Drømmer og mål er viktige å ha.
Jeg beveger meg nå mange år tilbake i tid, jeg var en ung jente som var klar over min jordnære legning det hadde jeg vært allerede fra barnsben av. Jeg flyttet ut av Oslo etter endt ungdomskole, på vei til en plass hvor jeg kunne lære om dyr og planter. Det ble en lanbrukskole litt sør i landet jeg valgte å begynne på. Det var en fantastisk tid hvor mange av mine lengsler ble oppfylt.
Jeg var ung på godt og ondt. Jeg elsket dyrene, fjøset og på den tiden spesielt sauene, sauefjøset i lammingen overgikk alle mine fantasier. Lukten stemningen, lydene den stille brekingen fra søyene som breket på sine små lam.
Fjøset var litt mer skremmende for kuene var så store men jeg syntes det var flott å måke møkk og melke.
Så var det læringen av fag og ikke minst det å finne seg selv som menneske. Finne min retning, hvor hører jeg hjemme hvem er jeg, det var så mange brikker som skulle på plass så jeg syntes ungdomstiden også var litt slitsom.
Det var eldre elever der med sterke politiske meninger, husker jeg fant meg til rette i en gjeng som var litt slik politisk engasjert, men som markerte seg sterkere som naturelskere. Det ble turer i skogen og mange helger ble brukt ute i naturen. Vi overnattet ved et tjenn som het Storetjenn med kun himmelen som tak. Kvelder hvor man pratet lyttet og lærte der rundt bålet var verdifulle.
Jeg prøvde å lese litt intellektuelt stoff utenom skolepensum. Slet litt med å tillegge meg alt jeg ville, men grep en del stoff om økologisk landbruk, noe radikalt politisk stoff. Mye av det jeg satte meg som mål ble noen ganger litt vanskelig å gripe, lese og forstå. Det var mye skolearbeid og mye av alt jeg opplevde mennesker imellom og ting som skjedde i og med og rundt meg tok en del av en ung jente sin kapasitet.
Jeg frustrertes litt av at jeg ville så mye mer en jeg fikk til. Husker spesielt en dag jeg hadde vært innom skolens bibliotek og lånt bøker, mange bøker som jeg ønsket å forstå og lese.
Husker spesielt en av bøkene som lyste i mot meg med en spesiell vakker utside, jeg tenkte at dette måtte være en bra bok. En flott blomsterbukett prydet permens utside husker jeg. Ønsket av hele meg å forstå denne boken en slik vakker bok måtte jo ha et verdifult innhold, men ved å bla litt i den skjønte jeg at innholdet var gresk for meg og jeg måtte gi tapt i å forstå denne boken. Jeg var faktisk lei meg og følte meg så til kort kommet. Dette var en spesiell hendelse for meg for hvor jeg måtte innse at jeg ikke kan få til alt jeg vil med en gang. Med denne vakre boka i hånd skapte jeg meg et ønske om at jeg en dag skulle lære lese og forstå denne bokens innhold.
Det er lett å se og forstå nå i ettertid at ting må modnes og jeg har alltid vært slik av natur at jeg ikke kan lære så godt uten å være der med hele meg (en praktisk, kroppsbruker med hang til å lære).
Det går nå mange år og jeg har funnet god hjelp i homeopatisk behandling til min familie og mine dyr. Jeg var åpen for mye av det som kom i min vei av homeopatisk litteratur. Min mann og jeg gjorde oss et ærend en formiddag i Tvedestrand, en av småbyene i nærheten av gården vi forpaktet en periode. Jeg svinset innom en bruktbokhandel i den byen som kalles bokbyen. Elsker å gå slik å titte i gamle bøker, denne dagen skulle jeg oppleve noe stort der i avdelingen for litt jordnær og mye holistisk litteratur. Jeg dro kjensel på en bok med en nydelig perm. En bukett lyste i mot meg fra boken framside og jeg forsto hva jeg så, dette var en bukett med homeopatiske blomster. Det var den boken jeg for lenge siden hadde hatt mellom mine hender, ja ikke viste jeg da et dette var homeopatiske blomster, det skjønte jeg nå med et øyekast. Ikke vissste jeg da at det var noe som het homeopati en gang.
Vel hjertet mitt gjorde et hopp da jeg begynte å bla i den, jeg skjønte det som stod der, hvem Hahnemann var, hva lekmedelstyper var, midlene som sto nevnt der. Jeg var i hvert fall moden for denne boken da jeg fant den en vårdag 2004. Det var ca 25 år siden jeg hadde sett denne boken første gang. De nærmeste dagene klarte jeg ikke å holde meg unna boken den fattet min interesse og jeg elsket å kunne lese og forstå det som sto der. Den lå ved siden av meg som om den skulle være min bibel i uker. Nå står den i bokhyllen den er rett som det er nede derifra og ligger ved siden av meg på min pult og brukes som oppslagsverk ved behov.
Har dessverre mistet den vakre permen på utsiden, har sørget litt over det men det er innsiden her som er viktigst.
Boken er skrevet av dronning Elisabeth sin livslakare Dr. Margery G. Blakie boken heter Patienten i Centrum og er gitt ut i 1977 på AB Arcanum i Gøteborg.
Jeg skal nå prøve å starte der på Arcanum skolen i februar 10. For å lære enda mer om homeopati. Håper jeg kan få det til trass i at jeg er svekket av ME. Jeg jobber med min egen helse og akkurat nå bruker jeg en av de vakreste blomstene i denne homeopatiske buketten.
Jeg fortsetter å gå framover for å nå flere av mine drømmer.