Venli dag for dag 2010

                                                        God jul!

Det er en nydelig julaftenmorgen, kaldt med 30 kaldegrader men så er det aldeles nydelig ute månen lyser enda og stjenene blinker. Hestene har fått maten sin, og tenk nå etter at Pål isolerte drikkekaret er det fortsatt baren litt is på toppen som for hestens muler er lett å bryte og den tiner etter påfyll av en liten bøtte med varmt vann, dette var arbeidsbesparende.

Eline hadde ryddet og gjort det koselig nede i stuen før hun la seg i går, det var så deilig å komme ned i stuen bare å nyte julestemningen. Pål er av sted for å hente Marie på Gardermoen.Hun kommer rett fra nattevakt, slik er det å være konditorlærling nå rett før jul.

Jeg skal gni inn Lammelåret med krydder og olje så skal den få stå og godgjøre seg til i kveld. Det var ikke lett å få fatt i lammelår i år, men vi fant ett tilslutt.

Eline og jeg skal ta en liten kosetur med Vødull og sleden senere, bare ta en runde å ønske God Jul.

Ellers blir det snart å se Tre nøtter til Askepott, spise litt frokost og nyte dagen.

Ble litt grepet av en artikkel som sto i Hesteliv siste utgave, der sto om Neisti en hest vi solgte til Eidskogen. Han ble angrepet av bjørn skrev et utrdag av artikkelen den kan du lese her

Julaften nærmer seg og det er utrolig lite av det som normalt følger denne tiden jeg har fått gjort, ikke en gang julebrev har kommet ut i år, men jeg har prioritert tid på å nyte vinteren det har jeg klart.

Jul blir det og julestemmning er det i massvis månelys, snø, trolsk stemmning, varme lys, pepperkakeduft i huset. Eline baker pepperkaker, hun kom hjem for noen dager siden har hvilt etter en aktiv periode men er i full fart på kjøkkenet nå. Vi venter Marie hjem på julaften hun fikk fri selv om hun egentlig skulle jobbet klarte de å ordne så hun kunne få komme seg hjem til julaften, så da håper vi bare at innenlandstrafikken går bra og at flyet fra Bergen lander på Gardermoen om fredagen. 

Eimund skal ha ferie og skal nyte en ferie tur i Afrika, han ønsket seg et strikkhopp i julegave.

Vi stresser ikke tar det helt rolig Pål ligger rett ut på sofaen nå har senket skuldrene og skal nyte juleferie.  

Vi nyter turer i måneskinn, jeg er så glad for å kunne få noen slike turer nå. Snø har vi rikelig av og været er litt vekslende over og under 20 kalde.

En tur til Drangedal for å besøke mine foreldre ble det i helgen, de er hyggelige å være i lag med og veldig berikende å prate med. Jeg elsker å lagre gullkorn fra deres liv, fikk bl.a. en hyggelig historie om min far og hans eldste søster fra da de var små, slike ting er gull verdt. Det er så fint å kunne ha et levende bilde av hvordan hverdagen fungerte for dem når de var små og oppover. Det er godt for oss som kommer etter å ha et rikt bilde av en tid som blir bort både for å kunne evne og forstå bedre både dem og oss selv. Hundene nøyt å være der og de var verdens mest elskelige og koselige hunder, de fylte ut den rollen som jeg mener enkelte hunder skal ha nemlig gledespredere og oppmuntrere. Ellers fikk mamma og pappa hjelp til å forstå og komme på skype slett ikke verst det. I løpet av helgen pratet de med Eimund i Afrika og Eline fra et fotostudio i Oslo og vi pratet med de etter vi kom hjem i går.  Så nå kan vi kanskje legge bort telefonene.

Vi har hatt verdens flotteste hestepassere her hjemme og jeg slappet godt av fra hestene. Før vi dro ordnet vi oss med en billig termobar dvs. en ny dunk oppi en eldre som var litt større og masse fugeskum imellom. Dette har ført til at det bare blir ei tynn hinne med is oppå vannet etter natten og ikke et tykt lag som det er umulig å komme igjennom for hestene. Dette fungerte supert og det anbefales.

Nå blir det å få hvilt tilstrekkelig så skal jeg glede meg over å lage det hyggelig til våre to døtre kommer hjem til jul. Det står det høyt å kunne få til komme seg ut på en rekreerende ridetur om dagen.

Gleder meg så over denne månedens magi, stemning fred og ro jeg skal være i den med hele meg. Merker ofte at kunsten for å klare dette ligger i evnen jeg har til å forstå at jeg ikke kan klare mer en jeg klarer og slappe av i det. Det er ikke alltid så lett stiller en ikke krav til seg selv så opplever en at andre gjør det ofte så møter man holdninger som sier at en burde ha gjort både slik og slik, jeg tenker jeg gjør det som er rett for meg og som jeg kan klare å beherske, mer kan jeg ikke klare. Så er en viktig ingrediens å stille små krav, å finne glede i det små er stort.

På bildet vår nye termobar som Pål har laget,  saltvannsdunken som er frossen og to stk linselus

Vinteren er her virkelig nå, jeg er så glad for snøen, det vakre landskapet, stemningen. Det er så vakkert når dagen skifter til kveld den rødgule himmelen møter den kalde vinterkvelden med klare skinnende stjerner, det blir rett og slett magisk når det vinterkledde landskapet, byggingene skogen bader i dette deilige lyset. Jeg er så glad jeg har evnen og muligheten til virkelig å nyte dette å la det berike mine sanser, det hjelper en å legge fra seg annet som er tungt og dumt.

I dag fikk jeg ordnet litt med gjerdet måtte ha dobbel tråd et sted hvor de har lært seg til å gå igjennom. Eller så er jeg fast bestemt på å klare å holde hestenes daglige møkk unna det områdene de befinner seg mye. Nå i kulda betyr det at man må gå og hakke møkka løs med rake før man får plukket den opp. Har laget to hauger i områder de ofte driter så ikke det blir så langt å trille. Heldig vis har de faste plasser.

Det blir ikke noen langturer fortiden med hestene, men det får gå for en periode, vi kommer sterkere tilbake. De kan allikevel ikke brukes så de blir varme og svette nå i kulda, så i stedet for å bekymre meg skal jeg lade opp.

Vi nyter i hvert fall livet her hjemme og gleder oss over denne årstiden med stemmningslys både ute og inne.

Eline var hjemme en tur i helgen for å gjøre en foto oppgave, et reklameprosjekt. Vi var en liten tur og gravde under snøen etter krekling som hun skulle bruke til reklame av en kreklingvin/dram. Du kan tro hestene som fikk gå og spise fra marken rundt oss lurte på hva vi drev og beitet der vi krabbet rundt på alle fire for å finne noen frosne krekling til bildet.  De undret seg storlig Vødull måte virkelig ned på bakken der vi plukket for å snuse inn lukten av det vi fant. Det er deilig å se de spiser så godt av skogsbeite krekling, lyng, blåbærkvist, gran med mer.

Har fått noen pepperkake former av noen naboer med skogens dyr, så kanskje det blir både elg, ekorn, rev og pinnsvinpepperkaker til jul.

Pål brukte farsdagen til å vaske klær, (stakkars mann) raspe og justere høver og henge opp salknagger i gangen, nå som det er kaldt og noen ganger litt rått så er det best å ha salene våre inne. Jeg laget en kake til ham da en ostekake med blåbær. Ellers ble det en hviledag i går.

Lørdagen var jeg på en koselig tur med to trivelige unge damer, Gunn og søsteren hennes Bente. Hvor heldig er ikke jeg som får trivelig turfølge og alle hestene ut på tur. De var virkelig i farten og syntes det var gøy å løpe, ble nok litt giret og glad over å være flere på tur. Vi gikk samme runde som forrige gang, opp på toppen ved Lindalkjernet.

Det snør i dag, så nå må det snart tenkes på å holde stier åpne hvis det fortsetter slik. Vi må velge med omhu hvor vi ønsker å ri i vinter for alle rundene vil vi nok ikke klare å holde å oppe om det snør slik det ofte gjør her i området.

Da er sønnen på vei til Afrika etter en liten stopp hjemme. Det var så hyggelig å ha han hjemme slik at mamma fikk laget litt god mat, vasket noen klær og ellers mast og spurt en hel masse. Vi laget litt julaftenmiddag da siden han ikke kommer hjem til jul, han blir borte til uti februar. Det blir spennende å følge ham på sin jobb der. 

Han er snart ferdig utdannet Vernepleier og dette er en praksisperiode han skal ha som en obligatorisk del av undervisningen. Han ønsket å ta den delen i Afrika. De er 4 som reiser i fra skolen han går på. På bildet studeres reiseruten. 24 timer i fly og 2 flyskift og en mellomlanding i Afrika før de ankommer Cape Town hvor de skal være.

Vi mimret litt over en låt han hørte mye, da han var liten og som han liker godt nå også. Å ha påvirket barna når de var små til å like irsk folkemusikk er vel ikke det dummeste man har gjort. Artig er det når de finner slike låter som vi hørte mye på og sender de tilbake til oss.

Her er låta Rocky Road to Dublin med The High Kings 

Så deilig det vår å se snøen lave ned i går kveld og i dag tidlig.

Mye kom det ikke men nok til at jeg fikk den gode vinterfølelsen. Det var helt perfekt og ut å ri i dag, selv om det mørknet før vi kom hjem føltes det så lyst og godt. Hestene fikk et ekstra snøgir, mye fart. Vi hadde det skikkelig gøy på tur i dag. 

Vi rei til toppen ved Lindalkjennet, og nøyt utsikten og jeg tok bildet av Gunn og hestene.

Venter sønnen hjem med flyttelass i dag, en liten stopp hjemme før han reiser til Afika. Pizza står i ovnen og venter.

Det ble en tur i dag også da solen sto på sitt høyeste, det er rett og slett litt lurt nå når dagene blir kortere og mørkere, trenger litt lys nå.

I dag var det Meta og Vødull sin tur. Prøvde å holde farten opp slik at det skulle bli en treningstur for dem, var glad jeg snudde der jeg snudde, holdt på å ta en lenger runde, men det holdt, så deilig å komme hjem å hvile. Så får jeg se om jeg tar til med lekser senere i dag. På vei hjem mens jeg drev og jaget på hestene med stemmen for å holde farten oppe hørte jeg flere stemmer som jaget på noen, det var en ny innflyttet nabo og et spann med hunder som gikk motsatt vei. De passerte oss på veien ved siden av stien vi gikk, med en saccovogn.

Det er så koselig her på Åsen. Vi er nå flere som har flyttet hit de senere åra, både dyr og mennesker, det er kjempekjekt. Ei lita koselig grend som blir tilflyttet i stedet for fraflyttet.

Bildet av Meta og Vødull i solen mens jeg kler på meg litt mere klær.

Se så søte de er :) Slik lå de når jeg skulle hente de til tur i dag. Nesten litt fælt å forstyrre dem, men de satte pris på å få være med på tur. 

Vi var ute i tre timer når solen var på sitt høyeste i dag. Pål hundene, Djasn Frøya og meg. Maya tok seg flere lange runder i skogen i dag hvilken energi på den hunden. Frøya delte på å gå bak Pål og Djasn. Frosten gjorde at vi kunne ta en ny runde i dag. Liker slike endringer

Så laget Pål en deilig middag når vi kom hjem og ikke nok med det men han laget noen aldeles nydelige kokosmakroner til kaffen.

En flott dag.

I går var Gunn og jeg på en ridetur med utfordringer, vi gikk langs Tjuråa og da vi skulle krysse for å komme oss over på andre siden fant vi ut at den lille gangbrua var glatt. All den fuktige lufta langs elva og kuldegradene som hadde kommet hadde laget et lite frostdekke på brua. Vel Gunn fant råd og vi strødde over brua moldjord som laget litt lim og vips så var vi over med to hester. 

Det var ikke den verste utfordringen i går, etter å ha vært en tur over på andre siden og jeg hadde vist Gunn noen nye ridestier, så skulle vi følge en grusvei et stykke før vi kom fram til veien som leder opp til vår side av skogen og hjemover.

Det var forholdsvis rette strekker, vi hadde akkurat passert en slak sving da vi hørte en voldsom motordur det kunne høres ut som et helikopter som nærmet seg. Jeg skjønte straks at dett måtte være en trailer og den kom fort, han ville ikke se oss før han passerte svingen som ikke var skarp nok til at han ville bremse ned nevneverdig. 

Ja hva gjør man da øyeblikket var for kort til å tenke, jeg vet hestene er trygge på trafikk men en tømmer bil i full fart er ikke dagligdags kost for dem, ble nervøs skikkelig nervøs denne gangen. Vødull kunne ikke unngå å merke min nervøsitet men vet du han reagerte ikke det døyt kald og rolig som fy, Djasn som er en mer fyrrig type hest ble litt mer opp og små aktiv men Gunn taklet henne helt utmerket fikk stilt henne sideveis, da så hun tømmerbilen de gikk sideveis bortover mens bilen passerte. Bilen som ikke fikk bremset ned nevneverdig passerte oss i stor fart. En tømmerbil låter ikke bare av motordur men her henger og slenger kjettinger som lager ytterlige lyder. 

Sjåføren som jeg håper fikk seg en støkk vil forhåpentligvis huske at det kan være hester og folk langs veien her.

Sendte en takknemlig tanke til innfallet Gunn og jeg hadde en annen dag vi var ute. Vi fant en parkert tømmerbil som vi lot hestene bli mer kjent med, vi leide hestene oppå og gikk over den og rundt den. Det kan være lurt å gripe mulighetene som byr seg når man lever med hest. Trene en hest kan være så mye.

En annen dag vi var ute sto det en bil, skogsmaskin og traktor på plassen vanligvis hestene krysser for å komme til en annen sti, motoren sto å gikk og passasjen var ikke større en at vi akkurat klarte å passere,  vi holdt tunga rett i munnen flyttet ben og stigbøyler nærmere hesten før vi valgte å passere. Hvorfor skulle vi velge å gå rundt når ikke hestene så ut til å ha noe ønske om å gå rundt. det flotte var at Frøya unghesten var med som leiehest den dagen og hun fulgte gode trygge læremesteren Vødull, med mamma Djasn bak.

Hestene våre er stort sett trygge jeg har alltid vært bevist på å være rolig når biler passerer, måten jeg har gjort det på er å sige godt og trygt ned i salen å gi litt slakk på tøylen, altså motsatt av hva som kanskje kan føles naturlig i en sånn situasjon. 

I dag ser det ut til å bli et fantastisk vær solen titter opp å det glitrer i frosteppet som dekker marken.

Jeg skal gjøre meg et ærend i butikken i dag, bare for å holde treningen oppe. Fant ut at det nå må være flere uker siden sist. Pål handler på vei hjem fra jobb, jeg liker egentlig veldig dårlig å gå i butikker, prøver å unngå det, men i dag gjør jeg det bare for å holde treningen oppe. Så i dag skal jeg håve inn tomat, erter, løk agurk, servietter og stearinlys. Det sitnevnte syntes jeg er så koselig å handle noe jeg residert ikke kan overlate til Pål.

Ha en fin lørdag!

Må føye til en ting til, nå star alle hestene å spiser i lag igjen, ser ut til at Djasn har tatt en grundig vurdering på å  slippe Meta inn i flokken igjen, med litt hjelp fra Pål klarte hun det. Ting tar litt tid så det gjelder å være tålmodig å tro at ting retter seg igjen.:) Kan nok hende dette trenger litt mer kommunikasjon fra oss ,med Djasn før det sitter helt i boks.

Diamantbryllup 4 november

Tenk å være gift i 60 år da. Det er vel mer og mer sjeldent i vår tid å oppleve at mennesker har en så lang fartstid sammen. Det har nemlig mine foreldre de har klart å holde sammen i tykt og tynt.

De er to flotte mennesker.

De kommer fra Oslo og har vært mennesker som alltid har likt å komme seg ut i skogen. Jeg kan minnes utallige turer i skog og mark fra jeg var liten.

Høydepunktet var da de bygget hytte i Telemark og vi opplevde uker i ro fred og stillhet på landet. De har nok alltid hatt et ønske om å komme seg ut av byen, for når jeg var liten lekte vi alltid med den tanken om et hus på landet, men pappa hadde en trygg og god jobb i Oslo så da var det ikke bare å flytte.

Min mor var en driftig kioskdame på Oppsal hvor de bodde i mange år. Her var det grønt arealer og Østmarka like ved, hvor de kunne gå tur.

I 88 flyttet de til Drangedal et lite tettsted i Telemark.  Der har de trivdes og levd nå i mange år og er et sosialt innslag i sentrums gater og i butikker. 

De har faktisk helt klart seg uten bil og de er ofte å se til fots på turer. De har et godt og smittende humør som de gjerne sprer rundt seg.

Jeg husker da jeg var liten og var med de på tur at jeg måtte vente lange stunder når de møtte folk, for å slå av en prat er noe de liker begge to, de er sosiale og hyggelige mennesker.

Da de var yngre elsket pappa å jogge eller gå på ski, han var kanskje litt treningsnarkoman.

Mamma hadde alltid prosjekter på gang og hun likte å male, strikke, og sy.

Det er mange ganger når jeg tenker tilbake så ser jeg at de har vært to utrolig energiske mennesker. Det er fortsatt energi å se i massvis.

Til lykke med dagen i morgen

I dag gjør jeg meg en undring i det jeg er i ferd med å lete fram stoff om Frederick Hahnemann, ønsker å beskrive noe av hans barndom. 

For å prøve å danne meg et bilde av den leser jeg også en del stoff om faren Samuel Hahnemann. Jeg leser om Homeopatiens mester jeg leser om oppvekst, vandring, hans jobb som lege i Dresden, hans jobb som oversette, arsenikk, syfilis, psykiatri, om hvordan han lager retningslinjer for god hygiene, jeg leser om hvordan han blir jaget fra Konigslutter, etter å ha leget folk fra epedemien skarlagensfeber og ender i en stor ulykke i det hans vogn velter og yngste sønn dør og flere familiemedlemmer blir skadet. Det var leger og apotekere som ikke tålte at han lyktedes og gjorde en suksessrik jobb med de syke, de ble sinte for det han holdt sine kort til brystet. Jeg tyder maktkamp og penger skjønner at der er vi fortsatt i dag kampen er der enda homeopatien er farlig spesielt for store legemiddelfirmaer. Jeg lar tankene få næring jeg elsker å lese lære og forstå. Jeg lar meg fasinere av homeopatiens grunnlegger Samuel Hahnemann.

