Dag for dag 2011

Tar meg selv i å hysje på hundene når de setter i å gjø på noen forbipasserende, vil ikke at de skal vekke noen som sover i andre etasje. Når jeg får tenkt meg omkring så husker jeg at det er ingen andre i huset i dag, siste mann reiste hjem i går og Pål er på jobb. Javel da er det bare meg og to hunder hjemme. Slik er det, litt stille og rart, men faktisk helt normalt, alle er tilbake på jobb og i sinn hverdag.

Tenker jeg skal se om holken har forsvunnet såpass at jeg kanskje kan ta meg en ridetur. Det har vært en lang juleferie på hestene da holke har gjort det ufremkommelig på veien nå i lang tid. Mye sand og strø-kalk har vært brukt på det nedtråkkede området rundt stallen, overhode ingen ønske situasjon for hester som går barfot, men det fungerer jo greit når man strør og ikke lar de tråkke overalt når det er vått. Gjemmer alltid noen steder som jeg ikke lar de tråkke på som da ikke blir glatte, dermed har de noe sted å gå når det blir holke andre steder. 

Været er ihvertfall upåklagelig i dag, så må ta meg en runde for å se hvor på stiene det ikke er glatt, slik at det kan huskes når snøen legger seg, det er ikke alltid det kommer våt snø som limer seg på det glatte, nå er det meldt kaldt framover, lett puddersnø oppå gjør det bare glattere, men da jeg ikke har tråkket opp noe når snøen var våt, tror jeg det kan være fritt for glatte partier.

Julen har vært helt fantastisk, nydelig å nyte roen, freden, stemningen, og magien med min familie. Det ble faktisk ekstra koselig at strømmen var borte nesten to døgn.

I romjula var Eline og meg i bruktbutikken på Svullerya, Eline fant en del småtteri til leiligheten sin og et par fine gamle kjøkkenstoler, jeg fant ei bøtte med gamle klyper slike i tre som ikke går i stykker når man ser på de. 

Da har fuglene fløyet inn i juletreet eller skal vi si trærne. Et kjærlighetstre vil jeg kalle det, veldig vakkert er det.

Elsker denne tiden, det er så koselig, selv om her ikke er pyntet så det bugner, eller handlet i overflod, men passe rent, pent og ryddig, noen kaker i boks, noen i fryseren. Pål og meg skal på en liten julehandel i morgen vi har noen gaver igjen å handle. 

Nå gleder jeg meg mest av alt til å sitte godt på plass oppi sofaen sammen med mine søte jenter, spise på noe godt og se på Tre nøtter til Askepott. Jentene kommer hjem Lille julaften, de har jobbet som noen helter begge to før jul, de har begge en jobb med en øket intensitet føre jul, de skal få hvile alt de bare klarer når de kommer hjem, ingen krav om noen ting. Eline blir noe lenger og Eimund kommer 2 dagen han skal ha vakt i jula. Gleder meg så til å nyte tiden med dem, kanskje forbarmer de seg over sin spilleglade mamma og blir med på en runde med Rummey eller Scrable.

Mor i huset er ikke så lite barnslig, i går var jeg på kaketokt på loftet. Oppe på gulvet på loftet hvor Pål har gjemt kakeboksene satte jeg meg ned for putte noen kaker i en boks som skal være en gave, før jeg viste ordet av det satt jeg med en kake i hver hånd og smakte litt på den ene og så den andre, fikk en så merkelig god barnslig følelse inni meg der jeg satt og prøvesmakte kaker. 

I dag har jeg fått baket brød og en veldig god ostekake, da er jeg så fornøyd med meg selv.

Oi juletreet når opp til taket i år, det er akkurat satt inn og er snart klar til å pyntes.

Jeg pleier å ha en liten busk oppå et bord, men ser det har jag har tatt inn i år er litt større, nok til at jeg vurderer om det er litt for stort til å stå på det lille bordet.

Egentlig så er de to i år, de sto så tett samen-slynget der ute langs jord-kantet at jeg ikke hadde hjerte til å dele dem, de utgjør en slags enhet og vil vel dermed bli litt halve helt alene, eller sidetunge.

Deilig med julestemning og juleforberedelser, ikke det at vi styrer så gæli, vi sørger for et lite antall kaker i boks og litt mat i huset, jeg har ryddet litt, ellers kost meg masse. I går fikk jeg et lefsebakekurs hos en nabo, veldig hyggelig. 

Pål og jeg handlet inn varer i går kveld mens det var lite folk i butikken, slik at det gikk å tenke. Nå har vi bare noen julepresanger igjen å handle de tar vi tidlig en morgen som Pål har fri før jul. Det har vært så deilig at han har tatt ut en del fridager han har hatt til gode nå i desember.

Hestene har fått gå og beite på et område som tidligere har vært stengt for dem, utrolig hva de finner og graver opp, vi har måtte forsiktig begrense litt på foret da vår høyleverandør er blitt frastjålet en hel del høy. Da blir det vel litt mindre å hente der, vi har jo 4 rundballer med egenprodusert urteeng og noen baller med gras hos en nabo. Så vi skal nok berge men smart å knipe litt nå. 

Hestene løper rundt å koser seg, de har nå over 40 mål å gå på,  da har de det bra ellers er det så glatt og da blir rideturer begrenset, men det tar vi igjen når føret  blir bedre.

De fikk hver sin julegave i går, et nytt limegrønt forkar hver. Vi ble veldig overasket over at den nye butikken på Kirkenær hadde en hel del utstyr til hest også til en meget gunstig pris. Butikken var forøvrig utstyrt med mye nyttig og praktisk så vi tar nok turen igjen.

Nå skal jeg pynte mine tett omslyngede juletrær.

Det var rett og slett ikke gøy med søle, skvulpe og regnvær nå. All snøen er i ferd med å regne bort det blir glatt på alle opptråkka plasser. Hos hestene skuffer vi snø over glatte partier slik at snøen limer seg fast i det glatte, dette må gjentas flere ganger for alt renner jo bare bort igjen, men veldig lurt å gjøre dette før det fryser på, da ligger det.

I blåsten i går fikk jeg veltet ut alt høyet jeg har lagt unna tidligere da det hadde en del jord i seg, det blåste veldig så det var helt perfekt da å vende dette ute i snøen og riste det samtidig som jeg sopet rent i høyløa. Nå er det så rent og fint klart for et nytt lass i morgen. Gleder oss også til å begynne å supplere med vårt egenprodusert urtegras ved siden av høyet, de ligger i rundball og vi trives best med å fore dette når det er kaldt slik at ikke ballen blir dårlig.

Det var en god ting å sortere og riste høyet slik at vi slapp å kaste alt. Det ble en god dag for utnyttelse av ressurser, det gir alltid en god følelse. Pål hadde lagt unna 8 eggeplommer etter å ha bakt kokostopper en dag, jeg hadde fløte som nesten hadde gått ut på datoen og vips så ble det til deilig iskrem med rips.  Vi hadde mer fløte som jeg hadde fryst på datoen tidligere som jeg nå hadde syrnet slik ble den helt perfekt til å lage setersmør av. Det ordnet Pål i går kveld, slik fikk han en god mimrekveld hvor han husket tilbake på da hans farmor laget smør med smørkinna hun laget små firkanter som ble pakket inn i matpapir og solgt hos landhandelen.

I dag fant Pål luken med julestjernen i, han valgte den store esken som sto helt innerst på kottet, der fant han både julestjernene og kakeboksene. Det var jammen godt, nå ser vinduet så koselig ut både inne og utenfra, den nye varme gråfargen på huset og de grønne karmene rammer så fint inn julestjernene i vinduet, den nye fargen på huset er også veldig fin til snøen.

