Homeopati og hest

Vår hoppe Djasn hadde et alvorlig tilfelle av forfangenhet da hun var ca 4-5 år akkurat i det vi skulle begynne å ri henne. Vi merket først at hun ømtes på framhøvene periodevis. Det startet litt forsiktig etter at de hadde beitet på et område hvor det var litt mye gras sent på høsten i en periode det var kaldt og frost om nettene. Vinteren gikk uten at vi merket noe men vi var på den tiden dumme nok til å fore de nærmest med fri tilgang så hun la på seg mye.

Da våren kom ble denne damen en ekspert på å gå under gjerdet og beite i en skråning hvor vårsolen fikk graset til å vokse fort og tidlig, at området lå der det lakk litt gjødsel fra gjødsel siloen til kufjøset gjorde ikke saken noe bedre. Vi tok ikke tegningen umiddelbart da vi igjen så at hun ømtes på framhøvene. Det som har overasket meg i ettertid var at to forskjellige dyrleger heller ikke gjorde det. Den tredje dyrlegen vi bestilte til henne hadde godt rykte på seg vedr. hest. Da hadde hun så vondt og hun avlastet framhøvene konstant så vi skjønte da at dette måtte være forfangenhet, vi var i grunn bare ute etter et råd fra dyrlegen da. Rådet var hardt og brutalt, avliv henne eller om hun skulle bli litt bedre bruk henne til avlshoppe, dette utsagnet med avlshoppe undret jeg meg på i ettertid fra en faglærd. En drektighet og de omveltningene som skjer ved en fødsel kan trigge et nytt utbrudd som lett kan komme i forbindelse med fødsel da avfallstoffene skal ut av kroppen. Hos en som i utgangspunktet er i faresonen vil det etter min mening være en dom ting å utsette hesten for en graviditet og en følling. 

At hun fikk beite frossent gras var dumt, at det var mye gras var enda dummere, kaldt gras er som regel stresset og inneholder mye sukker. Små mengder med frossent gras der det ligger mye visnet gras over som de og kan ta inn og det ikke er mer en at de tvinges til å spise lyng og bladavfall ved siden av, er som regel ikke noe problem. Det visne graset og bladverket inneholder fiber positive sopper og bakterier som gjør godt for hestemagen. At hun fikk spise av ferskt gras om våren var og dumt for henne, da inneholder også graset sukker som virker negativt på hestens tarmfunksjon, som igjen er med på å underbygge svikt i lamellsjiktet.
Det som skjer er følgende:

Problemet med sukker er, at fruktan ikke fordøjes i tyndtarmen, men gjæres mikrobielt i stortarmen, det forårsaker en endring av bakteriebestanden og en senkning av pH. På den måten vil fruktan-nedbrytende bakterier utkonkurrere andre bakterier og produsere toksiner. Disse føres, hos en disponert hest, via tarmvæggen til blodbanene og ender i hoven. Her forårsager toksinerne produktion af en større mængde enzymer, som nedbryter hovvæggen.  Resultatet er, at hesten først blir halt, så ute av stand til at røre sig pga. smerter og i værste fald får varige mén i form af nedsunket hovben. Sitatet er fornorsket og hentet fra  Engårdens hesteside
For Djasn var det sukkeret, som helt klart var den utløsende faktoren for tilstanden.
Jeg sitter inne med noe kunnskap om homeopati og god erfaring med at det kan hjelpe i mange situasjoner bare man finner rett middel, så jeg begynte å tyde henne i henhold til en homeopatisk konstitusjon. Famlet egentlig ikke mye i starten denne damen passet utrolig godt på Phosporus, så jeg startet med dette hvilket gav en god reaksjon dvs. at jeg så en bedring etterfulgt av en  forverring dette var et godt tegn. Forverringen ble igjen konstant, da ble jeg litt i tvil, begynte da å lete etter passende middel på symptomer, dette hjalp lite. Jeg tok kontakt med en svensk homeopat som var god på hest, hun var ikke i tvil om at jeg hadde valgt rett middel først.

Så etter en utslettings kur med Arnica, var jeg igjen i gang med Phosphorus nå i en høyere potens, ser igjen en tydelig reaksjon, bedring først etterfulgt av en forverring som forble. Jeg holdt nå tungen rett i munnen og øket samme middel ytterligere i potens. Slik holdt jeg på utover sommeren øket potensen ventet noen uker mellom hver økning for å se om forverringen kom. Det skjedde bedring og forverring vekselvis, men vi så tydelig at smerten ble mindre og mindre for hver gang middelet i ny potens gav henne et dytt. Dette var en  prosess  som varte utover sommerukene med en tydelige forbedringen som var til å ta og føle på, tror jeg var oppe i en CM potens da det hele slettet seg ut, da hadde vi sett tydelig forbedring ved hver potensøkning og forverringen som kom ble svakere og svakere.
Jeg hadde og på denne tiden fått tips om en god barfotverker og han fulgte opp med rehabilitering av høvene.