Jeg leser at homeopatien er i ferd med å krystallisere seg rundt 1805 Hahnemann gir ut artikkelen erfaringsmedisin en 40 siders artikkel Dette er forløperen til Organon, verktøy for legekunsten skrevet av Hahnemann. Boken er en rettesnor for de som senere skal praktisere homeopati.

Jeg leser og forstår at artikkelen starter med et varsel mot å bruke et medisinsk system som etterligner naturen, og at han sier at all medisin bør stamme fra erfaring bearbeidet av intellekt. Videre leser jeg at Hahnemann flere ganger i løpet av sin karriere understreker at homeopati ikke er naturmedisin. Jeg har og forstått i min vandring igjennom hans liv at Hahnemann er prinsippfast og ikke bøyer seg for trender i samfunnet mht. sin lære. Han er så desidert en type som ikke går på kompromi med sine faste holdninger og grunnprinsipper. Selv om han ved å gjøre det godt kunne ha gått inn i posisjoner og høstet ære og makt, så har denne mannen heller ristet av seg støvet og reist til nye steder, møtt nye erfaringer og grepet nye muligheter.

Personlig elsker jeg denne delen av hans personlighet,

Da må jeg bare si at jeg undrer meg nå over at den skolen som mener følgende ”Vårt studium i homeopati er et av de beste i verden” kan kalle seg Norsk Akademi for Naturmedisin

For meg skurrer dette å gå så i mot de faste grunnprinsippene som Hahnemann skisserte.

Homeopati er ikke naturmedisin lærer jeg og ønsker også så langt jeg forstår å være prinsippfast som grunnleggeren.

Men nå må jeg lete mer, nå er det er sønnen Fredrick Hahnemann som skal fylle mine sanser jeg har MYE å lære. 

Det går i sneglefart nå.

Et nydelig frostteppe har kledd marken nå, den magiske vinterstemningen begynner å fylle meg.

Djasn og Vødull som skal ut på tur etterpå fikk nettopp litt formiddagsmat i det nye innkjøpte nettet.

Så får Meta og Frøya få mat senere i dag, slik at alle får flest måltider med fornettet, vi må nok tette forgrinda deres mer med trå, det er litt for lett å spise der.

Nå stakk de to sistnevnte i skogen etter mose og granbar. Meta har vært så flink til å gå i skogen etter at hun kom hjem, lange stunder går hun der alene.

Gikk en tur etter i går for å se hva hun bedrev, jeg kunne se at hun gikk og småplukket etasjemose og lukten av granbar fra munnen hennes røpet også en annen matkilde.

 Hun hadde en slik fred og ro over seg der hun gikk. Sammen med det deilige lille snødrysset som kom i går pustet jeg inn av nærværets fred og ro.

Legger ut et par linker som omhandler kontakten mellom hest og menneske. Som jeg kunne like å la meg inspirere fra.

Icelandic Horse Spirit: Steinar Philosophy og Drive: motivating horse and human

Jeg prøver igjen i dag med en ny dato på torsdagen, da fikk jeg en dag ekstra denne uken.

Nå er det skikkelig vinterkaldt og jeg har stått på hodet i hyllene mine for å lete etter ullbuksa mi, ulltrøya har vært på lenge. Nå gjelder det bare å kle seg og det skal jeg få til. Godt å fyre om morgenen. Nærmere 15 kalde grader var det i dag. Da blir det kanskje god tele før snøen kommer.

Kjempefint for hestenes høver om vi slipper denne sølete høstperioden.

I går på vår lille kveldstur møtte vi først to elger, to stk. fjorårskalver så det ut som, de traff vi ganske nærme en annen dag  også, og mor (Mathilde) med bare en kalv, hun sto noen hundre meter bortenfor. Hun har beitet tidliger i sommer på et beite nær oss da med to kalver, antakelig ble den andre kalven tatt under jakta. Denne elgkua pleier å få tvillinger det hadde hun i år også. 

Senere så møtte Pål på tre stk elg til, merkelig liten invasjon dette av elg i skogen rundt hus i området. Det er en hyggelig opplevelse å stå stille å se på elgen en stund før vi går hver vår vei.

Vi observerte også rådyr, vi så de ikke men vi hørte de løp igjennom skogen etter at Meta først observerte de.

Meta er en glad hest, og ser ut til å strunte lett i Djasn raseri bare hun får litt kos og oppmerksomhet fra oss tobente og hun får stå med en av de andre. Gleder meg til å henge opp foringsnettet som har kommet i posten.

Etter utallige forsøk med å lete fram rubrikker i dag må jeg konkludere med at det ikke går, øynene er tørre og hodet går ikke riktig rundt, tankene klarer ikke å nå hverandre. Jeg har jo egentlig ikke tid til å stoppe opp og hvile jeg ligger langt bak.

I dag ser det ut til å bli en helt perfekt dag. Litt kjølig fra morgenen av, men solen er på vei opp.

Våknet av at vår litt utidige og småsultene brunstige Djasn drev og jaget lillemann Vødull rundt på den lille plassen foran stallen. Mors hjerte for Vødull fikk meg opp av sengen jeg foret hestene der de sto to og to. Meta og Frøya ser ut til å klare brasene sammen kunne nesten ønske at Meta sa litt mer ifra til henne, men er det noen som gjør det så er det i hvert fall Meta og litt oppdragelse av den unge damen setter jeg bare pris på å få hjelp til.

Men Vødull nei den eldre herremannen skal jammen meg få matro så jeg brukte tid på å jage Djasn fra maten. Så fort hun jaget Vødull vekk gikk jeg inn og jaget henne. Etter en stund så det ut som om hun skjønte at Vødull fikk lov av meg å stå der og hun godtok det hele.

Hun lar i grunnen bare humøret gå utover de andre hestene, for hun setter storlig pris på å få ut på tur og være med oss tobente, hun liker tydelig å bruke den flotte kroppen sin. Hm nå begynner jeg å tenke homeopatisk her, kanskje jeg kan finne noe som justerer henne om ikke hennes utagering mot de andre gir seg.

Vi var på en lang runde med Djasn og Vødull i går i regneværet min nabo Gunn og meg, etter å ha jobbet inne om formiddagen med hodeting er det som om kroppen roper etter å komme ut så regnvær fikk være regnvær vi kom tilbake temmelig våte. Deilig var det da med en kopp varm te og så pakke seg inn i et ull teppe.

Er så glad for å ha en ridevenn som ikke lar seg skremme av været.

Telefonen min røyk i stykker i været i går da, litt uforsiktig var jeg vel.

Pål klarte å reparere feilen på bilen i helgen, det er så godt å slippe å betale for å ha bilen på verkstedet. 20-30 kr for en del kostet det oss. Detaljer følger ikke her.

Nå skal jeg atter en gang fortsette å dykke ned i de nedre luftveier å ta for meg Kali-carb, Mercurius solbilius, Phosphorus, og Pulsatilla da ser jeg en ende på det hele. Så har jeg to oppgaver til som jeg skal ha ferdig før desember, men jeg tar en av gangen.

En laaang søndags tur, Pål til fots med hundene og jeg på min lille juvel, (Djasn som faktisk betyr juvel/edelsten) hun er så full av energi for tiden og det føles så godt å ri en hest som strutter men samtidig er kontrollerbar. Hun er følsom for hjelpere og lystrer, de signaler man gir, en liten bevegelse med min kropp i retningen vi skal og hun er der. Hun er en sann fornøyelse å ri, mange takk til Gunn som har ridd og rir henne på mange turer slik at formen er på topp. Det tøyes og bøyes nå vi kommer fra tur og hun gjesper og gjesper godt å slippe litt spenninger kanskje.

Meta er nå forbeholdt småturene på ettermiddager, så skal hun få være med mye som leiehest over Storberget framover. Det gjelder å ha en plan over tilværelsen så må man bare godta om ikke det går å få gjort alt en tenker, har blitt god på det. Vanskeligere syntes jeg det er å ikke lage noen plan. I det homeopatiske repertorie står en rubrikk som lyder Mind Activity, desires aktivity en rekke middler under denne rubrikken, et av de middelene som står der vil jeg tro kan passe for meg.

Jeg kan nesten ikke vente til vinteren kommer med tæle i bakken og myk snø. Gleder meg til å lage ridestier over myrområdene. 

I dag må jeg/vi få lagt strøm ned til det nye området rundt garasjen det ble veldig aktuelt nå med to brunstige hopper som ikke er venner å få delt opp slik at to kan gå i fjøset og to i garasjen om det skulle bli mye regn noe det ser ut til å bli i dag kanskje i natt også.

Nå får jeg dukke ned i det homeopatiske middelet Ipecacuana (Brekkrot)jeg er fortsatt i de nedre luftveier og middelet brukes ved kraftig hoste og brekkninger. Det går sakte framover men veldig grundig.

I går valgte jeg å gå en lengere runde med Djasn, vi har et nydelig skogsområde i nærhetene av Tysjøen her hvor det går stier på kryss og tvers der snirklet vi oss rundt i stiene, fant en høyde hvor vi sto og nøyt solen en stund, før vi gikk hjem. Artig både for hest å rytter å bytte litt stier og veier inimellom. Møtte noen med barn på vei hjem og foreldre blir så glad nå barna får klappe hesten, det ser ut som om Djasn nyter og være midtpunktet og ikke minst få en mulighet til pause. Jo da vi møtte flere folk og Djasn ville mer en gjerne stoppe da også, hvilket jeg da måtte være bevist å ikke la henne få gjøre. 

Nesten hjemme så vi tre rådyr som vi fikk god tid til å nyte synet av før de forsvant, men ved å velge en annen vei en den vi pleier var vi heldige å treffe på dem en gang til. Har en følelse av at rådyr og elg vet hvilke stier vi pleier å velger slik at de flytter seg deretter.

Har bestilt et stort høynett til å henge opp til hestene  3x3 cm hull greit nå som som jeg deler inn hestene så får jo ikke alle spist ved foringsplassen vi har laget. Det er også praktisk for oss da kan vi fore litt mye i det og vite de at bruker lang tid på å spise, praktisk om vi skal bort så trenger de som passer hestene å fore bare 2 g. i døgnet.

Meta ser faktisk også ut til å være brunstig, da har vi to brunstige hopper her om dagen.

Leter fortsatt rubrikker til sykdommer i luftveiene, men har så vidt begynt å lete fram stoff til en foredrags oppgave jeg skal ha om Frederich Hahnemann en av Homeopatiens pionerer sønnen til grunnleggeren Samuel Hahnemann. Ser ut til å være en interessant fyr som jeg gleder meg til å studere nærmere.

I dag skal Pål prøve å reparere noe på bilen, slik at vi kanskje slipper å ha den på verkstedet. Jeg skal gjøre lekser til jeg ikke orker mer, så vil jeg hvile før jeg skal ut med hestene.

Bildet: Meta nyter morgensolen

Da er Meta på plass en trivelig hest som vi er glad for å se igjen. Hun ble sluppet ut med Frøya når hun kom, noe hun så ut til å trives godt med. 

Vel de får gå to og to en stund framover da, så får jeg se om jeg må inn med noe tiltak, en liten flokk på 4 må jo kunne gå sammen i det daglige. Vi får ta det litt etter hvert, nå ser det ut som at Meta nyter å være i kjente omgivelser og hun bytter på med å være sammen med Vødull og Frøya. 

I går hadde jeg faktisk en liten tur i skogen med Djasn også, vi bruker litt tid på å gå sideveis på veiene for å trene opp noen flere muskler, hun er også flink til å flytte rompe og frampart og vi bruker tid når vi kommer hjem på å gå bøyd på sandarealet.

Så har jeg begynt å strekke hestene når vi kommer fra tur, jentene lærte dette av noen ung damer tilknyttet travmiljøet da de drev med ponnitrav, så nå fant mor ut at dette vil hun ta opp igjen.

Pål har vært flink og jobbe Vødull i rundkorallen et par dager nå, vi trenger å jobbe litt med viljen hans. Vødull er en type som er litt slik ubemerket sleip. Han er så snill så snill gir respons men han kan på en finurlig måte rett og slett bare smyge seg unna krav og større arbeidsoppgaver som han blir stilt ovenfor. 
Jeg har litt vanskelig for å være streng med ham dessuten er han jo villig, men bare inntil en viss grense, så nå prøver vi å bryte litt med det ved å presse ham over den grensen. Det må bli Pål sin jobb, for det er han god på. Vødull er så flott og strutter av energi, han kan lett løpe fra damene her med løftet hode når han bare er der, det vil vi se litt mer til. 

Dette vil hjelpe på hans selvtillitt også om han kan være der og det får synke inn som en selvfølgelig del av hans personlighet.


Så vil jeg bare bringe en enusiastisk reklame snutt, vi har hatt litt tilløp til sure stråler her, ved å være påpasselig med å sprøyte på Optima ph hudpleie merker jeg den sure lukten forsvinner. Spruter det på hver stråle og gnir det så inn med en børste, er jeg regelmessig med dette så vips blir den sure lukten borte.

Vi har hatt en trivelig helg.

Eline var hjemme med noen venner fra klassen, veldig koselig med unge mennesker i huset.Tenk at de ville bruke lørdagskvelden med oss ”gamle” vi følte oss så beæret. 

Ellers var de rundt om kring, fotograferte og jobbet med en skole oppgave. De ble møtt med mye positivitet på steder de kom, slik at de fikk tatt bilder både inne og utenfor gamle kultureiendommer. Her er resultatet, Det ble kjempebra, absolutt verdt en titt.

Mandag formiddag betoner seg omtrent slik for meg, hundene får en rask tissetur ut. Jeg tar en koppe kaffe frukt og bær med yoghurt.

Mellom kl 7- 8 starter jeg opp med lekser. Det dreier seg for tiden om middler til plager i øvre og nedre luftveier, i dag gikk jeg igjennom det homeopatiske middelet Antimonium tartaricum leser om det og finner rubrikker, jeg er langt etter tidsskjemaet men jobber med å være fornøyd med hvert skritt jeg klarer å ta. Så var jeg en tur ute foret hestenes deres andre runde med høy og stelte og vasket fire par framhøver, så ble det litt hvile, pleier å legge tiden til en komedie for å koble litt ut. Frasier er min yndlingserie, elsker disse to eksentriske brødrene og deres minde eksentriske far. Den serien går på et tidspunkt på dagen det kan passe med mat og pause.

Ellers ser jeg at veldig mye lauv er på vei ned fra trærne og jeg har noen tanker om å få det i en stor presening og la det tørke litt for så å så få det inn i forbua. Så har hestene litt lauv utover vinteren også.

Har hatt kontakt med hun som har Meta nå og det er bestemt at hun kommer i morgen. Er nok litt spent på hvordan de andre hestene vil reagere på at hun kommer tilbake.

 Våre to nydelige døtre beriket mammaen og pappaen sin med et besøk noen dager rundt og i helgen, ikke bare er de nydelige utenpå, de er det inni også.

Det var så koselig å se igjen Marie som ikke har vært hjemme siden i juni. Hun trives med å bo i Bergen mens hun er lærling.

Nettet datt ut her i området rett føre helgen og kom ikke tilbake før i går, hvilket førte til at vi fikk ekstra god tid sammen. Vi spilte Rummmy og Scarable skravlet og spiste. En flott helg har vi hatt.

Nå ser det ut som at Meta kommer tilbake til oss, de har ikke helt fått det til å fungere med henne. Selvfølgelig gleder jeg meg til hun kommer igjen, har jo savnet henne, men litt trist er det for jeg har rett og slett ikke kapasitet til å ha henne og gi henne hva hun fortjener av tid og oppmerksomhet så jeg vet at jeg må finne ny eier. Hun får nå få litt tid på seg her igjen og får bli med på en del turer i høst/vinter så får jeg gå på leting etter en kjøper. Det er en flott hoppe. Føler det så rett at hun kommer hit igjen nå og får lande litt i vante omgivelser, tenk om jeg hadde solgt henne og hun nå igjen måtte selges å komme til et nytt sted før hun egentlig fikk landet der hun var. Hester kan ofte bli slike baller som kastes fra et sted til sted. Jeg skal bruke god tid på å finne en god og varig eier til henne. Rett eier vil få et gunstig kjøp. 

Eline kommer hjem igjen allerede til helgen det gleder jeg meg til, hun og noen venner fra klassen skal ta bilder her omkring så det blir ungdom i huset. Vi bruker det gamle hønsehuset som innkvartering, litt primitivt kanskje, men det tror jeg bare er sundt og denne gjengen med fotostudenter gleder seg til en helg i primitive omgivelser.

Ellers går tiden med til å gjøre skoleoppgave, syntes det er så gøy, men ser at det fort kan kreve all min gode tid og jeg vet jeg trenger å være så aktiv fysisk og sosial som jeg kan klare.

Kuldegrdene har gjort seg gjeldene i våre trakter. Hver morgen denne uken har gradestokken vist kalde grader.

Sykkelen til Pål er satt inn for vinteren, tror jeg og han begynner å savne Meta nå, men bare snøen kommer kan han jo kjøre slede med Vødull, så kan jeg vel være litt snill å låne bort min kjære Djasn. 

Meta har det forresten kjempebra der hun er, det er så koselig å høre at det går bra, i dag får hun en ny venninne en kaldblods som også skal være der.

Dagen første timer gikk med til å lete rubrikker til homeopatmidler for sykdommer i øvre og nedre luftveier, fikk gjort en hel del. 

Så var jeg ute og jobbet litt med Frøyamor hun er så mye bedre nå og eksemet er ingen stor plage for henne lenger. For å unngå å stresse henne har vi unngått å jobbe henne for hardt i sommer foruten korte beskjeder om hva som ikke er lov.