Pål laget havremakroner i går, så det passet jo så godt å finne luken med julekakebokser. Julegavelistene fra jentene har kommet inn og Pål og meg skal ut i morgen å se om vi kan finne noen julegaver til våre kjære. Eimund skal til Afrika på ferie med kjæresten nå rett før jul, så det minste i verden han tenker på er julegaveønsker.

Jeg bruker all den tid jeg kan klare ute, merker det er helsebringende for meg med den kalde luften, sneen og hester, koser meg så om vinteren som endelig har kommet. Puster inn det jeg klarer, det er aldeles nydelig.

Min julekalender

Det har pågått en leteaksjon etter to stk julestjerner her, siden 1 advent. Samtidig kan man si at det hele Har utviklet seg til en slags julekalender, for hver dag går jeg opp på loftet åpner en skuff eller en eske ser nedi en kurv. Hver dag kommer jeg ned med en interessant liten sak eller flere. I dag åpnet jeg kanskje litt vel mange luker der oppe på loftet. 

Lukene mine inneholdt i dag et gammelt selvportrett av min sønn fra ungdomsskolen, det var jammen godt jeg fant der det lå helt ubeskyttet i en eske, i dag ble det rammet inn og hengt på veggen. Så fant jeg en gammel juleutgave av bladet Buskap og avdrått fra 1952 (hvordan det har havnet i en eske på vårt loft vet jeg ikke lenge før min tid) og noen gamle gardiner jeg tenkte å bruke i stolene som hundene får bruke. Julestjernene uteblir men de er kanskje i esken jeg finner og åpner på julaften, vi får se. Skulle gjerne hatt de snart da.

Endelig et godt lag med snø nøyaktig målt til 4 cm våknet vi til i dag, helt fantastisk blir både blid og glad av det. Jeg lukker ørene for all slags syting over snøen og vinterværet orker ikke å høre eller ta det inn, for dette er rett og slett helt fantastisk og etterlengtet. Det blir nok basing i snøen med hestene i dag.

Skrev noen velformulerte ord her en dagen, om tidenes store framstøt nemlig lefsebaking, men det hele ble borte et eller annet sted i cyber space.

Vel, her følger allikevel et tilbakeblikk og en fortsettelse. 

Bake lefser/stomp er ikke lett ble erfaringen, etter tråling på nett og i diverse kokebøker fant vi ut at oppskrifter på potet-lefse finnes ikke. Vi skjønte at det igrunn dreide seg om å elte mel inn i en potetmasse, mengde var avhengig av potetenes konsistens. Pål stod for det hele, han gjorde alt etter kunstens regler potetene ble kjørt igjennom kjøttkvernen to ganger og saltet under veis, helt etter anbefalingene. Melet ble eltet inn, men lefse ble det ikke, det nærmeste vi kunne komme var noe som i kantene kunne minne om flatbrød, mens det i midten var en seig masse som ikke gikk å tygge. Pål var i ferd med å miste motet selv om han har alt utstyr som trengtes for prosessen. Det eneste som kom ut fra kjøkkenet nå var en rekke med ukvemsord.

Det som gjaldt nå var å saumfare nabolaget etter gode bakstekjerringer, det finnes nemlig på bygda. Kari heter ho vi fikk tak i, hun bor noen hus nedenfor oss, med tyngde fra den norske bondekulturen, røtter fra hjertet av Hedmark, lang og bred erfaring fra gards, støls og seterliv på vestlandet, visste vi at rett dame var satt på jobben. Slike damer som er bærere av vår kulturarv må man ta vare på de er en utdøende rase. Etter å ha fått noen gode optimistiske ord om at dette kom til å gå bra, fikk Pål motet tilbake.

Allerede eftermiddagen etter kom hun med en nylonstrømpe og massevis av godt mot. Med en staut og fast holdning, ledsaget hun Pål igjennom steg for steg. Nylonstrømpa ble tredd utenpå riflekjevla noe som var veldig lurt for at deigen ikke skulle sette seg fast. Pål fikk beskjed om å elte vel og lenge på deigen, noe det ble slurvet litt med kvelden før, i dag turte han ikke noe annet. Det ble brukt en blanding av fint spelt mel og hvetemel som ble eltet inn i deigen og kun rugmel til utkjevling. Det var nå vesentlig framskritt fra kvelden før, da ble det brukt mengder med rugmel og ingen ting holdt sammen. Stompene ble stukket med gaffel etter at de ble snudd på takka, dette førte til jevn steking.

Valg av potet er viktig lærte vi, det skal ikke brukes gode poteter til dette, her gjelder det å få tak i noen dårlig poteter. Damene før i tida kunne ha egne rekker med poteter som fikk dårligere stell en de andre, nettopp for å få gode bakepoteter.

Selv om vi brukte forholdsvis gode poteter fra distriktet, gikk det nå veldig bra, en hel stabel med gode myke stomper ble det innen kvelden var omme, og Pål, ja han skal fortsette å bake lefser fram mot jul. 

Takker Kari nabo for at hun delte sin kunnskap, vi føler oss så mye rikere etter kvelden i går.

Flere bilder under bilder 2011.

Det er en nydelig dag, alt har blitt dekket av rimfrost solens skinn får det til å blinke i forskjellige farger og det ser utrolig vakkert ut, for meg er vinteren magisk og helt fantastisk. Gleder meg over det hele, ser fram til snø og julestemning.

Dagene er tydelig kortere, min snille mann har satt opp utelampe over sandarealet slik at jeg kan forlenge dagene litt. Det gav meg en sterk følelse av frihet og et større spillerom. Har det med å like å være ute og noen ganger kan det være godt å gå ut å holde på med hestene om kvelden også.

Jeg var på plass for en skogstur i dag med dronningen min og vi nøyt den vakre rimfrosten. For hestenes høver er det godt at bakken blir litt klaka da møter høvene litt motstand i bakken og får mer naturlig trimming. Det kalde været får de til å bli gladere, de har satt ganske mye vinterpels nå så mildværet har vært plagsomt for dem.

Vødull og meg tar noen eftermiddager turene nedover i det åpne landskapet, hvor  solens stråler ikke faller bak skogens trær. Han blir glad og ivrig han ser ut til å like seg på åpne jorder, kanskje han lengter litt tilbake til Island. 

Endelig er det tid for å gi hestene naturlig markur, etter å ha gitt en runde med kjemisk i vår har jeg fått bestilt Verm-x som kom i posten i dag, det gjorde også en ny ladning med homeopatiske middler trenger nå til både Meta og Frøya. Det er så deilig å funnet fram til disse to hestenes neste skritt. Etter å ha vurdert, tenkt og lest nå i lang tid har jeg kommet meg igjennom disse to hestene og funnet passende middler for dem. 

Hundene har også fått markur det er rene godbitene for dem som de må dele med pus, bestilte ikke til pus da han har nektet å spise sist kattemarkur sist vi hadde, men hundenemarkurern ville han ha, så vi satser på at det tåler han.

Vødull og jeg har hatt  koselige små turer, vi har ridd nedover i terrenget i åpne landskap, ser ut som om han tror han er tilbake på island da, han får en helt egen lite snert da. Djasn rir jeg uten sal på banen og og finjusterer signaler.  Vi har fått oss en utelampe som vi skal sette opp på veggen som lyser opp banen/sandarealet. 

Legger ut en link til hovedinportøren av Verm-x her finner du forhandler listen over de som selger dette.

Et lite tips for at ikke speltbrød skal bli så tørt.

Bakt et deilig brød i dag, bakes med firkorns kross som bløtlegges noen timer i forveien og spelt mel mest govt. Baker ut om kvelden med lite gjær lar det stå i kjøleskapet natten over til heving. Spelt mel syntes jeg er bedre for magen enn hvetemel, men bakverk kan fort bli litt tørt om man bare bruker spelt, noen tiltak for å forhindre det er at jeg steker det i en Sclemmertopf, så har jeg i litt gulrot eller blåbær. Pleier bare å bake et brød av gangen, da næringsinnholdet halveres ved frysing.

