Jeg er Anne 47 år, en veldig jordnær type som liker at det meste skal være så naturlig som mulig. Har vært opptatt av planter og dyr så lenge jeg kan huske. Er i dag på rehabilitering etter et langt arbeidsliv i primærnæringen. Denne siden bruker jeg bevist som et ledd i en tilfrisknings periode. Jeg skriver litt om livet på småbruket om familie og dyr. Jeg samler kunnskap om det som opptar meg trekker tråder og ser bakover, lever i nuet, og ser framover.
Det stoppet helt opp for meg i en periode av livet hvor jeg syntes jeg hadde falt på plass yrkesmessig. Jeg drev da som kubonde, så for meg et langt liv i denne næringen. Jeg elsket mine kuer overmåte og de elsket meg like mye tilbake.
Jeg hadde slurvet litt med noe vedlikeholdet av motoren underveis, til slutt fjusket den skikkelig og havarerte. Det tok et stykke tid før noen kunne finne ut noe av hva det var som egentlig var galt, i mellomtiden prøvde jeg å rulle den av gårde i nedoverbakke flere ganger, for å prøve å få motoren til å starte igjen. Dette førte så til at alle løse deler ble enda mer i ustand.
Flere spesialister på forskjellige områder sjekket ut forskjellige deler, uten å finne den store feilen til havariet. Noe småfeil var det her og der. Konklusjonen foreløpig ble Meget Elendig forkortet som ME. Det finnes i dag ikke mange spesialister på området, og veldig få verksteder for rehabilitering av denne typen havari, ventelistene er lange. Så da går jeg her og lar motoren hvile mest mulig, tar meg noen turer på lavgir, hvilket gir meg mulighet både til å se og nyte livet i små doser. Det å frese av gårde på langtur er rett og slett noe jeg ikke kan gjøre, da er faren stor for at motoren kollapser helt og jeg blir stående et sted langt avsides.
Enn så lenge har jeg grepet fatt i en del av mine interesser,
gjennom sidene her finpusser jeg de litt. På den måten holder jeg varmt ting jeg kan bygge videre på, når motoren er klarert igjen. Planer, tanker og ønsker har jeg mye av.