Er litt spent på responsen nå som vi tar litt mer igjen med henne og krever en større konsentrasjon fra henne ved vårt nærvær.

I dag jobbet vi med ikke å bøye hodet ned for å spise når hun er i leietauet og under mitt krav om oppmerksomhet. Hun sto lenge på plenen og ble korrigert hver gang hun bøyde hodet. Til slutt kunne jeg gå rundt henne og mange meter til hver side foran og bak og vi avsluttet med å renske alle høver på plenen uten at hun bøyde hodet for å spise det gikk så bra så.

En aldeles nydelig dag. Brukte litt tid på å sitte ute i solen å pusse og stelle noe seletøy.

Vanskelig med hester og mat om dagen, høyet virker som om det er litt i sprekeste laget Vødull reagerer på det så ønsker ikke å gi de for mye av det. Nå når det er kaldt skal de jo ikke spise av graset som da inneholder mye sukker så nå går de og labber i skogen en del men det finnes de fleste steder alltids noe gras å småplukke. Så tenkte det var på tide å fore med Speedibeet igjen et fiberholdig for med lavt sukkerinnhold, som jeg pleier å bruke til hestene spesielt i foroverganger og igjennom vinteren. Bra å bytte ut litt av gras rasjonen med dette fiberforet om det kan være litt kraftig. Hun jeg pleier å kjøpe det av hadde ikke mer av det og vurderer å ikke ta inn mer av det, så da måtte jeg noen runder på nett for å finne alternativer. 

Det fant jeg I Carlottenberg hos Wiberg NH de fører Hodsen&Dorells KveekBeet, som er noe av det samme bare at det har et større næringsinnhold. Et veldig annerkjent merke dette. Skal bli kjekt å prøve.

Ellers merket jeg meg at det finnes en type fiberholdig betefor hos Øvrevoll Hestesport også, de har Easybeet.

Noahs Hage ser jeg fører Speedi-Beet de har jo forhandlere over store deler av landet, da ble jeg glad for de har en selger i Kongsvinger.

Fant også ut at de er eneimportør av Speedibeet , da vet jeg jo hvor jeg skal få tak i dette.

Gleder meg storlig over at høsten er her med kald og frisk luft. Knotten og insektene blir borte slike dager. Jeg kan ikle meg ullundertøyet mitt og ullgenseren Eline kjøpte til meg på Island, deilig selv å kunne regulere temperaturen. 

Ingen ting er som en ridetur en sånn kjølig dag, hestene våkner også til liv, vinden og det kjølige været gjør de friske og ivrige. Det regner litt innimellom men det kan jeg klare har jo regntøy.

Har vært noen nydelig turer med hestene med følge av min unge koselige nabo Gunn, jeg låner bort Djasn og bruker da Vødull selv.

En ettermiddag var vi en riktig så orginal turtropp her på Åsen. Maya og Pysa gikk foran med Pål på slep, så kom der to geiter med følge av to stk naboer, så var det Djasn og meg til slutt. Maya og geiten gikk løse mye av turen det var artig å se hvordan de satte hverandre i respekt, før de myste rundt som vanlig, Maya så etter elgen og geitene etter sopp og annet spisende. 

Maya har en elg (Helge fjorårskalven til Mathilde) som hun pleier å bjeffe på i skogen fra tid til anna når den er i nærheten der vi går. Det er tydelig at den ikke bryr seg katta om denne bråkete hunden og følget hennes.Det er artigere å treffe den når jeg er alene med Djasn, da får vi i hvert fall tid til å studere hverandre litt før den legger av sted.

Jeg har vært en tur i Sverige og fått mer påfyll av kunnskap om homeopati, kan like det så godt.

Pål og meg bruker lørdagen til litt pusleri og rydding rundt husene og stallområdet, og litt lemping av ved inn i bua. 

Det har bare blitt noen småturer med Djasn og Vødull nå, men skal innhente litt krefter nå framfor turen til Sverige og i etterkant. Slik at jeg forhåpentligvis kan legge ut på regelmessige langturer igjen. Det er nå godt å vite at jeg bare har ei hoppe som krever litt godt med engasjement. 

legger ut på bilder vår/sommer/ høst fra turen i helgen

Det har vært et nydelig vær noen dager nå, jeg har sørget for å få meg litt sol og har valgt ligget ute I solen og hvilt mellom lekser og andre ting jeg bør gjøre. Driver med innspurt av leksene men de er en hard kneik å komme igjennom denne gangen, vet rett og slett ikke om jeg kommer i mål. Kapasiteten har avtatt disse sommermånedene og jeg kjenner meg bare stresset nå innfor neste treff på skolen.

I går valgte jeg å koble ut å bli med Pål og hundene på en lenger tur, heldig er jeg som kan sette meg på en hest som kan bringe meg ut i nydelige naturopplevelse, det er noen jeg kjenner at jeg trenger veldig. Helt fantastisk var det, Vødull glimtet til siste halvdel av turen og viste med hele seg at han var glad og fornøyd.

Det går så greit med hestene om dagen, de går mye og beiter i skogen, får litt urtegras midt på dagen en liten høydott morgen og kveld. En god rutine har jeg på dem nå. De svarer med å virke fornøyde, balasnserte og ut kommer de vakreste hesteperler som i form, fasong og farge viser at magen fungerer perfekt.

Savner Meta men ser det er lurt å ha en hest mindre. Fikk melding her om dagen om at hun har det bra og at hun og folk trives i lag der hun er. Har og nå fått litt hjelp med å trene Djasn og er kjempeglad og takknemlig for det.

Bildet: gjengen har sett at mor driver å åpner gjerdet til urtegraset.

Det er rolige dager her på Venli, vi merker nå at vi er to og nye rytmer kommer på plass. Hundene ser ut til å ta utrolig godt tapet av resten av flokken som har gått gradvis. Faktisk virker de veldig fornøyd over å ha oss for seg selv, så har vi vært litt tullete opptatt av dem da.

Pål hjalp meg i går å komme igjennom noen av leksene, vi var to til å tenke høyt når jeg skulle pløye meg igjennom noe vanskelig stoff i går, slik ble det grundig lest og forstått, det er noe jeg kan like veldig godt. Så syntes jeg det er fint at Pål også ønsker å sette seg inn i noe av det som engasjerer meg så mye, og ikke minst deilig å være to i ei kneik jeg slet med å komme meg igjennom på egenhånd. 

Fant noen gamle tidskrifter jeg har abonnert på tidligere ”Homeopati for djur” det var fryktelig gøy å kunne lese seg igjennom djur tilfellene nå med ny kunnskap og se hvordan forskjellige djurhomeopater bruker rubrikker. Så godt å hvile litt med lettfattelig stoff. Nyttig for meg på egenhånd å finne stoff som går på dyr, da jeg jo egentlig lærer humanhomeopati på skolen.

Fredag var vi på quits-kveld noe som arrangeres hver måned i lokalsamfunnet vi bor i, vi har et eget lag her opp fra Åsen hvor vi bor, veldig trivelige kvelder. Det er en god følese å leve/være en del av et slikt lite samfunn. 

Lørdagen var vi på en liten bærtur, vi fant blåbær fint å spise så mye som mulig av disse næringsrike små bærene nå. Så red jeg en liten omvei for å finne noen sopp til middagen. Jeg liker virkelig å bo slik vi bor føler meg så privilegert som kan bo slik at jeg kommer rett ut i skogen ..

I dag var det rimelig kjølig ute gradestokken viste nå bare 4 varmegrader så hestene hadde flyttet seg opp der morgensolen kommer først om morgenen. 

Ligger noen bilder fra Lindberget på turmemoarer inntil videre, men skal etter hvert nå lage en egen del med bilder og refleksjoner fra besøk på Finnetorp.

Jeg har hatt en lenger tur med Djassimor i helgen måtte opp til soppstedet mitt for å finne kantareller. Det var en fin tur mye vind og sol det var ubeskrivelig nydelig å få til en lengere tur igjen. Det var mye stor fugl som flakset opp bare noen meter fra oss, hun taklet det veldig godt, de ligger som regel stille til vi er rett ved så flakse de opp, først en så kan det være flere på rad som flyr opp når den første flyr.

Er så artig å være på tur med hester å finne noe fra bakken de må alltid bort for liksom å se hva jeg beiter på og om det er bedre en graset de finner, men kantarellene fikk hun ikke de var mine.

Flere flytter

Det er en litt tafatt hesteflokk her ute nå, den mangler noe, men vi og hestene blir nok vant med at Meta er borte. Hun har det bra og jeg vet hun blir ivaretatt der hun er. Hestene som er igjen beiter i skogen om dagen der må de gå mye for å finne mat.

Det var en gang en liten familie med tre små søte barn, vips så har de alle flyttet ut og jeg registrerer at det min mor alltid har sagt om at tiden går fort er sant. 

De er alle veldig fornuftige og vil nok klare seg i den store verden, jeg gleder meg til å få besøk.

Morgenfrue (calendula)står å venter på solen tidlig en morgen

Noe skjer det jo her om dagen, men jeg er dårlig med oppdatering. Jobber litt med lekser og det tar meg litt ut, men jeg koser meg stort med det. Klarer å gjøre oppgavene men klarer ikke å la vær å gjøre de grundig derfor blir jeg sliten av det. Henger litt etter med lekser generelt nå i sommer, men håper på å komme i mål. Nå lengter jeg etter å kunne ha rikelig med tid og krefter å øse ut over hester, hunder og andre her. 

Det går også mye tid med Frøya og hennes eksem om dagen, men det er jo nettopp slike tilstander som inspirerer meg til å fortsette å studerer homeopati. En av leksene denne gangen innebar en del søking på hudproblemer så da jobbet jeg med Frøya parallelt for å finne riktig middel og det tror jeg har gitt resultater. Klarte å sirkle meg inn på hvilket middel som passer til henne nå, ironisk nok det jeg startet med og som gav en reaksjon tidlig i sommer men da fikk hun i lav potens. Hadde jeg da gitt en høyere potens ville vi nok ikke sett at eksemet utviklet seg til de høyder den er på nå, men jeg har lært og det er jo mitt mål. Det er rart med homeopati noen ganger ser man middelet ofte veldig tidlig, det kommer liksom til en som en intuisjon, skal være flinkere til å være tro mot den heretter.

Djassi og meg var på en morgen tur og myste etter litt kantareller i nærområdet tidlig en morgen i helga,  vi fant da et blåbærsted som ble besøkt senere i helgen med forsterkninger.

Hva man kan få til med litt nål og tråd. Jeg kan rett og slett ikke sy, men se hva jeg fikk til allikevel og det uten maskin for den kan jeg i hvert fall ikke bruke, ikke virker den heller. Vødulls revne i det nye dekkenet er nå borte.

Jeg fant bare en refleks vest og så fulgte jeg kanten og vips så satt det på ved hjelp av små, små sting. Etter fem hull i fingeren og en sliten tommeltott så hadde jeg klart det umulige. Nå går Frøya med sin mamma ikledd sitt nye dekken å beiter på urtegraset. De to andre er på slankern utrolig hvor lite som skal til før de legger på seg Meta og Vødull. De har nå ikke tilbud om annet enn skogsbeite med lyng, litt tynt gras, blad og lav.

Da er siste mann i boks med hybel, Eline sa opp sinn hybel i våres og tok sjansen på å prøve å fa tak i en som er litt rimeligere og så var det jo fint å slippe å betale husleie i sommer. Etter å ha ventet i spenning noen dager nå fikk hun tilslag på to hybler og måtte si nei til den ene før hun fikk svar fra den andre som hun ønsket mest dette var en i et kollektiv med to hyggelige mennesker. Hun var glad og lettet når hun la seg i går kveld, damen har et år igjen med studie i Oslo. Hun har virkelig vært flink hun har jobbet i hele sommer med kun få fridager og skal fortsatt jobbe fram til skolestart. 

For tiden går det litt i rolig tempo her hjemme om dagen, men prøver å være veldig glad for det jeg får til. Leksene roper på meg, blåbæra roper på meg og hestene ikke minst. Hundene har blitt flinke til å mase på faren i huset nå, som tar de med ut i skogen noen ganger med mor og en hest på slep, eller han tar en sykkeltur med dem. For meg gjelder det å hvile mest mulig om dagen, til batteriet er slik noenlunde oppe å går igjen.

Frøya sin eksem er vanskelig og få grepet på og nå herjer knotten på sitt verste den ser ikke ut til å la seg stoppe av myggmaskinen vår, det rå fuktige været ser ut til å påvirke tilstanden ytterligere. Så er det fluer og klegg på dagtid alt virker så hissig. Lengter etter kjølige forblåste dager. Trøst er det å se at Meta som hadde eksem fortsatt er bra selv om det er mye knott. Trøst var det også å høre at damen jeg kjøpte eksemdekkenet fra hadde blitt hjulpet med homeopati til en meget hissig eksem på seg selv. Det tok et år før hun og homeopaten klarte å komme fra til middelet som plutselig snudde hele situasjonen og gjorde henne bra.

I dag kommer et eksemdekken i posten, det ser ut til at å stå ved myggmaskinen ikke holder. Skal bli spennende å introdusere det for henne. 

Lykken varte ikke så lenge: Vi var i dag lykkelig over eksemdekkenet vi hadde bestilt allerede hadde kommet,  Eline og jeg kjørte ned til posten for å hente pakken med dekken så tidlig vi kunne i dag. 
Vi var veldig spent på om hun ville syntes det var greit å få på dette, hun trivdes med ekstra oppmerksomheten hun fikk da vi la på dekkenet som så ut til å passe perfekt hun syntes heller ikke å ha denne grå forkledningen på gjorde noen ting. Vi var så lykkelig for å kunne avlette vår lille dame som er hardt angrepet av eksem fra knotten som ikke vil roe seg noen stund denne sommeren og fluene som graver seg ned der det blir sår. Lykken varte i nøyaktig 5 min da Vødull klarte å bite ei skikkelig flenge i ryggen på dekkenet, litt overraskende for meg i en godt fungerende flokk, men han syntes tydelig det var skremmende med dette grå spøkelse.

Han har en drømme situasjon han elsker å studere, liker det sosiale utelivet er ung og bor midt i smørøyet. Buss til jobb og skole går det rett ved der han bor. Butikker utesteder park rett ved hybel. Normalt bruker han rolerblades for å komme seg fram. 

Han har nå et år igjen på skole der og av den tiden skal han ha praksis i Afika i 4 mnd. Det var litt om sønnen vår sønn som er en kjempetrivelig gutt.

I dag venter vi besøk jeg koser meg med å gjøre det trivelig inne, mens været ute stadig skifter fra sol til regn, maten er planlag, pai deigen ligger å hviler i kjøleskapet og venter på et dryss med blåbær, vinen er kjøpt inn.

Hestene har fått en real pause noen dager nå mens matmor har brukt tiden til annet, men vil ut i skogen en tur nå med Vødull og Pål og hundene. Hadde med Djasn på en liten bær tur forrige kvelden da, blir mer og mer glad i denne damen som gjerne har egene meninger men som alikevel hører på mor.

Vi har vært på tur i nesten en uke, det er første gang vi har fått til det siden i 97. Det var nydelig å kunne komme frem til en hytte i skogen, etter en lang kjøretur. Fra skogen til skogen, det var bare at her vi nå kom til var det ikke strøm så det ble data fri og lys fra stearinlys, det var nydelig å ha en liten pause fra det daglige, vi sov, leste, fisket og gikk små turer langt sør i Telemark på hytta til mine foreldre. Så selvfølgelig for meg hvor fantastisk det hadde vært og hatt med seg to hester da, å kunne ridd innover i terrenget på hytta ville vel vært en drøm som kanskje ikke er helt umulig.

Eline var med og det var fotoapparatet også så mange fine bilder ble tatt. Vi traff også en fotofyr som av en eller annen grunn følte seg truet av Eline og hennes dyrekjøpte kamera som er av god kvalitet, vi pratet med ham og han måtte skryte mye av utstyret sitt og fortelle om sin fortreffelighet sine oppdrag og han klarte bevist eller ubevist å komme med negative kommentarer til Eline, en merkelig greie som ikke er første gangen hun opplever. (Merkelig med  enkelte menn og foto, må jo bare si at noen er trygge på seg selv og er flinke til å løfte andre opp og frem)

Naturen er vakker og annerledes der og det var godt å merke den milde vinden på furumoene, akkurat slik jeg husker det fra jeg var liten. Jeg badet mye det var deilig, lenge siden sist og jeg nøyt det med stor intensitet

Vi traff noen sauer og som tilhenger av primærnæringen måtte vi selvfølgelig hilse på dem, til vår overraskelse var disse rimelig tamme og folkekjære de kom oss i møte for å hilse, eller var det for å se om vi hadde noe spiselig sauesnop. Jeg setter utrolig stor pris på det livet beitende dyr fyller skogsmoene med sommerstid.

Vi kom hjem til glade hester, de hadde hatt to unge damer som hadde ridd og stelt dem, kjempe godt å kunne reise bort å vite at dyra blir ivaretatt. Pål har fortsatt ei uke ferie igjen, men Eline må på jobb, hun jobber nesten hele sommeren for å spare opp penger til skolegang og utstyr, hun er kjempeflink. Eimund kom hjem i går, akkurat nå hører jeg søsknene pludrer koselig på kjøkkenet, det er godt å ha barna hjemme.

Tenkte jeg skulle prøve å ut på en ridetur i dag å se etter litt blåbær, trenger litt av det nå. De andre skal en tur til Kongsvinger noen ærend.

Hvilket vær det var i natt, et enormt tordenvær det lynte mer enn det tordnet, jeg likte det ikke noe særlig Maya var kjemperedd. Hestene tok det stort sett rolig de to som kunne gikk inn, de andre sto og hang ute faktisk ubemerket. Pysa enset det heller ikke, Eline syntes det var gøy og spennende.