Nye rytmer følger årstidene, jeg liker høstrytmen og vinter rytmen. Dagene blir kortere uteliv intensiveres til da det er lyst. Jeg opplever det nydelig å komme meg opp med lyset, så for meg som trenger en del hvile føles det godt når døgnrytmen blir roligere og dagen kortere det er da lettere og akseptere det å ta det rolig og hvile, jeg følger liksom bare naturens gang.

Mildværet er vi ikke glad for her, hestene som har satt vinterpels blir klamme, svette de tiltrekker seg fluer og knott som har våknet til liv igjen. Det positive med mildværet er at hestene kan beite urteenga nå som det er mildt om høsten. De går og beiter i flere timer i døgnet nå alle samlet, de klarer selv å veksle på eng og skogsbeite, magen holder seg mega fin av dette. Hestene blir så blide og glade over denne friheten som de ikke har for mye av når graset inneholder mere fruktan om våren og sommeren, vi er forsiktig da med beiting selv på vårt lavfruktangras. Om høsten når det er kaldt og frost å graset enda er grønt er vi også forsiktge med beiting, da vil graset også inneholde mye sukker. Kort oppsummert de beiter bare litt sensommer og om høsten når det er mildvær.

Frøya er med mor og matmor som leiehest på tur om dagen, det fungerer brukelig, men ser hun trenger litt mer bakkearbeid. Meta har fått opp energien igjen ser ut som om høsten er hennes tid, plagene fra i sommer ser ut til å avta det endelig å få beite litt gir henne humør og energi, denne damen er på slankern hele sommeren da hun er overømfintlig for sukker i graset. 

Frøya sin eksem er ikke helt borte enda, men vi jobber med saken og tiltakene vi har satt iverk ser ut til å ha hjulpet en hel del. Hun har bevart sin skjønne lange lugg og man i sommer.

Den siste uken har vi vært så heldige å hatt besøk av alle våre tre barn, det er så ubeskrivelig koselig å ha de hjemme på besøk. Eline og kjæresten i helgen og Marie kom søndag og Eimund kom hjem for å treffe henne som til vanlig bor i Bergen, da de ikke treffes så ofte.

Tur på nye stier er alltid spennende, det å våge å ta en sti å ikke helt vite hvor den fører deg, men bare ha en liten følelse av hvor man kan havne. En runde man lenge har tenkt på å ta, men har ventet på det rett øyeblikket. I dag var det tiden for å prøve denne stien.

Noen plasser var stien tydelig og andre plasser mer i ferd med å gro igjen der man ventet det skulle være mest villniss fant en at beitedyr hadde holdt åpent, jeg sendte en takknemlig tanke til krøttera som har gått der og beitet i sommer og som sørget for en liten pust og godt utsikt før det bar inn i krattet igjen.. 

En tur som er så bratt og ulendt i starten at man ikke orker tanken på å snu men bare presser seg fram å håper man havner der man tror man egentlig skal havne. Det er akkurat passe spenning som jeg innimellom må oppleve for å føle meg hel.

Nå er vel vinteren her, Pål har ihvertfall begynt å fyre, insektene avtar mer og mer, i dag til morgenen viste gradestokken 5 kalde grader. Motorsykkelen til Pål er kjørt opp til Finnskogen hvor den skal stå i hi i vinter sammen med en likesinnet. Pål har begynt å fatte interesse for den lille islandske mopeden Meta som går godt og trofast i all slags vær også vinterføre, det kan godt være hun kan bli trimmet opp litt. 

Vinteren er ihvertfall ikke langt unna kan vi slå fast.

Rødbeter, gulrøtter, og gresskaret ble høstet inn etter et par dager med kuldegrader, de gikk så bra som bare det, en søt liten avling ble det. Grønnkålen skal få stå ute en god stund til, den gjør seg bare godt av kuldegradene.

Det ble bare et gresskar fra gresskarplanten vår, det ble satt under en stor glassbolle som virket som drivhus. Hadde jeg gjort det samme men flere så hadde det nok blitt noen til. Gresskarplanten flyttet jeg litt på i starten, før den havnet i en dunge med bearbeidet hestemøkk, der utviklet den seg med mye bladverk og lite næring gikk til gresskarene, hadde nok vært lurt om jeg hadde skjært den ned, slik at planten kunne bruke mer energi på å mate sine  avkom, istedet vokste hun seg stor og brautende, kvelte også andre nyttevekster noen urter underveis. Det ble bare dette ene avkommet som fikk litt ekstra hjelp som klarte seg. Vel vi kan trøste oss med at planten trekker kalk opp av jorden når den dør tilfører den kalken tilbake kanskje i rikere monn. 

Høstkveldene er koselige, vi nyter ro, fred og peiskos om kveldene, etter en hyggelig tur med hunder og med hest. Snart blir det tid for å stille klokken da er det bare å stå opp for å få med seg lyset og dagen, så blir det hodelykt på kveldsturene. Det blir da så kjærkomment når snøen kommer og lyser opp etterhvert.

Det var fullmåne i går og helt aldeles nydelig ute, deilig da å ha noe å gjøre ute slik at man kan nyte synet av månen og kjenne den deilige kalde luften mot huden. Siste økt med hestene er kveldforing rett før vi legger oss. Da blir høver rensket for andre gang i døgnet og smurt inn med Optima ph. Vi har berget så godt med hestenes høver i regn og søle nettopp fordi vi stenger de ved stallområdet om kvelden hvor det er rimelig tørt, vi holder også høvene rene og stimulerer den naturlige bakterie floraen med Optima ph, litt reklame i dag også for et fantastisk produkt. 

Det er også veldig greit å ha hestene ved husene, vi sover med viduet på vid gap slik at vi hører om det skjer noe. Det er ikke til å komme bort i fra at vi bor i et rovdyrområde at her er observert både bjørn og ulv i nærheten. For noen dager siden ble det observert ulv på tunet hos noen naboer som har både hest og hund. Andre har hatt hester som har måttet inn i stallen pga. stor uro. Så for oss som lever i det er det ikke så vanskelig å tro den eldre damen som fra enkelt hold har blitt fnyst av fordi hun ikke tok noe bilde, hun oppi Åsnes som hadde ulven på trappa, som snuset rundt etter smådyrene hennes. Kanskje ikke så romantisk med rovdyr som mange vil ha det til. Hun sier hun er bekymret for vinteren og at de skal bli innpåslitne. For dette er faktisk en erfaring og realitet som eksistere på bygda, en virkelighet som mange ikke vil se eller tro. Historier fra gammelt av om innpåslitne ulver, er vel ikke tatt helt ut av løse luften.

Hurra det er Høst!

Nå er det skikkelig høst, elsker å kjenne den kjølige luften blåse rundt meg.

Vakkert er det i hagen med lauv både på trærne og på bakken. Blir så glad inni meg av det hele, blomstene som står igjen etter sommeren får så sterk og fin farge nå på høsten. 

Det er tid for den grønne anorakken yndlingsplagget mitt, i den føler jeg meg så vel og fin. 

Vi har fått mamma og pappas gamle hagemøbelmang som de ville kaste, det passet akkurat på vår lille søte veranda og der er det deilig å sitte og nyte høsten. 

Hestene blir så glade av vinden og det kjøligere været, de får en liten boost av det, de blir småyre og glade, kløen avtar, snart er de plagsomme insektene borte.

Katten Potin løper lekent rundt og fanger lauv.

Det er mye å glede seg over en vakker høstdag.