Hun ble erklært frisk men jeg tar utgangspunkt i at hun nok kan være et tilfelle som er litt sart og som jeg i likhet med vår tidligere eksemhest gir en forsiktig foring. Her er gras ikke noe stor del av foringen det er noe de får gå og beite når det har fått vokst seg opp litt utpå sommeren. Da inneholder det ikke lenger store mengder sukker og karbohydrater men mer fiber som kjent virker gunstig på tarmen. Vi er nå i ferd med å skulle så et spesial gras med et lavere fruktan innhold på beitene deres. Solfaxi urtegrasblanding.
Høy av god kvalitet er ønskelig. (Desverre ikke alt for lett å få tak i men vi har vært heldig å få tak i en del)
Vi startet også opp med å gi Naturmine fra Naturminealer på denne tiden.
NATURMINE  virker PH-regulerende. Biologisk magnesium og kalsium binder raskt overskudd av fordøyelsesforstyrende syrer og sørger for en god syre–base balanse.(sitat hentet fra deres side http://www.naturmineraler.no/
Det hevdes fra enkelte hold at alger som mineraltilskudd til hest ikke er så bra da det inneholder mye jod og salter som kan ha en negativ effekt på skjoldbruskkjertel og nyrer, naturmine er basert på havalger og er derfor litt i tvil om dette er bra på sikt, ønsker å sette meg litt mer inn i saken så inntil videre anbefaler jeg ikke langvarig bruk av dette. At det har hatt en god effekt på hestene her er jeg ikke i tvil om.

  Vi kjøpte Meta våren 2004 en billig Islandshest med eksem.
Vi startet sommeren da med å gi henne Pulsatilla, var ikke sikker på om det var rett middel men gjennomførte en behandling den sommeren med dette middelet. Myke koder og en litt søkende tilnærming til oss gav meg en pekepinne om dette middelet, tidligere eiers opplysninger om en kjærlig og myk framtoning ble også avgjørende, at hun var rang lav på den plassen hun var oppstallet kunne og indikere Pulsatilla.  Hun ble ikke dårligere en jeg forsto på tidligere eier enn hun var året før, fikk ingen oppblomstrede sår, men ble hoven og varm på hale og nakke og fikk en del blemmer som vi holdt i sjakk med grundig vaske og pleie med Optima ph . Var ikke sikker på om det var Pulsatilla som hjalp eller god oppfølging med vask og mineraler. Ingen veldig tydelig reaksjon på middelet. Tidligere eier hadde valgt å gi henne Aloe vera framfor kortison behandling, hvilket var avgjørende for at jeg valgte å kjøpe henne.

Så etter hvert at hun hellet ganske mye mot Lykopodium. Hun var småkranglete og viste tydelig egenvilje både på turer med oss og mot de andre hestene. Begynte å gi henne dette året etter i februar måned 06. Når våren, sommeren og insektene kom så jeg hun reagerte noe, fortsatte å øke dosene med Lykopodium som jeg hadde startet og gi henne i februar mnd. Opplevde nå at dette gav en bedring som var helt tydelig. Reaksjonen var en liten forverring så en bedring som varte en stund for så å bli etterfulgt av kløe, igjen øket jeg potensen som gav en helt tydelig reaksjon til bedring, som etter en tid ble til en forverring. 
Avsluttet høsten med en dose med CM som er en høy potens. Her så vi hele perioden tydelig forbedring etter hver ny dose som ofte startet med en liten forverring.

Dette var helt klart rett middel der og da og det jobbet med Meta, som etter denne sommeren så veldig fin ut, tatt i betraktning at hun meste av tiden fikk gå ute døgnet rundt med de andre, uten eksem dekken. Da knotten herjet som verst var hun en del inne på dager det ikke blåste. Sommeren var levelig for Meta.  

Tok igjen fatt i Lykopodium våren 07 da jeg så hun reagerte litt på knotten gav henne 2 g. I forskjellige potenser. Så lite el ingen reaksjon. Tilstanden denne våren/sommeren var ikke ille i utgangspunktet, men reaksjon på knott og andre insekter var det. 

Hun har gått ute hele sommeren jeg har vasket og pleid henne med Optima ph. og påført et mildt naturligbasert insektsmiddel. Det er ingen tydelig eksem eller hevelse som er synbart for folk flest, men jeg som vet merker en liten varme rundt nakke og over hale. Så antar at kroppen ikke har jobbet dette ut helt.

Begynte å vurdere henne opp i mot et annet middel. Noen synlige endringer er følgende. Hun er blitt veldig glad i selskap hun kan stå og glo på oss med lengsel i blikket etter kontakt når hun ser oss ute. Går vi på beitet er hun en klegg etter oss hakk i hæl. Hun er ganske streng med Vødull som hun stadig setter på plass og nekter ham plass i skuret. Ja hun har tatt over styringen i flokken,(som på dette tidspunkt består av henne og Vødull) men det skyldes at sjefen er borte (hun er hos hingst i Mora).