Jeg måtte selvfølgelig inn i min Synteshsis (homeopatisk oppslagsverk)for å finne ut om våre konstitusjoner stemte med fryktpreferansene på tordenvær og det gjorde det. Er nok en tanke engasjert i det jeg driver med. Vel nå er ikke Maya helt bestemt men hennes totale frykt både før under og etter hjalp meg godt på vei til nærmere forståelse av henne.

Høvene hennes er helt fantastiske hun sliter litt skjevt det er noe jeg som rytter må gripe tak i, men hun kan gå hvor som helst selv etter at vi trimmet de i går så tåler de godt noen km. på grusvei også.

Vurderer nå om dagen mulig å selge Meta føler at hun er i en alder hvor hun gjerne kunne vært satt på og brukt litt mer på flere måter en jeg klarer i dag, ser at det nok kunne vært bedre for meg å hatt ei eldre hoppe som kanskje har hatt noen føll og gjort seg litt ferdig på en måte, eller en vallak. Mer info kommer om Meta under hestene på Venli.

Lørdag var Eline og jeg en tur på Finnskogdagene, det blir fort varmt og jeg blir fort sliten av å ut i folkemengder, men vi holdt oss inne på Finnetunet, der var det mye for Eline å ta bilder av. Et levende Finnetun med aktører som bedrev alt fra veving, tømmerhogst, hembrenning, til framsyning av materiale man farger garn med m.m. Eline kjøpte en nydelig genser som var strikket i naturfarget ull, den gikk i gultoner . Vi drakk kaffe og spiste is på hennes jobb på vei bort og hvilte litt ved Skasen på vei hjem en koselig dag. Eline jobbet kvelden så hun ble sloppet av ved jobb.Vi hadde en koselig tur.

Jeg nyter virkelig sommeren i små drag, blir fortere sliten da for varmen tar meg litt. Om kveldene blir det kjøligere, når jeg orker tar jeg meg en liten tur på en av hestene, føler meg så privilegert som har så mye liv rundt meg som jeg kan nyte. Vødull får trimmet seg for han er nå sammen med meg ansvarlig for å trimme Meta og Frøya, de har hatt hver sin tur som håndhest denne uken, men i dag er det bare Djassimor og meg som skal på tur.

Litt trist er det når yngste mann flytter ut av huset å fornekte det vil vel bare være dumt.

Pål og Marie reiste i dag tidlig med fullpakket bil den lange veien over fjella til Bergen. 

Eline er på jobb i dag, det ble virkelig stille her. Hundene har og hele tiden skjønt at noe er i gjerde. Pysa rett og slett depper og han kan sture skikkelig når noen er borte bare i noen dager og skjønner veldig godt at når noen pakker mye blir de lenge borte. Hva nå når Marie skal være borte i to år, vel det går jo transport midler fra Bergen også da så vi håper å se henne litt innimellom.

Hun har nå fått lærlingplass ved et veldig bra bakeri/konditori hvor de er kjent for å være veldig dyktige, et sted etter Marie sitt hjerte hvor alt blir laget fra bunnen av, med ekte råvarer. Så vi ønsker henne masse lykke til og innser at vår jente på 17 år er en moden fornuftig jente som er i stand til å ta vare på seg selv. Vi er jo fortsatt der for henne.

I går hadde begge jentene en koselig stund sammen med å lage drops, de herjet tullet og var litt gærne sammen, tror det er viktig med slike stunder.

I dag er det overskyet noe kjølig med litt regn i luften, det føltes forfriskende etter 2-3  knallvarme dager.

Knotten herjer enda men rundt myggmaskinen hvor Frøya må stå mye av tiden nå er det lite knott og mygg. Har ikke fått grepet helt over eksemet men jobber videre med å finne rett homeopatisk middel til henne. Har hele tiden i tankene hvilken tydelig virkning vi hadde på Meta når vi fant de rette midlene til henne, det hjelper meg og ikke gi opp. I mellom tiden beskytter vi så godt vi kan og sprayer med lindrende spray.

Nå skal jeg ut litt leie noen av hestene til beite og slå noe gras til de andre, så skal jeg leke litt med hundene på agility banen deres, så skal jeg hvile litt.

Kjørte Eline på jobb, og var så heldig å treffe Djasn der med sine nye hestevenner og menneske venner der inne på Skasen. En morsom opplevelse for hun var helt i hundre og i ferd med å bade, noe hun tydeligvis likte veldig godt. Hun struttet og var virkelig tilstede med hele seg, selv om hun var noe mindre enn de andre så var selvtilliten og frimodighetene på topp. Det var som om hun sa hei mor se så flink jeg,  her er jeg med hele meg. Jo da hun understreket min oppfattelse av hennes personlighet og konstitusjon for meg der på et lite øyeblikk.

I dag må jeg prøve å luke vekk litt vassgras, kanskje ta en liten tur i kveldssolen med Meta.

Å komme hjem er nydelig huset var både ryddig og rent blomster på bordet og maten sto på ovnen.
Pål hentet Marie og meg i Kongsvinger i går med to glade hunder i baksetet. De var så lykkelig over å få være med Pål og finne to av flokkens medlemmer som hadde vært borte en stund, Marie i over en uke og jeg i tre dager.
Jeg møtte Marie i Oslo da hun kom fra Bergen så reiste vi til Drangedal og besøkte besteforeldre og foreldre, det er alltid veldig koselig.  
I dag foregår det pakking da Marie skal flytte sånn for ordentlig til Bergen snart. Eline er i rydde humør og har endevendt rommet sitt. Hun har og ryddet på min data systematisert bilder og dokumenter ja jeg er kjempeheldig.

Det regner i dag har værte ute en tur mellom skurene med hunder, så har jeg hentet rogn og skjært ned urte eng til de hestene som er hjemme.

Meta har vært på tur med 4 jenter og tre andre hester på tur innover i Finnskogen, så ble det bytte av hest etter to dager og Djasn skal ta en etappe, var meningen å bytte ut med Vødull men han er ganske nyraspet og derfor har han nok best av å gå bare i skogen. Ruta går langs grusveier et stykke og da egnet Djasn sine høver seg best akkurat nå. Det går overraskende bra for Frøya at mammaen er borte, det som er overraskende er at det er Meta som roper på henne de som ikke har vært venner på flere uker men Meta er jo en type som liker at ting er orden og i sitt vante så kanskje ikke så rart.

Dagen i dag har stort sett vært en avslappings dag jeg har sett noen filmer med Eline og Marie, passe vær til slikt. Anbefaler en av filmene som i disse dager går på en av film kanalene om den autistiske dyrevern forkjemperen Temple Grandin. En utrolig sterk film, om en autistisk dame som sto bak en mer human slakte rute for slakterier som førte til rolige dyr i avlivings prossessen. dette systemet ble brukt i store deler av Nord Amerika. En fasinerende dame på mange måter, jeg kommer helt sikkert til å bruke litt tid på fordypning i hennes liv og virke.
En trailer av filmen: http://www.youtube.com/watch?v=O6s9j0pwDEs 
Mer stoff om henne: http://www.templegrandin.com/

The Woman Who Thinks Like a Cow - part 1:
http://www.youtube.com/watch?v=46ycu3JFRrA&feature=player_embedded

Regn og sol i går, passe temperatur til å gå over litt høver. Forsiktig justering over Meta sine høver hun ser mindre sårbeint ut nå og hun er vel klar for tur til uken. De som skal låne henne får ta med boots å sette på når de ikke går i skogen. Så rakk jeg Djasn sine framhøver resten av høvene får Pål hjelpe meg med i dag.

Frøyas eksem er nå stabil, men vil veldig gjerne klø, vi har laget to steder hvor hun kan stå uten å få klødd seg, der står hun nå med Meta og Vødull på skift. Myggmaskinen vi har virker litt men ikke helt, men tydelig å se at det er mindre mygg og knott nær der den står.

Red Djasn en dag på en tur i skogen litt sånn utenfor allfarvei, fant en gammel sti jeg prøvde å følge, sist jeg gikk der var det tørrere nå var det ganske sumpete og deler av stien var uoversiktlig. Å komme utenfor stien i et myrområde var ikke gøy, den siste delen var en rimelig steinete ås og jeg måtte gå av mye. Vi var begge glade da vi fant tilbake til en kjent sti. Av en eller annen grunn ser det ut til at jeg innimellom klarer å havne på en slik tur og jeg liker den spenningen det gir, at ting kommer litt ut av kontroll er en utfordring jeg har godt av.

I dag skal jeg være med Eline som skal fotografere en komfirmant.
Thorvaldur kommer senere i dag.

Midtsommer og Frøyas 2 års dag, ja det hadde jeg nesten glemt, hun har fått urtegras i dag og sammen med Meta får de stå på den plassen av eiendommen som det blåser mest. Hun ser bedre ut igjen og jeg fortsetter å jobbe med det homeopatiske middelet jeg tror passer til henne. For øvrig har vi flere familiemedlemmer som passer der, både dyr og mennesker. Så nå har jeg brukt dager til studie av dette middel og i går kveld ble Eline med på en grundig gjennomgang av den psykiske siden ved dette middelet på engelsk til uvurderlig hjelp for meg som sliter litt med de engelske bøkene.  Hun er og interessert i homeopati, hun kan faktisk en hel del.

Sent i går kveld var jeg en tur med Vødull og med Meta som leiehest jobbet vi oss opp bakken til Storberget. Etter å ha sprayet oss inn med mengder med myggmiddel kunne vi nyte turen og kveldsroen i skogen.
 
Vødull og damen er borte å beiter 2-3 t om dagen, de andre får rogn selje og urtegras, mener det kan være litt lurt å la de to som har og er disponert for eksem å ha litt kontrollert foring enda en stund. Tror nemlig at når de slippes på et nytt beite så velger det søteste graset først. Dette er jo hva vi tar hensyn til med eksemhester.
 
Eline skal jobbe i kveld, Marie er jo i Bergen og Eimund på vei lenger sørover i landet for å feriere, skal ha med noen venner og være på hytta til Bestemor og Bestefar og så skal han på festival i Arendal.
Så da blir det en stille midtsommer feiring for Pål og meg, vel vi har noen dyr som mer en gjerne holder oss i farta da.

Sol, sol, sol man får nyte den og kose seg. Heldig vis har det trass solen ikke vært riktig varmt, bare sånn passe. Jeg har klart å ligge i solen å sole meg litt. I går var vel årets egenlige lyseste dag og vi var så trøtte alle sammen at vi gikk i seng føre 22.00.

Eline og jeg var en liten promenad med hestene i går eftermiddag Djassi og Vødull, vi red fort igjennom skogen og opp bakken til Storberget den tar de ganske lett nå Vødull var glad for en lettere rytter og var i stand til å gi på skikkelig.

Hestene ble sluppet på litt gras om dagen, men det bare to t. for dagen Frøya ble veldig hissig i eksemet sitt om det var graset eller insekter der vet jeg ikke, så da blir det bare to hester som får beite gras enn så lenge. Plukker ned noe selje og rognekvister til de to som blir igjen hjemme, så skal jeg slå ned litt av urte enga til dem i dag.

For øvrig ser jeg det er på tide å se over og verke noen høver igjen.

Bordene rundt i huset blir nå regelmessig pyntet med søte små buketter, Eline har stor glede av å gå rundt i skogen å plukke blomster. Jo da det er sommer her på Venli.

Det regner litt igjen men det gjør jo ikke så mye, jeg får ro på meg til å lese litt. Dessuten kan jeg bruke min fine nye genser for det er både litt rått og kaldt. Eline ryddet litt rundt omkring i går, da passet det fint å plukke inn liljekonvall i dag tidlig å sette på bordene inne.

Marie skal en tur til Bergen å besøke sin venn : ) og ordne noen småting før hun flytter dit senere i sommer

I dag er planen og ri Vødull en tur med Meta som håndhest hun trenger å gå litt på grusen uten rytter for å få herdet høvene litt. Hun skal antakelig bli med ei ung jente på langtur i sommer.

Så trener jeg Frøya i rundkorallen,  Djasn har vært heldig å vært på tur to dager på rad nå så da får hun få fri i dag.
Så regner jeg med et lite beiteslipp i helgen.                     

Ha en god helg !

Eline har kommet hjem fra Island, har hatt en fin tur.  Hun hadde med hjem snaps, sjokolade og så hadde hun kjøpt med  Islandsgensere og en av dem var til meg.  Det har jeg ønsket meg lenge har ikke hatt det siden jeg var ung pike. Har man Islandshest ja da bør man ha en islandsgenser.
Det var koselig å se og høre fra Island.

Det har vært et nydelig vær de siste dagene. Var en tur med Djassimor i går ettermiddag og det var en nytelse vi fant noen bratte skogstier å løpe opp hun tar det så lett nå. Hun bærer seg med stolthet og verdighet. Ellers så får Frøya seg noen runder i rundkorallen om ettermiddagene hennes styrke øker den også. Eksemet har roet seg og kløen har avtatt skal lage en grundig oppdatering på henne.

Meta tok jeg med på en liten tur her om kvelden, hun fungerer på skogstier men bør ikke gå på veien med rytter akkurat nå, men det er jo bare å leie henne over grusveiene, dessuten har jeg laget stier ved siden av veiene bortetter mange plasser.

Er meldt noe regn igjen så jeg får vel ut å ta opp kampen med vassgraset som lagt seg som tepper over sengene der jeg skal plante blomster, har nesten tatt fra meg all motivasjon. Var så fornøyd da jeg har fått bort det meste av det flerårige ugraset i sengene, men jammen er vassgraset verre en jeg trodde.

I går kom ungoksene opp på Åsen de beiter her hver sommer, koselig er det å høre bjellene som klinger, sammen med fuglesangen og alt det levende forøvrig er det med på å forsterke følesen av at livet pulserer. Midt i denne setningen måtte jeg klaske til en pulserende mygg på min panne.

Gleder meg til å ta fatt på dagen å jobbe litt i hagen igjen, ta til der jeg stoppet før jeg for til Sverige, har flere blomster som skal ut har mett av ringblomster som hestene skal få nyte godt av. Så liker jeg å plante ut løvemunn og kornblomter, liker å plukke inn og nyte blomster i krukker og vaser utover høsten.

Så står det for tur å gjerde inn beitearealet til hestene de gresser hos noen naboer et par hundre meter opp i veien og de ser ut til å savne hestene våre nå. Vel vi får kanskje satse på litt beiting til neste helg. Det er ikke så mye beiting på våre hester de får noen timer i døgnet, første uka er det vel snakk om fra en halv time til toppen to, tre timer.  Vi er bevisste på det med å ikke slippe de på beite før det har blitt litt mer stengler i graset, så tar vi kontroll over beitingen ved å regulere det. Litt mer jobb men tror det er mye bedre for mange hester ikke å slippes på fri beiting hvor de spiser og hviler og spiser og hviler å blir i løpet av sommeren så feite at de triller.

Det har regnet nesten i hele helgen men noen turer har det blitt, Gunn min kjære nabo har ridd Djasn som nå har fått det søte navnet Djassimor. Hun har virkelig hjulpet hesten opp for meg hun strutter nå og blir så stolt og fin i takt med muskelmassen som bygger seg på. Gunn skal være borte hele sommeren vi kommer til å savne henne masse, men ønsker henne en god sommer.

Vødull som jeg har brukt ved siden av har nå blitt en liten krutttønne og med det har jeg en plan, han skal nemlig få være med å hjelpe meg å holde de andre hestene oppe og i god form ved å ha de med som leiehester. Han har så godt av å få den posisjonen og føle seg stolt og fin i det han med rytter går foran og de andre henge en hodelengde bak. Da blir det mer gøy når vi tar ut på tur flere utover sommeren når de er rimelig spreke.

Så ser det ut til at jeg har fått en ung søt rytter til Meta kanskje for hele sommeren kunne ikke passe bedre. Meta har nå stått noen uker men hun er nok i farta fort da hun var den som hadde best grunnlag etter vinterens turer. Hun har et lite problem med sårbeinthet i høyre framhov, trodde det var på grunn av en liten seperasjon, men den har grodd ut og ingen ting på hoven viser at noe er galt nå den er faktisk utrolig fin. Vel litt vasking og soaking så får jeg ta en grundig titt i dag.

Frøya klør noe men ser ut til å hatt en respons på et middel jeg gav henne nå,  da hun gir respons med at kløen avtar men så tar det seg opp igjen til jeg gjentar dosen for så å avta og ta seg opp igjen etter en stund. Da tror jeg at dosen må økes til en potens jeg ikke har så da må det bestilles i dag.

Vi har gått til anskaffelse av en mygg og knottdrepemaskin heter sikkert noe annet, men godt skal det bli både for folk og dyr å slippe disse knottene og myggene utover sommeren.
 
Oii hva jeg skriver egentlig litt fint å starte uken med litt summering og en plan for dagene framover.

Da er jeg hjemme fra Sverige, kom av gårde en dag senere en planlagt, så det ble bare tre dager undervisning på meg denne gangen ja det er slitsomt, men jeg henger med ;)takket være alle disse årene jeg har brukt på å lese, se og fundere over homeopati.

Etter at  jeg kom hjem på Mandagskvelden har jeg brukt mye av tiden til å tenke homeopatisk mht. vår unghest Frøya, da eksemen har blomstret opp igjen og er veldig hissig, igjennom hennes tilstand og nytenking rundt henne så har jeg nå fått gått igjennom som selvstudie det middelet jeg mistet den dagen jeg var borte, så det var jo bra. Jeg rett og slett elsker å kunne gjøre dette.  Mer om Frøyas situasjon vil jeg nok etter hvert skrive om på hennes side.

Marie har nå endelig fått seg en hybel i Bergen, i et jente kollektiv. Hun følte nok det greit å få på plass tror jeg.

Eline er en uke på Island nå, med fotoapparatet og Thorvaldur. Gleder meg til å se bilder når hun kommer hjem.

Ellers skal dagen nytes, solen skinner Marie er hjemme og planlegger kakebaking. Hun laget tre flotte kaker forrige helg, da var ikke jeg hjemme (det var kanskje best slik, for mor maser litt hun da, om rydding og slik)

Skal på en ridetur senere i dag, med en nabo, er så godt for meg å ha med meg andre som kan hest og på mange måter er gode støttespillere. At hun får bruker Djasn, min lille juvel, sier  litt om kvaliteten.