Helgetur sørover, vi kjørte nedover Telemark og alle disse dalene, Tuddal, Flatdal, Svartdal, Hjartdal, Vrådal osv til vi kom til Nissedal. Litt lenger en den vanlige ruta, men artig å se litt av Telemark igjen. Vi så mye sau som hadde blitt hentet ned fra utmarksbeitet og beitet nå i lavlandet, den våte sensommer og høsten gjør det vanskelig å levere inn sauen til slakt for den er rett og slett for våt. Vi føler en stor tilknytning og kjærlighet til landbruket vi syntes det er trivelig å se beitende dyr og levende bygder. Vi skimtet så vidt en beitene ponni vi dro kjensel på, Troll som vi solgte for noen år siden havnet i Seljord, det var koselig å se at han fortsatt er på samme plassen for han havnet hos noen koselige folk.

Veien nedover Nisser, var rimelig humpete, men så var landskapet desto vakrere, vi ankom hytta som ligger et stykke sør for Treungen i rimelig tid, vi var sultene. Jeg fant noen Kantareller som ble plukket og den beriket vårt måltid. Deilig å kjenne den stillheten som befinner seg på en plass som ligger et stykke ut i skogen for seg selv. Har alltid opplevd en helt spesiell stemning i området, naturen er ganske tøff men men allikevel er den også så mild. 

Vi var på en liten tur på Lørdagen, det opplevde vi stort både hunder og folk, for jeg vet ikke noe vakrere plass på jord en områdene som ligger langt sør i Telemark vest. Må for all del få med meg at jeg badet, jeg badet vel og lenge og Pål kunne ikke være dårligere så han tok en rask dukkert han også.

Så ble det også i helgen tid for å besøke mine foreldre som bor i Drangedal.

Hjemme ble hester godt ivaretatt, og hestene hadde ikke en gang behov for å vrinske å ønske oss velkomne hjem.

De første kuldegradene

Jeg merket det med en gang jeg våknet i dag, kanskje kroppen signaliserte om bedre tider. Pål skulle tidlig av gårde for å nå en buss til Hamar, jeg skulle kjøre ham. Månen hadde fått det vakre vintersløret, hestene tittet ut fra sine hus alle bortsett fra Meta hun er litt mer frossen enn de andre, hun liker ikke overganger, endringer i været. Det gjør ikke jeg heller bortsett fra denne da det går fra fuktig og rått til kulde. Det fulgte ikke lenger et slør av knott i det hestene kom ut, de så også litt glade ut nesten litt lettet, ja bortsett fra Meta da som jeg ikke så.

Da vi skulle starte bilen og vindusviskeren begynte å gå merket vi at det var is på ruta som ikke viskeren tok, vi måtte ut og skrape. Jeg lo høyt og lenge av lettelse og glede, ja jeg vet ikke helt hva det var den kjølig lufta, den vakre morgenen, glade hester, eller at det hele ble understreket med frost på bilvinduet. Det hele ga meg ihvertfall en god start på dagen. Det var en klar, vakker og kald høstmorgen og møte med de første kuldegradene tok jeg med latter.

Pål skal hente bil til Eimund etter jobb i dag i Lillehammer, der kjøpte vi også bil, ikke dumt å kjøpe bil i et område med mye stabil vinter et sted hvor veiene  ikke saltes så alt for mye. Så kommer de hjem i kveldingen fårikål står på menyen, den skal jeg sette på allerede nå på morgenen så den får stått og gjort seg god i hele dag. Må nok høste inn resten av squashen om den har tålt det kalde været, bredde faktisk over de agryl i går kveld.

Har hatt en nydelig formiddagsstund i skogen med Meta, vi fant årets siste sopp antar jeg. Fant på stedet jeg har funnet sopp tidligere, men har ikke sett noe der enda i år, tittet der bare av gammel vane og i dag fant jeg sopp til en middag. Meta var rimelig innpå av nysgjerrighet og ville mer en gjerne se hva jeg fant så interessant og gjerne få en smak, i det jeg rensket og kastet på bakken var hun der og smakte på varen, tror faktisk hun liker kremle bedre. Spørs om ikke soppen legger en føring for valg av middag i dag ved siden av grønt fra hagen og Kiwitilbud. Noe av soppen måtte vaskes og det var supert å legge de til tørk på en avis.

Så er det tid for Hjortelus som det ser ut til å være mye av, de flakser ned fra trær og busk lander og kaster vingene, når man kommer inn kjenner man de går rundt på kroppen, plukket akkurat bort en i skrivende stund her og føler det går flere på meg. Plukket av et 20 talls om ikke mer fra en hest en dag som vi havnet i en stim eller noe. Er nå ivertfall glad det ikke fins så mye flått i området, de er en større trussel. Her er link til en side om både Flått og Hjorteflue med mye nyttig informasjon om utbredelse mm.

Morgenstunder i skogen er gull verdt for meg, det er så fredelig og godt. Lykkelig som kan ta meg ut på tur med hest.

Jeg fikk en telefon på turen i dag, gikk av hesten for å prate litt, telefonsamtalen varte vel og lenge Djasn spiste lyng og jeg spiste blåbær mens jeg pratet, plutselig stilte hun seg opp foran meg i stien var tydelig ferdig med å spise kastet et blikk på meg som for å fortelle hva driver du egentlig med, kan du sette deg på nå så vi kan gå videre. Joda jeg tror vel egentlig ikke at dyr prater slik ordrett med oss mennesker, men at de kan formidle på sin måte er jeg ikke i tvil om, det er faktisk ganske morsomt å observere.

I dag var det første gang jeg snudde for en lyd i et kratt rett ved ved stien, både hesten og jeg ble oppmerksom på noe en plass jeg tidligere har observert elg som har spretti opp og løpt av sted. Jeg bråket med tanke på å få den eventuelle elgen til å vike unna. Djasn luktet og jeg skjønte hun så noe som tydelig ikke ville vike.

Elgen her i området er veldig tam, men har ikke akkurat lyst til å ha nærkontakt med den.

Ellers er det kuer, kalver og okser i skogen av type husdyr, de traff vi senere på turen. 

Pål tok ut noe fritid og vi reiste til Oslo for å besøke Eline, hun har nemlig bursdag i dag, vår unge søte dame blir 22 år, ja som tiden går sier vi (gamle) da. Vi besøkte henne først der hun bodde og fikk for første gang se eksamensoppgaven hun hadde levert inn, Bilde boka om mennesker på Finnskogen som vi fikk i gave av henne, ble så glad for det. Den var så nydelig laget, med utrolig fine bilder av flotte mennesker. Vår unge dame er nå altså fotograf utdannet ved Norges Kreative fagskole. Måtte smile når jeg fant dette bilde av Eline som liten, hvor hun grundig studerer et kamerastativ. 

Vi var så en tur rundt i byen, drakk kaffe og kjøpte bursdagsgave. En koselig dag med Eline hyggelig å vandre rundt i Oslo å se på bylivet, litt annerledes enn jeg er vant med i det daglige, men berikende. Er jo tross alt Oslo jente, selv om jeg det meste av mitt liv har tilbragt i landlige omgivelser.

Da var ullundertøyet på, passe uggent i dag, regn og vått. Skal trasse været å ta på Pål sin lange regnfrakk å  ta ut en liten tur med Meta.

Så jeg hadde skrevet noen utdypende tanker om stillhet  for noen dager siden. Tenkte jeg skulle dra den litt lenger å si noen ord om at det kanskje hadde noe med at dagen var datoen for avslutningen av Hundedagene, som ofte har blitt betegnet som dager med ugreie og uro og at freden ble merkbar da det var dagen vi gikk ut av disse dagene.  Kom så på at den nærmeste naboen som i noen uker nå har holdt på med å bygge på huset sitt, faktisk hadde avsluttet dette. Kanskje det bare var at det ikke lenger hørtes banking og andre lyder som hører med menneskelig aktivitet på en byggeplass som gjorde at stillheten ble så merkbar hi hi.

