kompleks midler, det vil si flere midler satt sammen i et system eller man velger flere midler på samme tid.