Det har vært litt travelt med skoleoppgaver som skulle leveres inn til den 28, men kom i mål denne gangen også med en levering den 29 mai. Var fornøyd med oppgavene og følte jeg hadde gjort en god jobb.

Ellers skjer det litt på hestefronten her Meta er brunstig og da er Djasn en skikkelig tyrann med henne. Meta er utrolig sterk i sitt kroppsspråk når hun er brunstig, hun rett og slett oser tilstedeværelse og viser seg med stolthet dette ser ut til å irritere Djasn som helt sikkert syntes at hennes arveegenskaper nok er litt bedre en Meta sine.

Vi hatt en lite hyggelig sak med Frøya, hun hadde store plager med luft i magen en kveld og vi gjorde det vi kunne, gikk med henne på skift, gav et akutt middel homeopatisk. Her hjalp ingen ting, luften forble der den var selv om vi gikk rundt med henne på skift, da regnet jeg med at det hadde tettet seg til og at hun hadde fått forstoppelse, jeg hadde ikke noe akutt middel som kunne hjelpe på disse symptomene i hende. Dyrlegen kom og la inn dren og helte i henne parafin. Dette kunne blitt veldig akutt om ikke jeg ikke hadde reagert så fort.

Marie skal ha Eksamen muntlig og praktisk i dag litt nerver på gang, gav henne en liten dose av det homeopatiske middelet Hypericum og sendte med noen ekstra kuler, dette er et fantastisk middel å bruke ved eksamensnerver.

Nå gleder jeg meg over den vakre lysegrønne fargen som er å se overalt, en merker at dette gjør godt å se på å puste inn. Plantet ned noen Ringblomster tidlig på morgenen i dag og det var nydelig å sitte midt i alt det grønne og se hvor vakkert det er. 

I dag har jeg tatt opp en gammel Isop og laget noen småplanter av den, ønsker meg en liten hekk av denne planten. Har stelt høvene til Frøya og ellers brukt litt tid på å stelle huden og pelsen hennes.

Jeg var og hentet Marie etter skolen med Vødull og Meta i dag. Pål har bilen til Oslo for å hente Elines flyttelass, hun kommer hjem etter skolen i morgen, og har da bare en skoledag igjen over helgen.

Marie jobber iherdig for å få seg en hybel i Bergen nå, så hun er klar for å flytte alt etter som det passer med tidspunkt for ev. hybel, tror hun kan begynne å jobbe allerede i Juli.

Marie var med og lekte med hundene i kveld. Hun hjalp til med å lage en plan for hundenes agilitybane,  hundene var kjempeglade over at slalåmen hadde kommet opp. Ja i hvert fall Maya, Pysa klarer seg med bommen han er så stolt når han går over den.

Ellers har det vært noen dager med løpetid, rimelig slitsomt for Pysa, men deilig var det å se at han i dag kunne fokusere på annet en bakenden til Maya.

I dag var jeg med Eline som skulle gjøre ferdig sin siste skoleoppgave før sommeren, hun skal lage en dokumentar/billedserie fra Lindalstorpet. Enda et torp på skogen det var en opplevelse å besøke. Her var det i dag en gjeng med finner fra en arkitekt skole i finnland som var i ferd med å hjelpe til å lage/gjenopprette en gammel røykstue, så det låt  av mange livlige hender som drev med håndverk. Ellers var her gjess, ender kalkuner som trippet rundt på tunet, høner med kyllinger, ved trappa lekte to kattunger. To Nordlandshester sto nede på enga og beitet. Ja rett og slett en opplevelse og de to menneskene som drev stedet var det også veldig hyggelig å treffe.

For øvrig så vi årets første hoggorm på veien når vi kom kjørende, var veldig overasket over tempoet til denne karen her nå som det var så kaldt i lufta. Han hadde det rimelig travelt med å komme seg opp i skogen, Eline rakk ikke å ta fram fotoapparatet før den var borte. Det er noe jeg ikke forstår her, de er jo vekselvarme og blir mer aktiv i varmen, men de jeg treffer i varmen syntes jeg heller virke rimelig daffe. Derfor stemte det som jeg tenker og har erfart at kalde dager treffer man de sjeldnere for da klarer de å krype fortere unna., akkurat slik vi så i går. Glad for det er jeg. 

He he måtte flire litt, var tilbake i bloggen fra i fjor for å se hvordan jeg ligger i rute med planting i kjøkkenhagen i år, så da at 25 mai i fjor var dagen Eline og meg så årets første hoggorm i 09. Ja da er kanskje 25 mai den store hoggormdagen. Husker jeg i fjor undret meg over om det var en hoggorm eller en slettsnok vi så, lignet på den sistnevnte men vet at den er stort sett bare er observert fra kysten i Oslotraktene til Rogaland så om denne kan ha forvillet seg hit i disse trakter i det senere er kanskje lite trolig pga av kaldere vintere. Så da tipper jeg det var en brunaktig ho hoggorm med litt svake tegninger vi så ved Tysjøen i fjor.

En helt fantastisk dag, jeg klarte å komme i gang med skole oppgaver igjen det var helt nydelig, jeg har kost meg storlig. Idag har jeg funnet rubrikker til div. homeopat midler for høysnue. Da jeg holdt på med STICTA pulmonari lungmossa søkte jeg i urteleksikonet for å finne ut hva det var for en plante jeg drev og jobbet med og fant ut at det var Lungeurt som akkurat nå vokser med full kraft i vår utrehage. Jeg hadde i disse dager sett på denne urten og prøvd å vri mine små grå for å huske hva den het vel da fant jeg det ut i dag. Gøy med sånne sammentreff. http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pulm_off.htm

Sticta brukes homeopatisk ved allergier hvor alt er tørt, tørre skorper i nesen, trykk over nesen som gir hodeverk og så har det et merkelig symptom som om man svever i luften.

Ellers så ser jeg at urtegraset vi sådde til hestene i fjor vokser godt, vi gjødslet det i fjor med grisemøkk en nabo forærte oss og det har en så fin grønn farge i år. Det skal bli kjempefint å slå ned og tørke til hestene, kombinert med den gamle enga vi forpakter av en annen nabo tro jeg vi få et godt mat til hestene til vinteren, vi slipper nok å kjøpe gras.

Eline er på jobb i dag, i går freste hun en runde rundt og ryddet nesten i hele huset, Marie bakte store mengder med sukkerbrød til div kakebestillinger både konfirmasjonskaker og bryllupskake skal bakes. Så det er litt deilig aktivitet i huset, Pål ordnet ved i går. Vi tar det rimelig rolig i dag, bare en liten tur med hundene og Vødull, så får vi lade opp til en lenger ridetur i morgen.

Den store hengbjørka vår har nå fått et herlig grønt skjær den er så vakker der den står og svaier så flott i vinden.

Jeg har gjort litt annerledes i dag epilogen under er slik jeg ønsker å skrive å se ting det er dette jeg vektlegger stor sett, men velger også denne dagen å ta med baksiden for å gi et litt mer realistisk bilde av en situasjon med ME selv bare i en mild form. Det finner du under å leve med ME "baksiden".
19 mai
Har vært på en koselig tur i dag med en trivelig nabo, Djasn og Meta.  
Hestene var litt trege i starten, men vi fikk de i trav opp bakken til Storberget og holdt de i trav hele veien opp til hyttene.  Det var nydelig å kunne vise denne fine runden til naboen for det er vakkert spesielt for det var så veldig vår i skogen, fugler sang og puslet rundt og virket til å ha det travelt med småting. Skogen hadde forøvrig en magisk ro og solens ettermiddagsstråler skinte vakkert inn i mellom trærne. Partiet i skogen på deler av turen,var vi enige om at lignet på skogen fra historien om Ronja Røverdotter om du husker fra der hun treffer de underjordiske.

Dette er helse for kropp og sjel. På slutten av turen begynte det å regne men det føltes bare godt å kjenne dette milde vårregnet på huden. Det var en fornøyelig tur både for oss og hestene. Den harmonien er god, fornøyde hester og fornøyde folk.
jeg nyter slike stunder til fulle også det å kunne dele slike stunder med andre mennesker prate om løst og fast under turen, dele tanker ja det får livet til føles godt.

Ønsker dere en god 17 mai.
Registrerte at det var over 400 klikk på hjemmesiden  i natt, nesten litt skremmende, men for all del hyggelig at du/dere antakelig finner glede i å besøke oss her. Jeg legger jo ikke ut mer en det som vi er komfortable med.

Er i farta men fant ikke de små flaggene jeg pleier å putte i sinkbaljene med stemorsblomster, da får det være med flaggene i år, registrerer at naboen flagger, så da blir det ihvertfall flagget her på Åsen.

Har ikke planlagt dagen helt men vi vet Eline skal på jobb, Marie kjører tog fra Bergen og skal hjem til russefeiring med venner i kveld og Eimund jobbet nattevakt og skal sove nå. Greit med Msn da får mor holdt kontakt med sine "små". Denne damen har ikke helt grepet dette med Face book.

Pål og jeg har vel nesten en tradisjon på og ut i skogen med hestene denne dagen, så regner med at vi tar alle hestene med på en rolig tur over Storberget. Må vel regne med litt energi i dag, for i går laget jeg verdens beste Brenneslesuppe. Skal prøve å gjøre det så ofte som mulig nå som plantene er små og fine, komponerte min egen oppskrift utifra hva jeg husket, og lappet det sammen til årets magiske suppe. Skal skrive den inn på matsiden.

Brennesle har følgende virkeomeråder klippet ut fra
 
Urtekildens planteleksikon; http://www.rolv.no/

Generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende,  blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk.

Så ut og plukk nesle og lag deg en nydelig vår suppe.

Når plantene blir større slår vi de ned og lar de tørke i solen og gir det til hestene de elsker å få dette og de har og veldig godt av det. Jeg har t.o.m. vært hos naboer og slått ned noe.

Da er jeg her igjen, med tanker og refleksjoner. Detter litt av innimellom men kommer sterkere tilbake. Ja i ordets rette forstand også, karet meg opp på hesten litt tidligere en jeg burde etter en sliten periode og det endte med knall og fall, etter en ridetur som var litt for lang i forhold til min styrke der og da. Hvilte meg godt siste km av turen og lot Djasn gå på løse tømmer og inntok selv en hvileposisjon. Da skvatt damen for en fugl og jeg var på vei ned, men den gangen tenkte jeg ”ikke på ryggen” og klarte vel å vri meg litt rundt i det jeg falt, slik havnet jeg med rompa  sin ene side og albue ned i bakken.

Er både gul og blå skikkelig mørbanket ble jeg men inntok jevnlig Arnika homeopatisk form døgnet etter og jeg kjente det hjalp. Så ble det litt sofaen igjen men i går var jeg en liten ”bort med frykten tur” på Vødull og det føltes bra, denne gangen var det bare muskler.
Denne vinteren har hestene vært mye i bruk så syntes ikke det gjør noe om de får en roligere periode nå mens andre ting må gjøres.

Eline har satt opp foto utstilling på Finnskogen turist og villmarksenter, som ble veldig fin, hun er hjemme nå og skal jobbe litt i helgen og 17mai.

Marie er i Bergen på besøk hos Daniel og har vært til intervju på lærlingplass, den var i boks straks hun viste sin framtoning og bilder av sine kaker. Han skjønte at hun var seriøs og ønsket virkelig dette. Dette var et av de få bakeriene hun siktet seg fram i mot, lurt å ha noen mål. Nå er det hybel som står for tur. Rart at minste jenta og er på vei ut, men slik er livet og vi nyter at de strekker seg og når sine mål.

Eimund reiser antakelig til Cape Town til høsten, men bare for noen måneder.

Det er et deilig vårvær, jeg er glad for at varmen drøyer litt, men det er fordi jeg føler meg så mye bedre i kaldt vær. Koser meg med et påbegynt staudebed, klarer å henge litt med nå når ting gror så sent.

Syk hest

Mye av dagen i går gikk med til å pleie en syk hest.

Allerede da jeg foret til morgenen i går merket jeg at noe var galt. En hest som ikke vil spise maten sin er som regel ikke helt frisk. Slik var det for Meta i går hun bare sto der og hang med hodet. Hun prøvde å gripe et par munnfuller men det stoppet liksom med det.

Hun trakk opp i høyden å la seg ned, mor var rask med å gi henne sitt konstitusjonelle middel (nå snakker jeg homeopati), og jeg tok henne ned til husene og avventet. Feberen lå på 40.7 det skjedde ikke så mye og jeg ventet ikke for lenge før jeg valgte å gi henne et akutt middel som svarer til symptomene her og nå. Ville prøve dette først, men hadde dyrlegen i tankene om jeg skulle trenge nærmere assistanse.

Et av mine yndlingsmidler sto for tur Carbo Vegetabilis har gjort store under for meg før i liknende situasjoner med hest og storfe. Det at hun nå så ut til å synke inn i en sløv tilstand, pustet tungt,  og hadde en rikelig med luft i sin oppblåste mage,  gav meg  noen viktige symptomer for dette middelet. Hadde dette i lav potens og startet med dette da ikke situasjonen var veldig akutt.

Etter en stund så jeg hun begynte å bevege seg litt rundt fant noe mat og spiste litt men datt fort tilbake i samme passive situasjon igjen. Hun hang med hodet pustet tungt, igjen en dose med Carbo-Veg.  Bedring igjen nå valgte jeg å ta henne med en på en fise og prompe tur for å lette litt på trykket der i den oppblåste magen, vi gikk en runde rundt i skogen og hun fikk lettet trykket og bæsjet, da viste jeg at ingen ting satt fast der inne. Hun vekslet utover dagen tilstanden sin og jeg gjorde rett i å gi henne gjentatte doser av det homeopatiske middelet, da det tydelig virket på tilstanden til Meta.

Utpå ettermiddagen hadde vi en ny prompe tur, da red jeg Vødull og Meta hang på slep. Feberen slapp utover kvelden.

Jeg hadde denne dagen mye fokus på hesten brukte tid til litt ekstra stell av høver og pels, hun var hele tiden under oppsikt. Hadde hun ikke bæsjet eller feberen begynt å synke så fort og jeg så tydelig bedring etter inntak av Carbo-Veg, hadde jeg ringt dyrlegen.

Jeg viste litt hva jeg drev med derfor kunne jeg avvente.

I dag ser jeg  hun i stand til å jage Frøya fra maten jeg la ut til de to, da kan jeg nok regne med at hun er frisk og sulten.

Snøfall
Hurra det snør og hele bakken er nå dekket av snø, i hvert fall 5 cm har det kommet. Jeg er ikke så glad men innser at enkelte ting kan man ikke styre med og da er det heller ikke nødvendig å bruke mye energi på å irritere seg over det.
Valgte å glede meg over hestene som hadde en fantastisk oppvisning her ute i snøen i dag tidlig. Hoppene løp og gjorde seg så elegante de kunne, vi fliret godt av Meta for ved siden av Frøya og Djasn er hun en litt mindre elegant utgave, men hun lar seg ikke hemme av dette og gjør noen hopp og kromspring som viser stolthet, glede og yrhet.

Hun er tydelig brunstig noe hun var på akkurat samme tidspunkt i fjor. Hun burde vel hatt seg en tur til hingst hun også, men syntes det er så vanskelig å selge hest som en har blitt glad i da sier det seg selv at det ikke er lurt å skaffe seg flere små.  Det er vel i hvert fall foreløpig begrenset hvor mye hest en kan ha om en ikke skal drive en form for bedrift. Hodet mitt til tider er fult av tanker og ideer om at der finnes muligheter for å utvide hesteholdet til noe mer, spesielt når jeg opplever hvilken helseeffekt en tur på hesteryggen har. Etter å ha smakt på Djasn sin melk fløt det mange tanker rundt i hodet om dette med hoppemelk, helseeffekt og muligheter, spesielt etter å ha linket meg rundt på noen sider om temaet og lest litt.

Nå får jeg ta et skritt av gangen å håpe det går bra så får man tenke som så at livet og mulighetene ligger der foran, jeg er jo ikke mer en 48 år. Nå står det for tur å få mer kunnskap om homeopati dette har allerede blitt en stor del av meg, noe som ikke bare er innlærte fraser, men noe verdifullt som har fått en dypere plass i meg.

Nå ligger dagen foran meg og jeg skal lese, Pål og jentene kjørte av gårde i sta til jobb og skole.

Eline har fått gjort mye forberedelser til sin utstilling pinsehelgen. I går var jeg med rundt og var fotografens hjelper det bar da også av sted langt innover i skogen til et tjern.  Litt spenning har vi da i hverdagen her. Denne turen ble ekstra spennende, da vi nylig fikk beskjed om at der er observert spor etter bjørn i området siste ukene. Faktisk hver vår forsommer hører jeg om dette, så lurer på om ikke det overvintrer bjørn i nærheten. Vel en koselig tur som også hundene nøyt ble det alikevel.

Marie driver med en stor skoleoppgave om dagen, og de kontaktet henne fra det bakeri som hun ønsker å jobbe på foreløpig virket dette positivt. Så da er det bare å håpe.

Ellers så jobbes det med vinterveden, Pål har stått på og fått fylt opp 4 kasser nå.

Eimund hører vi fra, fra tid til annen han har det bra, han er jo rimelig sosial type og en studenttilværelse på Lillehammer er midt i blinken. Han er med i et band og spiller der trommer på deler av fritiden sin.

Hoppemelk
Jeg har et snev av dårlig samvittighet da jeg har stjelt fra Frøya i dag, deilig, søt og smakfull hoppemelk.

Ja hu er nå snart 2 år og jeg syntes kanskje hun burde slutte med å drikke melk hos sin mor, ikke lett når mor mer en gjerne vil stå der og by fram sine deilige varer.

Jeg har delt de fra nå noen timer i døgnet den siste tiden men tråden er ikke strømførende overalt og tror du ikke disse to har funnet ut hvor delene uten strøm er. Både mor og datter har tydelig glede av denne utvekslingen her.