Vi lever sunt om dagen med resurser fra kjøkkenhagen, i går ble det rødbetbiff, dampede brekkbønner og grønnkål. Frokosten min er nå yoghurt søtet med honning blandet sammen med solbær og frokostblanding. Vi syntes det er så deilig å innhente mat fra sin egen hage og vi har allerede begynt å planlegge mer bær og grønnsaker neste år.

Det meste av høyet på hesjene har blitt berget inn, håper dette regnet nå ikke ødelegger det som er igjen. Vi har fått mye høy og gras i baller av denne urteenga som ser ut til å gi store mengder, pluss at vi har foret av den i hele sommer. Vi skal slå litt til av det som har blitt langt igjen så skal hestene få beite på etterslåtten.

PS Ullundertøyet ble tatt av etter noen timer med konklusjonen, litt i tidligste laget.

Den gode stillheten

Allerede da jeg sto opp i dag var det en merkbar stillhet som preget området hvor jeg bor, det var så godt å komme ut. Det var kjølig og disig, jeg kunne skimte konturene av to hester oppe på sanden, de begynte å bevege seg rolig nedover mot meg når jeg kom ut, matvrak tenkte jeg. hestene ble foret på to steder å de spiste sin mat uten at denne merkelige roen ble forstyrret. Tok med en av hestene og red i skogen en liten morgentur, hva var det med denne roen i dag som gjorde den så merkbar og gjennomtrengende.  

Hundene var fornøyde og la seg til å sove etter morgenturen sin, siden sitter de rolig ute uten å bjeffe, de finner jo vanligvis et eller annet å bjeffe på. 

Litt senere kom Gunn med hesten sin, alle hestene fant hver sin plass og nappet og syslet med hvert sitt, Gunn måket møkk og jeg høstet bønner. Hun merket det hun også, denne freden som hadde senket seg var merkbar og vi ble alle preget av den tobente og firbente, merkelig men slik er det bare noen ganger, glad jeg klarte å sanse det. 

Litt om mye fra helgen

Helgen tilbringes alene med dyrene, Pål er på motorsykkeltur rundt Femunden med et par kamerater. Det var litt rart å være alene, det er ikke så ofte vi tilbringer tid fra hverandre.

Første del av lørdagen brukte jeg til å analysere min yngste datters halsbetennelse på telefon fra Bergen. Fant så et apotek i Strandgt. 6 som hadde dette homeopatiske middelet, hun fant fram dit, tror vi fant det rette middelet for hun ble bedre og kunne reise på en lenge planlagt konsert med Kaizers Orchestra samme kveld. Føles godt å ikke være helt ferdig med min oppgave som mamma selv om barna har flyttet ut.

Var på en liten ride/sopptur i går med Djasn hun tok inn mengder av en rød/brunaktig sopp som jeg vet hestene er veldig glad i, jeg plukket med meg av denne for å gi de andre hestene som ikke var med på sopptur. Sopp inneholder Mye B vitaminer mye proteiner og de god kilde til kalium og selen og flere andre mineraler bl.a kobber. Ikke domt å tenke på og la hestene spise av disse. Tror det er en kremle sort de gjerne spiser av,  Mandel kremle muligens. Den kan se rimelig rød ut noen ganger og første gangen jeg knep en av hestene i å spise av denne var jeg langt nede i halsen på de å dro opp igjen av den. Har så sett at de ikke har dauet ved inntak av denne og skjønt at den ikke er farlig.

Fikk så med meg hva som skjedde på NRK (min yndlingskanal) når jeg var alene og kunne bestemme hvilken kanal som skulle stå på hi hi. Den nye versjonen av Lord of the Dance var jeg glad jeg fikk med meg. En eldre Flatley, hadde ikke foringet denne oppsetningen, han er fortsatt bra, en estetisk opplevelse.

Ellers så hadde jeg en liten dialgo med Pysa på FB i og med at vi hadde to ledige PCer for kvelden. Morer meg storlig over dette kanskje litt barnslige påfunnet som helt sikkert får enkelte til å lure på min egentlige tilstand. Vel, vel har man en hund med egen FB profil så har man jo det.

I dag tidlig tok jeg hundene i bilen og kjørte nesten fram til et kantarellsted som jeg ikke hadde vært på tidligere i høst. Vi peset oss opp en lang bakke for å ikke finne noe sopp, men hundene var veldig glade for å være med meg på en liten tur. Det var mye kuer i området og beitet, tenker de også liker kantareller. Næringsinnhold sopp norsk rå.

Regnet har vært rimelig stabilt de siste dagene. Så blir det med knotten også, ganske tjukt i pelsen til hestene, før jeg får sprayet de om morgenen. De er glad for å stå i stallen og garasjen. Heldigvis så valgte vi å dele den flasken med myggmiddel som ankom oss i posten lørdag. Jeg blandet så den halve literen med en halv liter Optima ph for dyr og vips hadde jeg 1 l med både hud-middel og myggmiddel i samme flaske. Da fikk jeg litt tid på meg til å lete fram et nytt myggmiddel til hesten, har fått anbefalt Kerbex som de selger på Hestdalen, der hadde de en del andre interessante produkter også. Da jeg oftest er på jakt etter naturlige baserte produkter var jeg glad for dette tipset. 

Knotten klekker i rennende vann og det har det vært mye av i sommer, noe som nok har ført til at de ikke har tatt den vanlige pausen sin midt på sommeren. Tenker nok at det finnes mange plagede hester i år, da knotten også ofte er den utløsende faktoren for eksem på hester, vil jeg tro folk og dyr strever mye i år.

Kanskje jeg rett og slett skulle gripe dette med å prøve å skape et slikt middel finne fram noen sterkt duftene urter blande  de sammen og mikse å få fram et godt Norsk naturlig basert myggmiddel til dyr. Hi hi kanskje en liten nisje. Ihvertfall langt mellom produktene.

I dag skal jeg ut en tur med Meta mor, det har ikke blitt så altfor mange turer på meg i sommervarmen, jeg gleder meg til kjøligere luft og rutiner på rideturer igjen. Det har gått så fint med høvene på Meta i sommer selv om hun ikke har vært så mye aktiv, vi har holdt unna foring så hun ikke har blitt feit. Hun har ikke fått beitet annet enn i skogen og hun er mega flink til å gå der å finne mye rart å spise, ellers har det gått på dagslått urtegras og høy i redusert doser. Desverre har det oppstått noe kløe på henne hovedsaklig i hodet, men det er under kontroll. Blir det en slik sommer neste år også vurderer jeg å kjøpe eksemdekke til alle hestene, så de slipper å plages unødig selv de som kke har eksem.

Jeg har fortvilt mye over å ikke ha badet så mye om somrene de siste årene, er så glad i å ligge og plaske i vann og kjøle meg ned, det var litt sårt å reise fra hytta i sommer hvor jeg kunne velte meg uti vannet med en gang jeg våknet. Nå har jeg fått en badevenninne som elsker å bade, gleder meg til å bade med henne nå utover høsten, har så mye bading å ta igjen. Hvem vet kanskje det har en formidabel helseeffekt. Gleder meg.

Høstlufta kjennes om morgenen nå, må innrømme at jeg slett ikke sørger over det. 

Nå har det seg slik at jeg syntes sommeren er en fantastisk tid, men når høsten kommer etterfulgt av vinter så er jeg så innmari fortrolig med det. jeg kjenner meg vel i den kjølige luften. Selvfølgelig prøver jeg å legge demper på meg selv, når jeg plages varme sommerdager,  jeg tørr knapt nevne at jeg lengter til kjølige friske høst dager. At jeg faktisk foretrekker dette etterfulgt av vinter, det er som å banne i kirken det å si dette om sommeren, men det kan da ikke være verre enn at folk syter over vinteren.