Meta  har og en dårligere kvalitet på høvene disse har tidligere vært meget bra på henne. Valgte å gi henne Sulphur , ser vel noe av dette middel i henne, men får også en følelse avCals-carb.

Sulphur kan som regel være med å få en del symptomer opp til overflaten så derfor holdt jeg fast ved dette middelet en stund. Sommeren gikk hun så slett ikke værst ut, men hadde ingen kjempe følelse av at sulphur var det helt rette middelet. 

Det som videre fikk meg til å bli mer overbevist om Cals-carb er at hun kan virke litt treg.

Hun er og ganske sensitiv opp med ører og veldig på vakt.  Hun viser større frykt på turer alene.

Hun legger på seg, vanskelig å holde henne i riktig hold hun virker litt treg og sløv.

Hun er og mykere i kodene dette observerte vi også det første året vi hadde henne men endringen på denne tilstanden i positiv retning skjedde et sted i mellom Pulsatilla og Lykopodium, så dette ser ut til også å være et tilbakevendende problem.

Våren 08 står Cals carb for tur da jeg fortsatt observerer en liten følsomhet mot insektene, mitt kjennskap til Cals carb igjennom mine kuer gav meg sterke sammenligninger med Meta nå. Slik skrev jeg da våren 08: 

”Like etter at de har begynt å felle pels i vår kom en kald natt observerte da at hun skalv om morgenen hvilket de andre ikke gjorde. Hun virker litt humørsyk nå som vårdagene blir litt hustrige, rå og fuktig kalde.  Hun reagerer med frykt på tur engstelig for mye spesielt skuddene fra skytebanen. Ja i det hele har jeg en sterk følelse for Cals Carb nå. Alle kuene jeg har observert med denne konstitusjonen kommer tilbake i mitt minne ved å observere Meta. Disse kuene hadde et rolig bedagelig vesen, men om de ble redd noe eller noe sto i veien for at de skulle finne sin vante plass ble de rett og slett skumle å kunne faktisk være en fare for andre når frykten tok overhånd.

Noen dager er gått siden dette ble skrevet har begynt på Cals carb. Hun får D30 da det var det jeg hadde liggende der og da. 

Endringene er så langt noe gele i bena, datt sammen med fram bena 2 g på tur i terrenget forrige dagen. Væsking fra øyet venstre øye har avtatt (her var gul/ hvit veske) Hun lar Vødull stå i skuret sammen med seg”

Cals. Carb. gav en tydelig reaksjon på samme måte som Lykopodium gjorde for to sommere siden, jeg var overbevist om at jeg igjen gav rett middel.

Ja Meta har ikke hatt synlige tegn på eksem i det hele tatt denne sommeren, det er kun jeg som har sett dette, ved å observere varme og litt irritasjon. Hun har nå stått et sted som har vært mye mer belastet med mygg og ikke minst knott en der vi bodde før flytting. En dyrlege hadde nok glatt friskmeldt henne og ikke skjønt hva jeg snakket om hvis jeg hadde nevnt sommereksem på denne hesten. Manen og halen pryder henne.

Vinteren 08 blir jeg så sliten på grunn av min sykdom at jeg velger og sette Meta bort da Vødull igjen var kommet hjem og trengte mye oppfølging med høver.

Tidlig januar blir hun satt bort på for, Meta hevder rang, og oppfører seg pent og greit etter et par utprøvninger av ny rytter. Hun trives og blomstrer greit med 3 aktive jenter og en mamma som har mye tid til henne.

April får jeg melding om at hun sturer og virker deprimert, noen endringer i flokken der gjør kanskje sitt, men for meg er det et signal om våren med fuktig luft og hustrig vær virker på henne og at hun fortsatt signaliserer behov for Cals. Carb.  ( hm.. kanskje et middel for matmor også som slett ikke liker seg om våren) 1 mai er hun hjemme igjen med en veldig tydelig brunst.

Hjemme er vi nå i full gang med å fylle på med kalk da jeg frykter at alle hestene har kalk mangel grunnet langvarig bruk av et algebasert mineral tilskudd. Hun har rukket å bli irritert av myggen som startet sin karriere tidligere på Stange hvor hun sto, en her lenger sør/øst.

Oppdager at hennes kløe nå avtar etter en periode med Kalk her hjemme, dette gjorde at jeg avventet en stund med å gi henne dette i homeopatisk form.

23 mai starter jeg med en kur Cals carb i lav potens da jeg ser hun vil klø seg på trærne. Pr i dag ser det hele veldig bra ut, men hun følges opp fortsatt.

Vi har og gjort mange andre endringer slik som lite gras, spesielt av vårgraset, vi er i ferd med å så eng med urter og lite sukkerholdige grassorter. Hun vaskes med jevne mellomrom med Optima ph produkter, hun sprayes med et godt naturlig basert insektmiddel. Hun får av den svovelholdige planten calendula hele året. 
Forts. følger….