I Natt har de hatt to tråder i mellom seg det funket. Ja det vil si det var mye melk i juret det struttet og begynte å lekke når jeg kom for å fore i dag tidlig. Som tidligere melkebonde trådde en slags refleks i gang hos meg. Juret ble nå smurt inn med Optima ph hudpleie og spenene ble nå myke og fine litersmålet ble hentet og jeg klarte ikke annet en å melke dette struttende juret.

Djasn sto utrolig stille og rolig hun syntes nok det var deilig å slippe litt av trykket. Jeg melket godt og vel 1 liter men det virket som om det var mer der.
Jeg har drukket hoppemelk til frokost i dag det var virkelig godt.

Nå får jeg finne ut hvordan jeg gjør denne avsiningen brått og brutalt eller med myke overganger og kanskje både Frøya og vi kan nyte en liten skvett underveis. Skal være godt for helsen vet jeg.

Hadde gøy av å tilby hoppemelk til familie medlemmer og naboer i går, merket meg en liten skepsis men her en av naboene som ble sjenket et glass før hun skulle ut fredags kvelden. Hun kunne konstantere at melken var  både søt og god. Ikke værst reklame dette.
En hjemmeside med mye fakta om hoppemelk http://home.online.no/~sparstad/index.htm

Det har vært noen koselige dager med Eline og hennes venn hjemme. De har vært mye på tur og Eline har tatt mange bilder. Nå skal hun ned på skolen et par dager men kommer oppover igjen til helgen for å jobbe.

Marie er Russ om dagen og livet er da fult av påfunn, slik som å snakke igjennom sokker som er laget som en figur, krype igjennom kjøpesenter, spise bamsemums innenfor ei tidsramme osv. Ja det oser vår.

I går var vi på en flott vårtur opp til Hytjanstorpet et gammelt Finnetorp inne på Finnskogen, en flott tur vi har prøvd å få gjort nå i snart 2 år, i går lyktedes vi, mer om turen i ord og bilder finner du på Turmemoarer.

I dag bør jeg nok starte dagen med å gjøre lekser men ser at det fortsatt ligger en del møkk ute og da det er meldt regn vil jeg prøve å få opp litt til nå som den er tørr og lett før den blir tung og håndtere igjen.

Tentamenoppgave til kaffen og hestetransport.

I går hadde Marie praktisk tentamen, da hun skal bli konditor, sier det seg selv at vi blir litt bortskjemte med kakegodt til kaffen, det hender seg at det blir både ostekake og wienerbrød. Når Marie flytter (hvilket hun planlegger) blir det havrekjeks med brunost igjen.  Den tid den sorg, nå nyter vi i hvert fall dagene med minstejenta(17 år)hjemme.

I dag sluttet hun tidligere fra skolen og jeg var nede på Grinder og hentet henne med Meta. Det er godt at man rent tilfeldig finner ut ting. Jeg har tidligere ridd Meta nedover og brukt Vødull som leiehest når Marie skulle hentes ved bussen, i dag gjorde jeg omvendt. Til min overraskelse fungerte dette enda bedre faktisk helt perfekt Vødull er så frisk når en av damene henger etter bak og bortover slettene gikk det som ei kule han ivret framover i tølt og Meta travet så trygt etter( hun trives best med å gå bak).

Ja slik vil jeg nok gjøre oftere når vi skal ut, det var rett og slett veldig behagelig og ting gikk litt av seg selv. Husker forrige eier nevnte for meg at Meta har fulgt mye moren som leiehest på turer. Det sa klikk så falt det noe på plass en mulighet jeg kan benytte senere. Hjemover fraktet vi litt skolesaker og tok det rolig.

Vi venter Eline og Torvaldur hjem i dag gleder meg til det, de skal bli til ut i neste uke. Eline skal jobbe med noen bildeprosjekter til en utstilling inne på Finnskogen. De skal kjøre litt rundt og besøke kanskje noen gamle torp ol.

Hei sann, i natt har det falt litt snø helt hvit på bakken,  men det er ikke mer en at det nok smelter så fort solen titter fram. Liker vel egentlig best at det tørker godt opp nå.

I går hadde jeg med ei trivelig dame på ridetur, vi tok Meta og Vødull og red samme plassen jeg red med Djasn om søndagen.

Nå planlegges fleredagers tur utover i Finnskogen til sommeren, deilig å ha knyttet til seg noen rideglade damer. Hestene er i god form og det skal ikke bli noe problem å ta ut på en lenger ridetur(det er kanskje verre med meg, men det skal ikke være uprøvd,  jeg få legge meg i lyngen å sove om jeg skulle trenge det)

I dag blir det nok en del skolearbeid, da jeg har lest så mye at jeg har hatt behov for å ta en pause et par dager. Sliter litt med å begrense meg mht dette. Så har jeg en leserytme som kanskje er litt utenom det vanlige som heller ikke begrenser seg særlig, jeg leser om en ting men kan i løpet av kort tid ha beveget meg langt utenom for å fylle på stoffet. Jeg har så mye tanker og spørsmål om homeopati i hodet mitt, og den ene tanken gir næring til den andre så vips er jeg langt av gårde i det homeopatiske terrenget for å finne svar på ting jeg lurer på og har lurt på i mange år, Slik får jeg kanskje ikke lest på det jeg egentlig skulle.  Eimund har og en slik leserytme sier han, men han pleier å komme i mål. Så får trøste meg nå med at det jeg fyller på nå er noe som etter hvert vil gjøre det lettere for meg. Det er litt viktig å kunne være meg selv i dette å finne den rytmen som passer meg.

Ellers så blir det litt samvær med Frøya i rundkorallen i dag tenker jeg, hun er en så trivelig frimodig og robust dame, som det er en fornøyelse å være med.
Observerte til min glede her om dagen når Djasn var satt for seg selv å spise, at både Meta og Vødull tok afære med Frøya de godtok ikke noe tull, en fryd å se Vødull jage henne rundt.
Så er det altså mor Djasn som overbeskytter sin lille. Pål så en dag når Meta satte Frøya på plass at mor kom løpende for å stoppe Meta og tilby sin lille litt melk som trøst (blir det aldri tomt der under) De settes nå fra hverandre mye av dagen.

Et fantastisk vår vær denne helgen, det meste av gjørme og søle har tørket opp. Pål har vært rundt med traktoren og hentet opp hestemøkk og jeg har hjulpet til litt.

Ellers har jeg brukt tid på hester, her er mye pels som er godt for dem å få hjelp til å få av, har også justert noen høver, det er greit å ikke la det gå alt for lang tid før man ser over de å gjør litt, da blir det ikke så mye som må gjøres hver gang og heller ikke så tungt. Det er så godt å kunne ha slik småting å gjøre da føler jeg at jeg er i gang og opprettholder aktivitet innenfor mine grenser, for våren er tøff med så mye som skal gjøres på småbruket vi bor. Det er ikke alltid like lett å godta at en ikke fungerer 100%. Spesielt ikke når en elsker å jobbe og ta i et tak.
Så er jeg da i en særstilling og syntes jeg er kjempeheldig som stort sett kan klare å holde på med hestene i et rolig og jevnt tempo. Når det gjelder ridningen er vi jo flere som bruker de.

Fredag hadde Pål og meg en liten travpromenad med Vødull og Meta igjennom skogen. Resten av helgen har jeg brukt på Djasn og Frøya.

Frøya har jeg begynt å jobbe i rundkorallen, artig å ta til med dette arbeidet igjen, gikk et kurs med Stefan Forsmann for tja en del år siden må det være. Velger sånn ca å bruke systemet jeg lærte den gangen, men tar det langsomt.
Etter litt startvansker mye basert på meg, fattet hun tilslutt at jeg ville hun skulle vende mot meg, hun løper stolt i vei og tar nå 2-3 vendinger i strekk. En flott dame som det er en nytelse å se trave, flotte formfullendte, dansende, verdige bevegelser, akkurat som sin mor.Det kan bli et flott syn å se mor og datter i et tospann med tiden.

Ellers var jeg en liten og en litt lenger tur med moren i helgen, snøen som nå er borte gir meg muligheter til å gå på steder vi ikke gikk i vinter. Bortover mot Tysjøen er det et herlig nett av stier og veier, som på ingen måte er ensformige og det merkes godt på Djasn at det var spennende og gå her igjen. Rytteren og nøyt vårsolen og stiene som svinger seg igjennom terrenget, vi tok en pause på høyden over Lindtjennet hvor Djasn fikk spise litt lyng før vi gikk hjemover igjen.

Legger inn en link om Stefan Forsmann måtte jo søke etter ham når jeg først nevnte han her på siden. Husker jeg likte fyren selv om han nok kan oppfattes noe bastant. Han viker ikke for sine prinsipper i forhold til å behandle dyr på et naturlig og riktig sett. Hvilket jeg beundrer. http://www.horsemanforsman.com/www.horsemanforsman.com/Stefan_Forsman_Media_files/Stefan%20Forsman%20Information%202010.pdf

Hestene har nå blitt plassert på grusen og der vil de vel komme til å stå mesteparten av døgnet nå mens det er vått og sølete, vi legger inn en liten lufting på hele arealet noen timer om dagen og da får jeg hjelpe de å komme på å gå bortover i skogen så de ikke står og henger i søla. Tilbake på grusen spyler vi bena deres og smører, sprayer eller soaker med Optima ph. Dette er prosedyre til det tørker opp og vi får bort møkk vi ikke rakk å ta opp mellom snøfallene i vinter. En god og nødvendig vane for å opprettholde en god kvalitet på høvene, målet er å få gruset en vei som leder like til skogen, ting kommer etter hvert. Foreløpig står de nå å henger her og aktiviserer seg med å følge Pusen Potins bevegelser på tunet.
Ganske søte er de der de står.
Da er det stille i huset igjen Eline og Eimund for hjem i går, Pål og Marie er nå på skole og jobb. Et par trøtte hunder titter opp på meg fra hver sin stol i ny og ne, det blir leking og aktivisering av de senere i dag. Hele vinteren har de løpt med Pål på ski, så når Marie og meg var borte på jordet og lekte med dem i går, tok de helt av og var skikkelige tullinger til stor glede for oss tobente som ikke kunne annet en å flire, hvilket igjen trakk de opp ytterligere. 
Jeg burde ha lest og gått igjennom skolearbeidet til jeg skal ha en ny økt på skolen igjen, men vet at pause og ta det rolig vil ha en bedre effekt på meg. Så prioriteten blir en ridetur og mye hvile.

                           God Påske !
Påsken er her og det er fult i huset. Brettspillene er byttet ut med Play station og til og med mor henger med og er faktisk ganske flink til å spille SSX3. Noen turer med hunder og hester blir det.
 
I dag venter vi tre søte jenter som kommer for å ri litt på hestene.

Jeg er heldig og har kunnet dele hestene med flere om dagen og for meg en nytelse å se at de er så greie og hyggelig å ha med å gjøre.
Denne vinteren har vært storslagen, jeg har fått rikelig med rideturer og opplevelser i vinterlandet så jeg får vel være takknemlig for vinteren å gjøre meg klar for endringer.

Våren er i full gang med første fase nemlig snøsmelting og det renner godt her i lia vi bor, hele eiendommen er full av søle og møkk og jeg som alle de foregående år takler dette svært dårlig.
Det er unngåelig skjønner jeg å stoppe, en helt nødvendig fase for å kunne komme seg til neste level som er av en litt roligere karakter.
Jeg har vel egenlig aldri kunnet si ja og amen til følgende dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, men jeg registrerer at dette er måneden som er midt i mellom noe og den er unngåelig. Jeg velger meg ikke April men legger alikevel inn dette diktet i dag, denne første dag i April.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

I dag laver snøen fredfullt uvitende om at dens skjebne er å bli tilintetgjort i løpet av dagen og blir blandet med møkk og søle i det den endrer karakter og forsvinner. I dag gir den meg for siste gang et pusterom så jeg får litt ekstra tid til å forberede meg på det som kommer.


 

Ridetur i snøvær
Vinteren slipper ikke taket, i natt og langt utover dagen lavet det ned. Merker nå at det er gjennomslags føre pga. varmegradene som kommer utover dagen. Vel været hindret ikke rideturen i dag to blide damer dukket opp for å være med på tur. Ut på tur aldri sur, hjelmene kom til nytte i dag da noe av snøen som datt fra trærne innholdt istapper.

Vi tuslet rundt i skogen rundt her og hestene ble glade for å slippe den lange runden i dag, var nok mye tung snø som gjør det litt mer krevende å gå for dem, men det er bare bra. Djasn har fått ny rytter, deilig for meg å overlate henne litt til andre, hun er ikke vant til det, er mamma sin jente.

Frøya ser ut til å være rimelig frekk merker det nå når vi er flere, hun markerer seg sterkt nå som flokken har øket med to damer til noen timer i uken. Hun ble rimelig fornærmet når hun ble dyttet vekk og ikke fikk stå og gå der hun selv ønsket det. Hun er ranghøy hun som moren så får nok jobbe med henne litt nå og sette henne i situasjoner hvor det blir krevet mer av henne.

Syntes flokken for øvrig er lite oppdragene med henne. Meta tar vel litt igjen, men observerte at Frøya gikk etter bena hennes i dag og Meta ble lei og gikk. Vødull slenger kanskje litt forsiktig med hodet mot henne når hun vil ta maten hans og mammaen er rimelig myk og snill som mamma. Så det må nok bli oss tobente som må gripe saken ser jeg.

Bildet: Etter snøfallet i går
Nå fikk jeg levert inn oppgaven min til skolen. Måtte bare gjøre det ble liksom aldri ferdig med den, koset meg så med å finne fram virkeområder for noen av de homeopatiske midlene at jeg ikke klarte å stoppe selv om jeg var ferdig med den nødvendige delen av oppgaven. Ved å levere den inn kan jeg nå konsentrere meg mer om bare å lese, det trenger jeg for står foran noen sider i en bok på engelsk ikke så lett når man ikke er vandt med å lese på engelsk, men det går tror jeg. Finnes oversettere på nettet så jeg krongler meg fram, hadde ikke gått om ikke stoffet hadde vært interessant, men det er det jo.

Det ble ikke lesing i dag, var vist i det kreative hjørnet så dagen så langt har gått med til å forandre litt på hjemmesiden, pyntet ryddet og ordne litt hjemme, er jo snart Påske og de borteboende kommer hjem, kanskje med besøk hm.. Gleder oss her til det.

Ellers så tør jeg nå nesten ikke å skrive min hjertes mening om det siste snøfallet for det strider så imot det de fleste måtte mene, men jeg er tøff så jeg gjør det likevel. Jeg føler meg så privilegert som igjen fikk den store gleden å oppleve naturens skjønnhet med enda et rent pent slør med snø. Turen i går og skogens skjønnhet ble til stor glede for meg. Vil vi vel fortsatt kunne nyte noe av dette da det fortsatt ligger på 0 grader, vi reiser ut på tur 3 damer og fire hester i morgen.

Turen med alle hestene gikk kjempefint i dag, og jeg hadde valgt rett hest til rett rytter.

Det er så godt å se at hestene kan fungere godt på tur i lag alle sammen med andre ryttere en oss som kjenner dem, de var tydelig glade og fornøyde alle det inkludert ryttere. Jeg red Vødull foran og han var meget fornøyd med å få ledelsen, han ser virkelig ut til å trives som leder hest på tur, har registrert dette tidligere også.

Været var topp og det blir det senere i uken også for nå i kveld snør det, da det blir mildt i morgen med påfølgende kaldt igjen vil snøen lime seg på glatte partier på bilveien vi forserer med hestene, det blir topp.

Turen var vellykket og jeg tror det fristet til gjentakelse, for vi tar turen senere til uken også, da med sol og mer snø. Gleder meg over snøen som faller i kveld, jeg rett og slett bare elsker det.

Bildet: hvem som hjelper hvem her kommer ikke helt tydelig fram av bildet, jeg tror det egentlig skulle være svigersønn som ville hjelpe svigermor, men det ser ut som om rollene er byttet, men redningsvester har de ihvertfall med seg om det skulle gå helt galt.

En vår tur sørover i landet, til to daler i Telemark, nærmere bestemt Drangedal og Nissedal. Pål og jeg hadde oss en koselig vårtur i helgen, og var med mine foreldre som bor i denne ene dalen. Våren var nok kommet litt tydeligere fram der sørover  syntes jeg, men ikke så mye, for her bar preg av store snøfall. Turen var hyggelig og min mamma og pappa er det alltid koselig å være sammen med.

Syntes egentlig at vi bor så langt fra hverandre ikke alltid så lett å komme seg av sted. Taklet kjøringen ganske godt denne gangen, stappet en formpute under hodet og lå mye. Mamma og pappa har så mye å fortelle fra tidligere tider og jeg suger det inn og noterer meg, for så å bringe videre.

Marie var hjemme og passet hunder og hester, pus tror jeg passet seg selv helt utmerket. Hun har mye skolearbeid om dagen og tiden gikk vel med til det kanskje. 

Nå er det litt lesing igjen for meg også, så skal jeg på en ridetur med alle hestene og to turglade damer i morgen, da går det nok litt tid i dag til å forberede utstyret lenge siden alle har vært på tur samtidig nå, så må nok lete litt for å finne fram hodelag og div. Litt spent på om det kan gå greit å bruke de uten bitt nå som de går samlet alle og de har blitt ganske spreke etter vintersesongen med mye turer i snøen. Vi får prøve oss fram litt. Det er kanskje lille Vødull som har lettest for bli gira, han har jo litt konkurranse instinkter igjen etter sin periode på travbanen og han liker å vise seg. Da får jeg ta ham, ganske tøfft for en godt voksen dame å ri en liten kule som måler 125 cm på manken. Jeg har hatt mine morsomste stunder på ryggen hans, det blir litt komisk og jeg får somregel et skikkelig latterkikk, jeg hviner som en 14 åring godt for sjelen det. Det kan jo hende noen lurer på om jeg er litt gæærn da, men det får gå.

Bryllupsdag i dag, Pål kom hjem med god mat og god vin, han sto for matlaging og servering, kjempekos 24 år i lag.