I dag tenker jeg vi skal plukke litt bær i naboens hage, både rips og solbær, det var godt å få tilbudet om å tømme noen av hennes bærbusker da vi ikke har fått tak i noe blåbær i år kommer det godt med,  våre busker har heller ikke gitt så mye bær i år. Ser at det er mengder med krekling i skogen, den inneholder lite C vitaminer men mye  flavonoider som fungerer som antioksidanter det kan være lurt å plukke inn av den og lage saft av de sammen med hagebær. Det er de senere år funnet ut at stilken og bladene kan inneholde giften fenol som ligner på Rotenon og derfor kan ha forårsaket fiskedød i sverige og død av furuskog der det ligger tepper av krekling over år. Bærene er brukt i mange år og sies å ha hatt en god effekt mot skjørbuk. Opplysningene har jeg hentet fra Urtekildens planteleksikon om Krekling.

Pål avsluttet malingen av huset i går andre strøk i høyden med lift nå gjenstår det bare noe små flik over dører og karmer. Resten av urtegraset skal slåes i dag også, jammen er ikke Pål i gang med å sette opp hesjestaur allerede, det var fint for vi har nok en andreslått underveis.

I går var vi og hentet varer til hestene i sverige,  det er så godt når man har ei linje som fungerer og leverer så man vet hva man har og forholde seg til. slik at man får dekket nødvendige behov til de firbente vennene våres.

Vi prøvde en ny leveringslinje på fluemiddel, den forrige vi brukte Sunn hest valgte vi å kutte ut da vi skjønner at produkter hun tar inn og vi har kjøpt har andre aktører eksklusivitet på og vi ønsket ikke være med å undergrave andre seriøse aktører. Dette har vært et bevist valg og et ønske om å holde en høy moral. Vi trenger fortsatt fluemiddel nå når fluer og mygg herjer, i år har en helt spesiell flue vært veldig plagsom i øynene deres, Bestemte derfor å kjøpe fluemaske på Øvrevoll hestesport da de også hadde fluemiddelet vi har god erfaring med der. Vi bestilte og ventet, betalte og ventet det gikk lang tid og vi ringte, da skulle vi får varen med en gang ytterligere to dager gikk før vi skjønte pakken ble sendt. Da den kom 3 uker forsinket manglet den over halvparten av varene. Ble så lei meg,  jeg hadde en venninnes bestilling i den pakken også. Vi fikk for å reparere på skaden to veldige fine fluemasker riktignok med ørebeskyttelse som ikke var ønskelig for begge hestene. Når man bor på bygda trenger man at det leveres, her er langt imellom butikkene. 

Litt mer utfyllende om denne saken finner du her

En skikkelig regnværsdag i dag, ikke noe tull skylaget er slik passe stint og det renner ned i jevne tak, ikke noe sprekker i skylaget som tyder på et ustabilt vær i dag .

Gleden er at man kan rett og slett bare ta det med ro inne og om jeg skulle ønske å ut og ri så fant jeg ut i går eftermiddag at Pål sin lange oilskinnjakke var helt fantastisk å ri med i regnvær.

I går kveld var det passe svalt og godt for en ridetur, hvor man kunne bruke litt ekstra energi, det trengtes da Djasn var på tur med Zara for første gang, mye å følge med på for rytter når leder hoppa har behov for å markere seg ovenfor den vakre store spanjolen. Ved å være oppmerksom fikk jeg kanalisert hennes energi på en god måte, slik ble det rom for at hun flottet seg og struttet istedet for å være sur og megge, hun ble rett og slett en drøm å ri med god og fin holdning og overmåte samlet. Damen som velger trav eller galopp glimtet til med noen vakre tøltsteg titt og ofte, her måtte spilles på hele spekteret for at denne hvite spanske skulle se at hun tross alt er et meget praktfullt eksemplar av en ekte Nordens fullblods, ja selveste Vikinghesten fra Sagaøya.

Det høstes og forvelles litt her om dagen, bønner rekker vi ikke å spise i takt med at de modnes, heller ikke squashen selv om de fleste middager består av begge disse pluss grønnkål, erter, salat og snart blir det tid for rødbeter gleder meg til  rødbetbiff, ja her leves sunt om dagen. Ringblomstene blomstrer og sprer energi, de tørkes i mengder slik at hestene har i vinter. Prøver å finne ut av en måte å lage et hud-produkt av ringblomsten på til utvortes bruk, men trenger å tilføre meg mer kunnskap først.

Bringebæra som Pål plantet i våres gir jammen meg en del bær akkurat slik at vi har å fylle på vår frokosttallerken som også inneholder melon, banan, blåbær og yoghurt ved siden av en sterk kopp kaffe utgjør dette en god start på dagen.

Lykken er innhøstning av hagens grønnsaker og nymalt kaffe

Dagene er litt varme for meg når solen kommer opp men nyter morgenstunder med kjølig temperatur, kveldene er heller ikke så værst. 

I går nøyt vi en middag med squash og grønnkål fra hagen ahh så godt det føles å kunne gjøre det. Vi fant endog litt blåbær og markjordebær til dessert da vi var kveldstur med hunder og hest.

Vi har fått en ladning med høy inn i låven, hvordan bonden hadde klart å få et så grønt og fint høy nå som det har regnet ganske jevnt er helt utrolig, det både lukter og ser godt ut. Vi henger etter med såing av mere urte-eng men hva gjør vel det når vi får høy fra en så bra høy-produsent. Enga vi har forpaktet blir slått seint i år, men det passer egentlig helt utmerket, for da får vi baller som blir mer som halm og fyllmasse ved siden av dette gode høyet vi kjøper. 

Fler begivenheter her på Venli er at vi har begynt å nyte god kaffe, Pål handlet på en bruktbutikk en kaffekvern og kjøpte kaffebønner her om dagen, så nå blir det kaffe på ordentlig vis. Det smaker så godt at jeg ble inspirert til å planlegge en saftig og god gulrotkake til helgen.

Søndagen var vi tidlig ute for en tur Pål, hundene, jeg og Meta, været så ut til å bli passe overskyet. Hadde med blåbærplukker i håp om  finne noen blå, det ser litt dårlig ut med bær men vi skal vel få til å finne noe om vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp og bare nyter utelivet framover, det ble en liten plukker til dessert i går. Da solen og varmen kom red jeg hjemover igjen, slik er det med troll de må vike for solen, mens Pål ble dratt utover mot myra, det var ikke huldra men de litt edlere bæra som trakk ham eller hvem vet kanskje det var huldra som hadde lagt de utover for å lure ham. Han kom nå ihvertfall hjem med gule bær nok til at blåbærdesserten ble byttet ut, litt til julekvelden blir det også.

En liten pause i hus malingen nå, må leie lift en kveld til for å ta strøk nr 2 enkelte plasser i høyden, ellers er det noen karmer igjen som trenger et strøk til, men det meste er i boks og vi nyter den nye fargen som huset har fått, det ser ut til at den tar inn skogen og fargen rundt her og fargens skjønnhet endrer seg med lyset igjennom dagen og vær og vind. Trodde ikke det skulle gå an å nyte en ny hus- farge så til de grader som vi nå gjør, HARMONI er ordet.

En artig og søt kommentar fra en eldre nabo falt da Pål spurte hvordan hun likte den nye fargen på huset vårt, "det har nå alltid vøri hvitt det huset der". He he gøy med slike kommentarer som sier en hel masse uten egentlig å gjøre det. Vel hovedsaken er at vi trives med fargen.

Ting må jo ikke være slik det alltid har vært ;)

Blir så glad hver morgen når jeg går ut for å fore hestene og jeg kjenner  en god luftig kald vind blåser i mot meg, det kjennes så friskt og godt.  Så vet jeg også at det føles bedre for dyrene når det er vind og insektene blir borte. Jeg innrømmer gjerne at jeg liker når det blir litt skyer på himmelen så solen innimellom glir bak de, det føles godt syntes jeg.

I går fikk jeg luket en hel del i hagen, Pål hyppet potetene så det ser så fint ut i kjøkkenhagen nå. Vi er i ferd med å utvide både kjøkkenhagen og steinbedet ved å legge presenning over slik at vi får drept ugraset. Da er det klart for utvidelse til neste år, vi tar litt av gangen da får jeg tid til å tenke over hva slags blomster og planter jeg skal ha de forskjellige stedene. Fyller på med bilder av hagen etterhvert under året 2011 i bilder.

Bildet er av plukksalaten rødbetene og gulrøttene og den svarte duken vi har lagt på rundt er for å drepe ugraset.

Første del av Pål sin ferie har gått med for han sin del til vasking, skraping og maling av huset. Det blir så fint, vi er kjempefornøyd med valg av farge. Syntes det grå og grønne passer helt utmerk her opp på Åsen. Det er som om huset får litt personlighet.

Hestene får daglig besøk av en stor men likevel så liten dame med navn Zara, hun er en blanding av Andalusier og varmblods. Foreløpig går hun med Meta, så står hun og Vødull og ser og lukter på hverandre på hver sin side av gjerde. Djasn og hun må bli kjent med hverandre igjennom koselige turer før vi ser om de kan gå sammen på beite, Djasn er nemlig ei streng dame.

Kjøkken hagen har enda ikke grodd over av ugras, tar en liten bit om dagen så det har slett ikke vært noen jobb å holde ugraset unna. Det vokser og gror bønneplanter, ringblomster rødbeter, gulrotris, mm så det er en nytelse å se.

En liten bytur til Oslo med Marie i går, før vi dro og tok en kaffe og nydelig gulrotkake på jobben til Eline som hun hadde laget, mens vi ventet på at hun skulle bli ferdig med å lage mat og vaske opp.(Korrekturleseren min syntes jeg burde gjøre noe med denne setningen men jeg syntes den er fin jeg.) En trivelig men hektisk arbeidsplass på en koselig uteplass har hun fått seg, ikke mer en 3 min fra der hun bor.

Marie handlet litt og jeg fant meg en tynn sommerbluse, virkelig noe jeg hadde savnet, måtte ta den på med en gang for å holde ut i varmen i går, jeg renner ikke ned klesbutikkene for å si det sånn. Ligger laaaangt framme når det gjelder den trenden som handler om å bruke mindre ressurser. Vi har igrunn hatt det som en livsstil så lenge jeg kan huske,  vi trives godt med de virkelige verdier i livet og barna uttrykker takknemlighet over verdiene de har fått igjennom en enkel livsstil, da er det jo bare å lene seg tilbake å være fornøyd. Når de i tillegg er stolte over å ta med venner hjem selv om ikke huset akkurat bugner av dyre møbler, ting og tang. Da trenger ikke jeg å plage meg selv med at vi burde kanskje hatt det eller det, nytt bad mer trendy kjøkken. Nei da vi har et lite hus omgitt av en grønn skog, grønne marker, kvitrende fugler, beitende dyr og ellers alt som gir ro og fred og som for oss handler om å leve.

Da Eline var ferdig på jobb bar det i vei til IKEA for å kjøpe en ny madrass til Eline sin seng, for å påpeke så var det et virkelig behov ;) Vi hadde også med ei lang handleliste for Eimund som trengte både hylle og skuffer på sin nye hybel. Så kom kjæresten til Eline og hentet jentene og madrassen og kjørte de ned igjen til Oslo. Marie reiste senere på kvelden med tog til Bergen hun fant heldigvis ut av buss og tog i kaoset som eksisterer i disse dager i Oslo. Det var koselig med minste-frøkna sitt nærvær hjemme noen dager. Det å ha en konditorlærling hjemme innebar at vi hadde smakfull kake i huset, noe vi ikke er godt vant med.

Vi var stille og reflekterende i det vi var på vei hjem til vår nydelige paradis sent i går kveld både Pål og jeg. 

Pål skal nedover til Oslo allerede en tur i dag utpå kveldingen, for å være behjelpelig med å hente en hest. Vi er sååå spente på naboens nye hest, som er hjertelig velkommen til Åsen, en god plass å leve for både folk og dyr. Forøvrig har hunden Molly også ankommet Åsen den senere tid, den er i likhet med Pysa en ekte bygdemiks, de to så ut til å komme godt overens med hverandre.

Pål har ferie et par uker nå og for han handler det om å male huset, det er virkelig på tide å det føles så godt å se huset få en ny drakt, etter mye diskutering om fargevalg har vi landet på varmgrå vegger og almgrønne karmer og dører som ble et slags kompromiss. Spenningen sitter fortsatt litt i magen for har ikke malt så mye at vi har fått et helhetlig inntrykk enda.

Juni er duftenes måned for meg, det er Liljekonvaller og Syrin, og nå er det Sjasminen som sprer sine berusende dufter.  Hele måneden har jeg tatt inn små og store buketter plassert duftstasjoner rundt i huset.

Husker jeg en gang som veldig ung dame var med en venn hjem, vi var på en kjøretur med hans venn, denne vennen hadde plassert en nydelig duftende bukett med sjasmin i bilens askebeger, denne vennen var faktisk like søt som duften av sjasminen og jeg husker jeg tenkte at disse passet godt sammen. Denne buketten sendte berusende dufter rundt i hele bilen. Virkelig en minneverdig opplevelse.

Kjøkkenhagen er på tur, vi har tynnet rødbeter og gulrot, luket og gjødslet. Kalk og svovel er tilført. Det viser seg at svovel er en mangelvare i mye jord etter at den sure nedbøren vi var plaget med noen år tilbake har avtatt. 

Svovel trengs for å få utnyttet nitrogenet i jorden. Vi skal også gjødsle hestenes urtegras med svovel etter første slåtten. Svovel er viktig for hestene da det sammen med selen er en viktig del av cellenes renovasjonssystem i kampen mot miljøgiftene.

Når det gjelder hestene har vi allerede tjuvstartet ved å gi de organisk svovel direkte, og jeg har jo i flere år dyrket, tørket og gitt de ringblomster som er en svovelholdig plante. Svovel er viktig for huden og tenker at det slett ikke er rart de får et hudproblem når de kommer bort fra denne tilførselen som de har på Island hvor jorden er full av svovel.

Dyrlegebesøk

Da er stingene tatt på øyet til Frøya, det ser ut til å bli like fint igjen.  Så ble det tannrasp og stivkrampesprøyte på alle sammen. Likte ikke at influensavaksinen er puttet i samme utgave som stivkrampe sprøyta, hvorfor i huleste skal man gi influensavaksine til friske islandshester på utegang og belaste systemet til hestene mer enn man behøver. 

Må jo bare si at framtoningen til denne kontra han vi hadde 22. mai skilte seg ut på mange måter, nei dette var ingen sidrompa grinebiter med en tjukk tung lommebok som tydelig tynget buksa ned på den ene siden. Når jeg tenker over det, han sidrompa fyren som kun tok kontant betaling hadde han en helt enorm tjukk lommebok ikke rart det når han drar inn en 5-15 lapper kontant ved hvert besøk.

Eksem status

Meta som jeg vet reagerte på gras i fjor og hadde et lite tilbakefall ikke bare med ømme høver men også litt flass og tendenser til eksem igjen i fjor på sensommeren. Registrerte at hun klødde en hel del for noen uker siden i den første varmeperioden i mai. Det var slik at jeg bestilte et eksemdekken til henne. Det hele har nå bare forsvunnet, hun viser ingen tendenser nå lenger ikke en gang i går som det igjen var tjukt av knott og mygg. Hun fikk tidligere i mai en dose av sitt konstitusjonelle homeopatiske middel for henne Calcare-carbonicum det sammen med at hun er holdt unna graset ser ut til å være meget bra for henne. Vil du lese mer om hvordan vi har forholdt oss til Meta og hennes eksem les her.