Mye lekser og hvile lite oppdatering her på siden, men her kommer litt.

Helgen var Pål og meg borte på besøk og Marie hadde besøk hjemme og passet hester og hunder. Vi må nok benytte mulighetene til å reise litt bort nå før siste mann flytter ut. Så får vi gå på jakt etter noen hestejenter som kanskje kan passe og stelle hester senere om vi skulle trenge det.

Været er helt fantastisk og jeg bare må ut i dag, vil ta med meg Djasn og føllet på en runde, men nå spiser de så må de ha en liten pause etter det.

Føre helgen gav jeg Djasn et homeopatisk middel som jeg mener er hennes konstitusjonelle middel. Hun var den som laget røde/brunaktige flekker i snøen når hun tisset. Så noe var tydelig galt, gav tett av middelet før vi reiste bort, var rimelig spent på mandagen når jeg tittet etter før jeg ev. måtte ringe dyrlege. Jo urinen var så fin som den bør og ja jeg pustet lettet ut. Hun tisser fortsatt mye men det er jo bare bra, litt hvinete og grinete merker jeg hun er, ser på det som helt normalt da homeopatiske midler virker på helheten.

Ellers så går det på fordypning av homeopatiens førstehjelpsmidler og jeg nyter det. Arnica, Hyperikum, Ledum, Symphytum, Calendula, +++ studeres om dagen.

Nå ligger det en vask i kjelleren som jeg vil få ut for å få tørket i vinden som slettes ikke er kald i dag.  Henge ut klær er det triveligste husarbeidet jeg vet.

Kjelledressen skal jeg jammen la vær å ta på i dag, finner ei stor bokse og legger to lag med ull under.

Ha en god dag!

Det hadde jeg, turen var helt ubeskrivelig, det blåste tidvis i tretoppene og snø fra trærne føyka rundt oss. Djasn ble litt sur når hun skjønte vi skulle gå den lange runden. Vi tok det rolig stoppet nøyt solen å spiste granbar og appelsin (jeg spiste appelsinen) så damen ble så fornøyd etterhvert. Lillemor er alltid fornøyd på tur.

Vinterglede, ja det snør og vinteren ser ikke ut til å vise tegn til å ønske å forlate oss, heldigvis.

Så hvorfor ikke bare lovprise denne fantastiske tiden, og leve i den å nyte den, kanskje lett for meg å si som alltid har elsket denne årstiden.

Gjorde noen oppdagelser rundt noen servietter her om dagen skulle inn i en butikk å få tak i noen nydelige vinterservietter. Hadde noen igjen som jeg kjøpte før jul med noen barn som lekte seg i snøen, og tenkt at jeg ville finne noen flere til å dekke et fint vinterbord med.

Ja du kan tro jeg fant det, butikken flommet over av vårlige og sommerlige servietter, syntes egentlig at det var litt rart at midtvinters var det ikke en serviett å finne med vinterglede eller magisk vinterstemning på.

Skulle tro butikkene flommet over av vinterservietter om sommeren, men det gjør den jo ikke. Da er det altså bare mulig å få tak i servietter med vintermotiv før jul og de er ofte julete.

Finner jeg noen fine neste år skal jeg hamstre.

Ha en god vinterhelg.

Helgen har gått og turer ble det været var fantastisk, det vil si vintervær, litt kaldt og litt snø falt ned.

Skogen lå der snøkledd, lun og stille og ventet på at noen skulle søke dit, for å innhente krefter, styrke og sinnsro.
 
Lørdagen dro vi som vanlig Pål med hunder i bånd foran som
hjelper han opp de harde og tunge bakkene, bak dem Djasn med meg, og Frøya løpende viltert i alle retninger etter. Frøya ja, en løs unghest gjorde det litt vanskelig for Maya å fokusere framover hun likte ikke den slags uorden dette skapte i skogen,  en hest som gjorde akkurat hva hun ville bak skapte litt problemer med framdriften til en meget aktiv gjeterhund.  Vi byttet litt plass og hesten gikk foran på mye av turen. Frøya koste seg enormt med å bykse rundt i snøen både i og utenfor veien, elgekadaveret vi passerer på veien må av henne granskes nøye hver gang hun går der.

Søndagen ble Marie med oss og vi tok de to andre hestene da, Meta og Vødull. Gøy og ri flere i lag og det er merkbart at hestene blir sterke av turene i snøen.  Pål var og denne dagen trofast med hundene som fikk seg en langtur med oss alle. De er i ferd med å bli noen muskelbunter nå.

Marie har vinter ferie og det blir kanskje noen flere turer med henne, meg og hester utover i uka.
Nå skal jeg til å lese og søke mer i Synthesis for å lære mer om brukeromerådene til homeopatiens førstehjelp midler, gleder meg til det.

Dagene går og jeg har hvilt en del, så leser jeg en hel del litt mer en jeg pleier, så gjør jeg oppgaver, slikt må man gjøre når man går på skole.
Er bare så spent på om jeg får det hele til og finner en god rytme som gjør at jeg får gjort det som kreves.
Noen startvansker føler jeg nok på, men i går fikk jeg altså gjort ferdig en del av en oppgave.
Det handlet om middelet Ledum, finne fram noen av dets virkeområder i en stor bok som heter The Essential Synthesis. Jeg lærte så mye om middelet som er et av flere førstehjelpsmiddel i homepatien.
De andre førstehjelps middelene er og med i samme oppgaven og helgen må nok gå med til noe av dette, da jeg måtte hvile vel og lenge før jeg kom i gang etter dagene i Sverige.
Jeg koser meg ihvertfall enormt med dette, og det føles så godt å lære mer om Homeopati.

Turer har det blitt hver dag denne uken også, Pål spenner skiene på når han kommer fra jobb og jeg har en av hestene klare og vi tar ut.
Pål med hunder som drar og jeg med hest i full fart etter, føler meg nesten litt tøff om dagen.
Elsker å komme meg ut i snøen nyte vinteren, luften og været, jeg absorberer livet gjennom det og annet jeg gjør fortiden.
Helgen blir nok og viet til turer og jeg gleder meg.
Se på bildet hvilken hærlig bakke og flotte føre som venter på oss i helgen, nå har det falt noen cm til med lett fin snø, og veier er holdt ved like av travkjørerene i omerådet. Disse veiene er nemlig slik at jeg tørr å sette litt fart i hestene på de, da det er såååå... mykt og fint å dette av om jeg skulle finne på det, slikt kan jo hende med en dame i sin beste alder også. Gleder meg
Ha en god helg.

Litt om helgen
Utbrytingen fortsatte inn i helgen, hestene de tre damene ble borte natt til lørdag de var ikke å finne noe sted, jeg tok en runde rundt i skogen og lia her vi bor. Interessant opplevelse å være på leting med Vødull, han vrinsket litt i ny og ne og stoppet opp for å lytte, når jeg ropte stoppet han og opp og lyttet, så klart det hadde jo ikke jeg tenkt på selvfølgelig stopper vi for å høre etter svar eller lyd når vi gir fra oss en lyd selv.

På vei opp fra jordene og opp mot oss, fikk Vødull et svar på sin vrinsken, 3 meget fornøyde damer kom løpende mot oss hoppet over steingjerdet fra naboens jorde.  De hilste glad på Vødull som var veldig fornøyd over å se sine venner igjen. Det viste seg at de hadde vært nede på jordet og smakt på omtrent 18 rundballer til en kubonde i nærheten. Ikke noen lystig sak syntes jeg. Bonden tok det fint og sa han bare forer det opp litt tidligere så ballene ikke blir liggende med hull i utover vår og sommer da vill de nok blitt ødelagt.
Nå har vi intensivert strømmen og tettet det ytre netting gjerdet og vi håper vi utfluktene er en saga blott.

Lørdag tok vi damene med på en litt slitsom tur hvor de fikk jobbe mye. Søndag var vi på tur med hundene og Vødull. Nå er snøen så myk og fin og mor tørr og slippe seg litt løs og for første gang turte jeg å la Vødull gi på full rulle etter Pål som fryktløs setter utfor etter hundene i en lang strekke med nedover bakke. For meg var det en frydefull opplevelse som fikk meg til å hyle og flire, mest av alt for det Vødull er så morsom og stolt når han gir på, en herlig liten Islandshest med så mye energi.

Det var nå et helt fantastisk turvær i går himmelen var klar blå solen varmet og så en del og det gikk fint  å stoppe å vende ansiktet mot sola.
Tenker noen ganger at mine skriverier kan virke veldig idyllisk, vel jeg vektlegger de positive opplevelsene på sidene her. Så har vi både opp og ned turer i dette hjemmet som i de fleste andre hjem.

Bryte seg ut er gøy

Da er hestenes arealer insnevret til omerådet rundt stallen og huset. Vi har nå kjørt strømmen på et lite omeråde for å få den effektiv og virksom, gjett hvorfor?

Nå har nemlig hestene funnet ut at det kjekt å ta seg ut, (ikke Vødull da)deres raggete pels hjelper de nå mot å kjenne strømmen over nakke og rygg. Landingsplassen er i naboens hage der vil de gjerne også ha litt av brødet som de har sett at naboen er så snill å gi til rådyrene, at de også kan grave etter frossen nedfallsfrukt er jo bare topp. 

Så har de altså fått smaken på godsakene, tatt opp kampen på urettferdigheten over at bare rådyr skal ha brød utbrytingen har nå gjenntatt seg flere ganger.

Da er det bare en ting å gjøre nemlig å kutte litt tråder slik at strømmen ikke går rundt hele eiendommen men er mere konsentrert på et lite område, håpe de nå kjenner på med mulen først. Bryte uvanen så fort som mulig er lurt, så får vi håpe de glemmer at der opp ligger det godsaker på plenen.

Enn så lenge går det godt, litt mindre arealer å gå på og mere møkk rundt stallen som daglig må plukkes opp, men bedre en å ha de rekende oppetter veien opp til for å spise brød og nedfallsfrukt ikke er særlig trygt å legge i seg for hester om man ønsker en stabil og god mage.

I dag har jeg fått gått over noe hjemmearbeid og det føltes så godt å være litt i gang med det. For meg blir det å pugge en del fagutrykk på engelsk framover.

Først av alt Gratulerer med dagen til mamma (min mamma) som har bursdag i dag

Et besøk i nabolandet noen refleksjoner og møte med en vinterelsker.

Jeg kom hjem i går etter et femdagers besøk i vårt fantastiske naboland.            

Jeg har gjort meg noen observasjoner av disse våre naboer med det for øye å se om det finnes noen større forskjeller. En ting utpekte seg det er at de   har en slags familier enhet om hvordan man gjør en morgen hilsen.

Jeg spurte min mann når jeg kom hjem hvordan morgenritualet de hadde når de hilste på hverandre om morgenen på jobb og jeg fikk høre alt fra hallå, morn, hei hei, god morgen med mer. 

I Sverige har de ikke en slik variasjon i sine morgen hilsener så langt jeg kunne observere, det er to ord som gjelder i Sverige og de settes sammen og så tar man fart og sier de to ganger   og ordlyden går opp og ned som om man kjører berg og dalbane det er jo ikke rart de er blide, hvem hadde ikke blitt det av å kjøre berg og dalbane mange ganger på morgenen.” God morgen god morgen” (god morrån god morrån) lyder det på en uforskammet blid måte tidlig i morgenen. Kan man bli noe annet,   selve ordene satt sammen går fra det dype til det høye og veksler opp og ned blir jo som et slags fuglekvitter. 

En utrolig hyggelig opplevelse å bli hilset på denne måten om morgenen. Det var løftende og godt.

Jeg tenkte at det var bare de menneskene jeg var i lag med som utrykket seg på denne måten, men jeg hørte dette hilsnings ritual på andre steder slik som på kafe og på bussen.

Ja bussjåførene må jeg og si noe om de var helt fantastiske, foruten dette blide morgenkvitter var de utrolig blide og pratsomme til alla tider. jeg  traff vel på et lite utvalg 5, men jeg så flere på busstasjoner mens jeg ventet på buss, pratende livlig med hverandre eller passasjerer.

Det  finnes blide sjøfører her i Norge men de så ut til å være veldig mange av dem i Sverige de virket så stolte over jobben sin og det syntes at de hadde en yrkesstolthet. Så må jeg jo bare si at en av de koselige var en nordmann som hadde emigrert.

Jeg har overlevd første del av et slags prøveprosjekt med tanke på en treårig utdannelse i homeopati. Jeg er fortsatt ikke topp i helsen men er på mange måter mye bedre en jeg har vært på lenge, og jeg håper jeg kan få til denne utdannelsen, den er på distanse, hvor jeg er på skolen noen ganger i året og leser hjemme forøvrig. Jeg elsker jo å lese og engasjere meg i homeopati har tenkt homeopatisk nå i mange år og er så glad nå over å kunne få mer kjøtt på bena.

Det var veldig slitsomt, med en kropp som ikke helt henger med, men jeg tror jeg skal få det til om jeg finner meg en god rytme og ikke er for kravstor til meg selv. 

Etter første økt ser jeg lyst på dette. Gleder meg nå etter noen dagers hvile å ta til med lesing og oppgaver.

Det var godt å komme hjem i går, slitenheten seg innover meg på bussen når jeg nærmet meg Kongsvinger i går, jeg var veldig fornøyd over å ha fått til første økt. Hodet mitt har vært i høygir i mange dager og jeg satt der og merket at det svever tanker rundt i mitt hodet på leting etter knagger, men at det begynte å roe seg. 

  Jeg småhygget meg med å høre på en plystrende mann som satt like ved meg i bussen, han hadde plystret nesten hele veien fra Oslo, det rare var at det ikke var noen sammenhengende melodi men mange melodier som fløt i hverandre på en gang. Det kunne høres ut som om han begynte å plystre en julesang for så å gå over i en dansband melodi og avslutte med en salme. Prøvde desperat å finne ut hvilke låter han plystret men det var umulig.

Da jeg kom til Kongsvinger i går hadde jeg en liten time til rådighet før min mann sluttet på jobb for dagen. Valgte å bruke den i en husflidbutikk for å slippe å innom det store senteret, jeg fikk handlet noen gaver der og endelig traff jeg et menneske som gav et sterkt utrykk for at hun likte vinteren. Det snødde tett ute og den nydelig vinterstemningen hadde lagt seg ned i meg når jeg steg inn i butikken og til min glede når jeg kom inn hørte jeg et annet menneske si med stor entusiasme”er det ikke nydelig ute nå” for å være ærlig ble jeg overasket over dette utsagnet. Var det virkelig noen flere som lovpriste vinteren en slik dag som det lavet ned jeg tittet opp for å ta dette menneske nærmere i øyesyn, et helt normalt smilende menneske gledet seg over vinteren og snøen som lavet ned akkurat som meg. Jeg var ikke alene om å nyte og lovprise dette deilige vinterværet. Det gjorde liksom ingen ting at en mann tittet fram litt etterpå og utbrøt gretten”har vi ikke snart fått nok av vinter og snø nå” Det er rart syntes jeg at så mange skal misslike vinteren og klage så mye.  

Jeg er i hvert fall ikke alene lenger om å elske vinteren en dame i en husflidbutikk i Kongsvinger liker også vinteren overmåte godt. Det gjorde meg glad.

Komme hjem til Pål Marie, hunder, katt og hester og merke at man har vært savnet var nydelig, jeg er glad jeg er til og jeg føler meg levende. I dag skal jeg ta meg en velfortjent hvil.

Ny liten søt traktor på bruket

Den kom med et brak, bruene til å kjøre den ned på skled unna  da den skulle av hengeren i dag tidlig. Etter å ha sjekket og endevendt traktoren ser det ut til at det hele gikk veldig bra, heldigvis har den en stålbuk/bukbeskytter under som helt sikkert reddet den fra skader.

Etter å ha vært traktorløse nå siden vi solgte den store traktoren i begynnelsen på desember, var det en lettelse å kunne få en traktor på bruket igjen. Vi fant akkurat en slik vi ville ha. Den store vi hadde var kjempefin men for stor på et småbruk syntes vi, dette var en riktigere størrelse og type. Så vi er faktisk kjempefornøyd med den nye ervervelsen.

Ellers går det bra Pål har noen travle dager på jobb framover. Marie jobber aktivt med å finne en lærlingplass, og tar på seg noen bakeoppdrag som planlegges lang tid i forveien med hensyn til den kreative utførelsen av oppdraget.

Eline har og fult opp av fotoppgaver på skolen nå, og da blomstrer hun. 

Eimund høre vi fra fra tid til annen, han planlegger konsertur og bursdagselskap. Sånn til daglig er han på utplassering på en helseheim for tiden.

Hvem kan klare å bremse noe slikt skrev jeg i forrige blogg idet jeg skrev om hvor fantastisk det var å hoppe fra sky til sky, jo jeg hoppet og plutselig var ikke skyen der lenger og da detter man hardt.
 
Hadde en fantastisk langtur med Djasn og Frøya om mandagen, været var topp og vi koset oss veldig. Frøya hadde jeg i leietau mye av turen da hun trenger litt dresur. Hun fikk og gå en del løs og hun koser seg så og løper mye ut i nysnøen og inn i skogen, veldig fin trening for henne.

Tirsdag hadde Meta og jeg en langtur slik ca halvveis skulle jeg stoppe for å ta på meg hanskene mine som jeg hadde gravd ned i kjeledressen for å holde de varme, mens jeg satt slik og plundret for å finne de fløy det opp en storfugl noen meter foran oss, dette var på den lille biten av veien som var måkt og underlaget var rimelig hardt. 
Hun skvatt og bykset tilsiden, jeg ble vel igjen i lufta og landet så på ryggen og kjente at både ryggen og hodet smalt i veien. Har vel for vane og ikke å bruke hjelm om vinteren når det er mykt underlag med snø(kanskje litt domt). Det gikk bra med hodet denne gangen (tror jeg he he)men fikk et trykk i ryggen som ikke var godt og jeg mistet pusten. Jeg var rimelig spent på om jeg var like hel når jeg måtte hive meg opp for å få igjen pusten. Jeg hadde en voldsom smerte i nedre del av ryggen, men klarte å komme oppå Meta ved hjelp av en stor sten og kom meg hjem.

Så har jeg nå ligget hele uken mer og mindre og venter på at det hele skal roe seg ned. Spiser Paracet og Nobligan og håper det gir seg fort. Slik at jeg kan fortsette å hoppe fra sky til sky.

Nå må jeg legge inn en søknad i flere eksemplarer for mannen min før jeg får lov til å gjøre noen flere byks . Har nok litt lett for å løpe løpsk, så jeg trenger noen til å passe på meg.

Eline er hjemme i helgen og vi har hatt en deilig frokost med vafler og rømme, ikke hverdagskost her men hun elsker vafler og er veldig flink til å lage det. Det var kjempegodt.

Så har hun og Vødull med slede og Pål på ski med hundene vært en tur i dag.

Marie har vært på åpen skole og laget bryllupskake som en demonstrasjon. Ta en titt den ble så fiiin
http://www.123hjemmeside.no/mariearnesen/25896838?i=33680237

Hun og Eline skal jobbe senere i kveld på Finnskogen og servere i et bryllup.

Måneskinnsturen som Pål og jeg skulle ri denne helgen blir nok en saga blott, nå i kveld som månen skal være så stor og vakker, vel nå er det en liten trøst at det faktisk er overskyet.

Så en liten unnskyldning for at jeg ikke bruker hjelm, musklene i nakken blir veldig slitene når jeg har den tunge hjelmen på hodet og da blir jeg veldig mye mer sliten av turen, men får vel gå til innkjøp av en lettere type hjelm etterhvert. Har tittet litt på Troxel hjelmene, noen som er innom som har erfaring med de ville det vært kjekt å høre om.

Deilig vinter føre, det er så nydelig å ta ut nå, kjenner det gir meg et skikkelig løft, vinteren, været, turene freden roen. Jeg lever nok fult ut helt til grensen fortiden. Kjenner at jeg har mer å gå på en noen gang, må bare passe på så jeg ikke overskrider noen grenser. Blir så gira når jeg får til mer en jeg har gjort på lenge. Det er som å løpe på skyer å hoppe fra sky til sky, hvem kunne klare å bremse noe slikt.

I dag var vi på en litt lang tur med Meta og sleden, Pål gikk bak og dyttet litt i de bratteste bakkene, jeg red Vødull. Det er så nydelig i skogen nå og jeg vet jeg gjentar meg mye fortiden men det er så fullkomment, kommer til å legge ut flere bilder av Meta og sleden på turbilder vinter.

Hun er så trygg flink og stødig det er tydelig at hun trives med sleden bak seg. En gang i løpet av turen når kusken ikke fulgte med fant hun ut at hun ville rulle seg og la seg ned i et forsøk på å få litt snø i pelsen, hun klødde nok litt vil jeg tro.

Var en tur i går med Djasn, Frøya løp ved siden av. Hadde henne ganske mye i tau i går da hun trenger å bli styrt litt med, men hun fikk løpe mye løs på deler av turen og hun gir på løper mange runder ut i skogen blir hengende litt bak for å spise litt gran, men kommer etter i en voldsom fart. Hun elsker å bruke sin kropp.

I dag var vi en rask runde Pål, hundene meg og Djasn.  Hundene dro Pål på ski og de løp et godt stykke foran Djasn og meg.
Jeg måtte bruke litt tid på å roe Djasn som var litt vel ivrig i dag, hun ville løpe hele tiden og jeg var ikke der i kroppen min i dag, så måtte lugne henne ned til mitt tempo.
 
En elg med kalv krysset 20 m foran Pål og hundene, det merkelige var at den må ha gått tilbake og krysset stien en gang til, for hun klarte å krysse foran oss i samme retning en gang senere, da ved Åsveien hvor vi kom ned.  Der trynet kalven på glatta 10 m foran Pål og hundene. Ja det kunne nesten virke som om de ville ha litt selskap og følte seg litt trygg i nærheten av folk.
Hun og kalven har rett og slett gått siksak i mellom oss og stia. Regner med at det er de som ligger i naboens hage om natta, de er vel nesten litt vel innpå.

Pål Kjørte med Meta senere på dagen, Eline og han har gjort det en gang tidligere, da gikk det veldig godt, men det var over et år siden. Pål tømmerkjørte henne en runde først nå, så satte vi på sleden hun gikk så stolt av gårde, travet gjorde hun og, så ikke ut som hun har gjort noe annet en å dra slede. Dette var kjempegøy, jeg hentet Vødull for å ri foran, så tok vi en liten runde med litt trygghet og drahjelp. En veldig god opplevelse.
Vi mener vel at Meta har en kropp som er skapt for å dra, hun ligner på en litt mindre utgave av en fjording. Så er hun så stødig og lugn, hvilket er en veldig god kvalitet for å kunne ha en trygg hest i sjekena.

Se hvor mektig bjørka vår er i vinterskrud

Veinettet blir utvidet og turen blir lenger. En som driver med hest og travkjøring har utvidet veinettet og vi kan ta lenger og mer utfordrene turer, jeg sier bare dette er topp.
En ting som ikke er topp er ulvespor i fleng, dau elgkalv tyder på at ulven er rundt oss og det er da selvfølgelig ikke gøy å legge ut på tur alene, vi bør vel egentlig være flere.

Vi var en liten eftermiddagstur i går kveld, Vødull ble utrygg og ville se inn i skogen. Pål så og noe men visste ikke hva det var blitt ganske skomt, men skal sjekke opp spor der i morgen om det ikke snør for mye i natt.
jammen ikke rart elgen ligger i naboens hage og rådyra klistrer seg inntil husene her.

Har ikke merket noe nevneverdig på hestene men de holder mye oppsikt ser jeg.

For øvrig er jeg vel så sta at jeg vil vel ikke komme til å bry meg så mye om det. Ulven  skal ikke få ta fra meg gleden over å nyte vinteren snøen og turer i skogen.
Jeg spør meg noen ganger hvem er den til glede for, dere som sitter og glor på TV. ene deres i Oslo?  Har dere stor glede av ulven?

Når de tar en elg kan de ta et menneske også, i Russland hvor de har fått formert seg skjer dette http://www.ostlendingen.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Avis=OL&Dato=20000516&Kategori=ONYHETER&Lopenr=105161010&Ref=AR Foreløpig har vi holdt stammen her landet nede og har ikke hatt grunn til å frykte for mennesker, ille nok at de tar husdyr, men i flokk er de farlige for mennesker om det blir lite mat rundt de.

Forøvrig anbefaler jeg og denne siden:
http://www.rovdyr.org/arkiv/ulv_ulv.html  


Før jul solgte vi traktoren vår, den var for stor for oss, vi var nå litt smånervøse for å ikke finne noen ny, men i dag fant vi akkurat en slik vi ønsket oss. http://www.finn.no/finn/b2b/agriculture/tractor/object?finnkode=20565442, Vi har kjøpt den så nå er det bare å få den over fjella fra Sogn. Vi syntes den er kjempesøt og passer vårt lille småbruk perfekt

Lovprisning av vinteren fortsetter

Vinterland helt aldeles nydelig, var en liten tur ut med hundene og det gjorde meg så glad, lykkelig og rolig. Jeg kan bare sitte der på kne i snøen og puste inn ro og se på hundene som leker.

I går falt det noen lette fjoner nærmest som is krystaller de dekket landskapet og ga det et lett slør, det er et eventyrland ute nå. Den stor bjørka vår viser sin prakt i hvit skrud alt har fått dette vakre dekke av krystaller som framhever hver minste lille ting og forsterker naturens skjønnhet.
Selv alle ledninger i lufta og stømgjerdet er vakert i dag.

Nå er ikke jeg noe god fotograf, heller ikke har jeg noe bra fotoapparat. Lot meg alikevel frist til å ta noen bilder.

Vi var en flott tur i dag også, selv om det var litt kaldt, men ikke mer en 25 kalde i dag da, litt varmere en i går. En liten runde i skogen med Vødull og slede og Meta. Det fungerer så bra vi kler oss godt og så skritter vi rolig med hestene det er nydelig å kunne nyte vinteren. Så får vi så fine roser i kinnene, og det føles så deilig å komme inn igjen.

Marie har vært i Bergen denne helgen for og utforske litt med tanke på sine to lærling år som hun nå skal ha. Jammen ikke lett det virker som om det er vanskelig å få lærlingplasser. Mange som går på denne linjen er kanskje ikke like motiverte når de kommer ut som lærlinger, og det blir dette folk forholder seg til. Det ser nesten ut som om folk ikke vil ha inn lærlinger i konditoriene rundt forbi.  Marie elsker sitt fag og hun ønsker virkelig å komme videre så jeg håper noen vil se og skjønne det. Sørgelig at systemet ikke fungerer når noen vil opp og fram.

Det er fortsatt kaldt 33 kalde i morges, 27-28 utover dagen.

Vi tok ikke ut noe lang tur med Vødull og slean, men vi prøvde en liten tur at og fram veien ved huset. Merkelig og artig å se en hest falle så på plass, han var lykkelig, stolt og fornøyd la seg i selan og ønsket bare å gi på. 
Vi hadde ikke lyst til å putte det kalde bittet i munnen på ham og valgte å kjøre for første gang uten bitt, det gikk helt greit han lystret stemmene våres perfekt, vi rir jo til vanlig uten bitt men føler litt trygghet i signaler vi kan bruke med kroppen fra ryggen, nå hadde vi litt mindre signaler å bruke. Ser ut som denne hesten slapper mere av uten bitt i munnen og det var godt å merke at dette gikk godt, han var fintfølende og lystret minste signal fra tøylene. En god opplevelse.
Han for forbi tre damer som sto ved gjerdet for å nysgjerrig beskue sin gamle venn og hans merkelige doning som for forbi, jeg tør påstå at han var meget kry da.
En til var det Pysagutten hadde kommet seg løs tidligere på dagen og det betyr en løperunde i skogen etter lukter av rådyr. Dette var jeg ikke glad for i kulden i tilfelle han skulle slite seg ut, men vi møtte ham med Vødull og slean han kom løpende mot oss og visste hva som gjaldt, et byks så satt han ved siden av Pål og kjørte slea med hevet hode litt skjelvende forståes han var jo kald.
Vi har hatt en flott dag vi to som er i vår beste alder, og som er helt alene denne helgen.
Pål slår ihjel litt tid med spill på nettet og jeg har funnet en side med mye stoff om homeopati skrevet på en levende og morsom måte jeg har fliret høyt og tydelig når jeg gjennkjenner beskrivelsene av de homeopatiske konstitusjonene.
Joda vi lever, og livet føles bra.

Vi har tapt og hundene har fått komme inn på soverommet vårt om natten nå når det er som kaldest. Vi fyrer litt før vi legger oss når gradestokken er rundt 30 kalde, begge to sniker seg inn før vi legger oss og legger seg foran ovnen, hvem kan klare å motstå noe slikt da. Vel det blir fort kaldt igjen så herdingsprinsippet mitt vil vel gjelde for resten av natten vil jeg tro. Det blir nok noe mer inneliv for hundene men vi er på tur om kvelden med hunder og en av hestene. Så blir det skitur på dem i helgen da løper de med Pål på slep og ei kjerring på hest som etter.

Denne helgen gleder vi oss stort til, vi har anskaffet oss en slede hovedsakelig til Vødull, da han liker å trekke. Tja sånn går det når man skal selge hest, vi anskaffer oss heller en slede til ham så han føler seg fin og stolt. Vi gleder oss sånn på litt barnslig vis, den er skikkelig staslig, skal legge ut et bilde av den og Vødull når jeg får tatt et.

Det er mye fine oppgåtte skogsveier som traverfolk har tråkket opp med traverene sine, så vinter og hest her i området er bare helt fantastisk. Håper bare gradestokken legger seg nærmere 20 en 30 grader. Akkurat nå er det 31 kalde utenfor stuevinduet vårt. Ikke den kaldeste plassen i Norge men ikke langt unna.  

Ærlig så kan jeg nok ønske det litt mildere da jeg er litt usikker på bruk av hest når det er så ekstremt kaldt, om jeg skal legge på dekken putte de i stallen eller bare la de gå ute etter turen. Det første de gjør når de kommer fra tur er å rulle seg for å få luft i pelsen så steller de seg på en luftig plass og får hjelp av vinden. Er redd for at bruk av dekken vil klemme sammen pelsen og gjøre det verre. Til nå har vi bare brukt de på rolige turer i skritt når det er kaldest.
For min del kler jeg kulda ute med flere lag med ull og gode hansker, fikk av Pål finhansker i elgskinn til jul, men de er så varme og derfor blitt brukt på ridetur. Vi er enige om at det kanskje var lurest i og med at jeg jo ikke så ofte kler meg til fint. Passer på å trekke noe annet utenfor de for å beskytte de litt da.
Det er så vakkert ute rent malerisk frosten forsterker naturen, fargene blir så fantastiske.
Er redd for at min lovprisning av vinteren kan bli litt hard kost for enkelte varmekjære. Det kommer mer vinterlovprisnining det kan jeg med sikkerhet si også bilder av det vakre landskapet, så du er herved  advart.

Vedovnen på kjøkkenet er vi kjempeglad for

Kaldt i dag 35 kalde, så jeg fyrer i to ovner, den på kjøkkenet og den i stua.

Vi bruker ikke mer strøm en vanlig kanskje mindre, for når vi fyrer i ovnen på kjøkkenet lager vi også mat der. Det gjorde vi i hele jula både lammestek og kalkun ble stekt i vedovnen. Så var Pål god på å tenne lys, hver kveld gikk han en runde og tente på stearinlysene. Det var fryktelig koselig med bare slik dempet belysning, det understreket julestemningen og skapte en så fin ro.

For de som følger med i bloggen så vil jeg formidle hvem som vant pinnekjøttkokingen jeg skrev om 23 desember. Da kokte Pål på litt grønnsakskraft og Eimund på Bjørkepinner han selv var ute og spikket ned. Vinneren ble Eimund, uten tvil var hans pinnekjøtt best, Pål tok tapet med glans for vi spiste jo selvfølgelig av hans kjøtt også.  Hva vi egentlig syntes om pinnekjøtt vet vi ikke helt alle her i huset, men kålrabistappen var i hvert fall kjempegod, så får vi fordøye det hele å se om det blir noe gjentakelse neste jul.

I dag skremte lillemor Frøya meg, etter morgenforingen gikk de andre og stelte seg oppe på høyden men hun ble igjen nede ved fjøset, etter en stund så jeg hun lå og jeg var helt sikker på at nå hadde hun blitt dårlig av kulden.  Jeg fikk på meg kjeledress og for ut, når jeg kom mot henne rullet hun seg tilfreds rundt, sto opp og kom glad og lykkelig mot meg.

Ja ja da var det bare mor som bekymret seg, kjente på ørene hennes de var varme, her er en link å lese for andre som og syntes synd på eller bekymrer seg for hester som står ute i kulda, kanskje ingen grunn til bekymring? http://www.hest.no/blogg/?bid=2084&blid=156092 Vel og merke om de er vandt med utegang fra høsten av.

Ellers hygget jeg meg her for et par dager siden med å skrive ned en skildring fra mitt liv som er en litt spesiell hendelse som er av betydning for meg, den finner du under småhistorier "Den homeopatiske buketten"
 

En liten reise 1000 år tilbake i tid.
Ja da er dagen for å starte på ny blogg, vet ikke hvor mye det er plass til nedover på den gamle men det er ganske lang side med skriverier og jeg er jo litt tilhenger av orden, og jeg ville følt det fælt når vi kom uti februar eller mars og siden ville stoppe og jeg da måtte begynt på en ny side utpå det nye året.

Ja så fikk jeg rettet opp og skrevet 2010 og ikke 1010 som jeg først gjorde på denne nye bloggen uten helt å se det med en gang, stusset litt over det men det var tidlig på morgenen i går og jeg er ikke alltid like klar i hodet.  Fikk en tommel opp på den siden for Pål ville erte meg litt for feilskrivingen som forflyttet oss tilake til Vikingtiden.

Jeg gjorde et lite dykk i denne tidsepoken og lekte med tanken på at jeg sikkert ville ha het Anne Oddsdotter og min mann ville nok ha het Pål Magnus Arnesson. 
Han ville sikkert ha vært dritkjekk med brynje og vikingklær(det er ikke det at han ikke er kjekk i dag for det er han, syntes bare det er så inmari manndig med med menn anno vikingtiden). Jeg ville selvfølgelig hatt en lang naturfarget kjole med kun helt naturlige stoffer av lin og ull hvilket jeg elsker og som er sååå.. vanskelig å finne i butikkene nå. Kanskje noen av klærne ville være litt mer fargerike og vært i silke eller bomull noe som Pål Magnus Arnesson hadde tatt med fra vikingtokt i Europa for å kle sin fagre kone med. Så ville jeg nok hatt mange fine brosjer og et belte i lær med et stort nøkkelknippe på.

Jeg gjorde meg ved hjelp av Wikipedia en laaang tur tilbake i norrøn tid og koste meg litt med det denne årets første morgen av 2010. Ser for meg at Pål Magnus helt sikkert nå lå utslitt å hvilte under en fell etter et langt tokt, mens jeg steller alle hans verkende sår med alskens urter fra skogen, så melker jeg vår ur ku for å gi ham av drikket som sikkert inneholdt mye næring etter at kua har spist planter fra skogen og urter fra vår urteeng.
Våre to vakre døtre med sine lange fletter sitter fredelig og spinner, karder og strikket denne vintermorgenen ved varmen som står midt i huset mens de drømmer om sin framtidige husbonde og Eimund vår sterke sønn er sikkert i full gang med å teste ut krefter på lekekamper ute i snøen for å trene til senere feider eller gjøre seg til for ei ung vakker mø eller flere. En artig liten reise har jeg vært på nå.
De som regjerte på denne tiden var Ladejarlene Eirik og Svein Håkonsson, (dansk styre) (1000–1012) http://www.daria.no/skole/?tekst=7650