Det samme ser jeg på Frøya som ble så mye verre og hadde en knallstart med eksemet ved første slippet av knott. Jeg gav henne Rhus-tox på samme tid og det hele så ut til å komme ut av kontroll. Både knott på sitt værste og et middel som virker ble litt voldsomt, hadde jeg vært lur så hadde jeg gitt henne middelet i forhøyet potens litt tidligere før knotten kom, men har valgt å øke forsiktig igjennom hele vinter/vår og ville vel avvente å se før jeg gav henne ny dose. Ser ikke ut som hun heller reagere nevneverdig på knotten nå, selv ikke i går kveld som så ut til å være en mega dag for knotten og myggen, vet ikke helt men de så ut til å ha en slags stormønstring av et eller annet slag i går kveld.Jeg kommer desidert til å fortsette å holde de borte fra graset, og finjustere sansene mine for når de trenger og hva de trenger av homeopatisk medisin.

Litt om kjøkkenhage, landbruk og annet jeg tenker på en tidlig mai morgen

Det føles så deilig og det gjør meg så glad å ha kommet i gang med en kjøkkenhage, som er litt større og omfattende en vi har hatt de siste årene. Det har vært en drøm og et ønske i mange år å kunne dyrke litt mer en grønnkål og ringblomster. Tror ikke vi har hatt noen ordentlig stor kjøkkenhage siden vi bodde i Trøndelag, det er lenge siden, for da var barna små og krabbet rundt i radene med meg. Eimund var stor nok til å ha sin egen lille hage med vekstskifte. 

Vi har nå sådd både gulrot, rødbeter, bønner, sukkererter, satt potet i lag med bondebønner, plantet asparges og squash, og så mengder med ringblomster. Pål har også plantet bringebær, jo da vi er på vei til sjølberging nå snart, noe som kanskje trengs om en skal kunne spise sunn frisk kvalitet i årene framover. Skriver mer om hva som skjer i kjøkkenhagen under Hagen på Venli.

Fant en kronikk i går som sto i aftenposten, den var rimelig bra skrevet. Ønsker du å ta inn over deg noen sannheter om konsekvenser av den rasering som nå er i ferd med å skje i landbruket og som nok antakelig vil intensivere i rekord fart framover, så anbefaler jeg deg å lese  Anne Viken sin kronikk DIFOR BLIR EG IKKJE BONDE. Her får du et godt innblikk i hvem som til slutt blir den store taperen når norsk lanbruk har blitt rasert.  Hun er veterinær, odelsjente og journalist/bloggar. 

Såret på øye til Frøya har grodd godt igjen og det er vel snart på tide å ta sting, da vi også vil se over tenner og raspe litt, så da planlegger vi å ha et dyrlegebesøk hit snart. Vet nå i hvert fall hvilken dyrlege vi ikke skal bruke ha ha, vet veldig godt hvem jeg skal bruke også jeg. 

Vi er fortsatt strenge med å ikke la hestene få gå på gras, tror ikke det er sunt å la hestene spise uhemmet av gress spesielt ikke på denne tiden av året. Ser det kan være fristende for noen å la hestene få være gressklippere, tenk dere om to ganger, og husk overganger. Vi har nok spesielt fintfølende hester Meta reagerer veldig fort på minste lille dose med grønt gras nå på våren ved å ømme i høvene, men det har en grunn. Den gang vi var og hentet henne på en stor Islandshest gård en gang tidlig i mai x antall år siden så vi at der gikk hestene og beitet på vårgraset som den vanligste ting av verden. Ved å ha en sterk observasjons evne har jeg sett hester som har blitt solgt deifra siden med nettopp eksem og forfangenhetsproblemer. Overbelasting av hestens system kan bli til år med plage. Vi kjøpte henne fra dette stedet hun hadde da eksem som er bra ved at vi nå har brukt år på bl.a å være forsiktig med nettopp graset.

Vi er ofte ute og hogger ned kvister og granskudd å legger inn til de som de kan spise og tygge på. Når de nå ikke får gå å beite skal jeg love deg at disse grønne kvistene blir gnagd tomme. De foretrekker selje og rogn men ser de spiser mye annet, også bjørk. Dette er en god støttefaktor mht mark hos hest.

Deilige morgenstund, nyter å gi hestene mat om morgenen og så siden gå inn å drikke kaffe og spise litt. Kanskje solen kommer i dag, den store vifta er vist skrudd av har jeg hørt og det merkes, men for all del jeg liker veldig godt vind både for min egen del og hestene sin del, bare styrken skrus ned litt. Her lå 4 store trær på hestenes skogsbeite som hadde blåst ned. Det positive med vind er jo at vi slipper knott og mygg, som er ganske så slitsom for hestene. Heldigvis ser det ut til at myggmaskinen holder mygg og knott borte fra stallområdet. Så kvelden og morgenen blir alle hestene plassert i nærheten av denne maskinen. Det er grusomt å se når de kommer ut av skogen dekket av mygg og knott.

Myggmaskin ser virkelig ut til å være en god investering, da Frøya sin eksem ikke har sluppet taket og Meta er i faresonen ser vi det veldig viktig å ta bort utløsningfaktoren som er knotten. Neste skritt er å sørge for at de ikke får i seg av  vårgraset, for mange kan det være lurt å vente med å slippe på beite disponible individer før langt utpå sommeren, kanskje ikke det en gang for enkelte. Det kan være lurt å følge med hesten å se om den reagerer. Graset spesielt tidlig vekst inneholder som kjent mye sukker/fruktan.

De to andre individene er jeg også forsiktig med de går går kun på skogsbeite nå som de snauer helt ned, det er tydelig å se hvem som er født på Island av våre hester, Vødull går hele dagen å beiter graver kvist, røtter og blader. Djasn kommer fram til meg å lurer på om jeg kan finne fram noe mat til henne. Tenker at om gir hester tilgang på gras, vil de ikke velge å gå å grave og søke etter allsidig mat slik jeg ser Vødull gjør nå, og Djasn blir tvunget til. De to andre som står på svart, følger jeg opp med å putte på diverse kvist, buskvekster og gran.

Jeg kommer til å være mye mer forsiktig enn i fjor, ikke noe friskt gras før vi kan begynne å slå ned av urteengen til dem. Selv om jeg mente jeg var forsiktig i fjor når jeg lot de beite kun noen timer månedsskifte juni/juli, så holdt ikke det. Det endte med seperasjone mer og mindre på alle hestene, som vi slet med hele høsten. Det skal vi ikke ha noe av i år. Vi har nok spesielt følsomme hester, men for mange som har eksem, sliter med høver ol, kan det være lurt å tenke over slikt som jeg har skrevet om her.

Heldigvis har vi låven full av hesjetørket høy fra ifjor.

Frøya med opprevet øyelokk, og besøk av veterinæren.

Søndag  ble jeg nødt til å tilkalle vakthavende veterinær, da unghesten vår hadde revet opp øyelokket sitt, det så ut til å trenge å sys igjen.  Dyrlegen vi pleier å bruke fikk jeg ikke tak i denne dagen så jeg måtte ringe veterinærvakta. Slik hadde det seg at jeg og min nabo og venn fikk stiftet bekjentskap med veterinær Geir Aunemo fra Flisa. Førsteinntrykket var positivt og han virket til å være flink med hesten. På slutten av besøket skjønte jeg at denne veterinæren skulle ha pengene sine kontant og at det ikke nyttet med noen giro. Dette var virkelig noe han mente, det klarte han å uttrykke meget sterkt, her gjaldt kun kontant betaling.

Hva gjør man da når man ikke har penger tilgjengelig og et akutt tilfelle med en hest.

 Utgangspunktet her var at han trodde jeg ville snyte ham. Denne dagen hadde jeg kun 400, i lommeboka og det var 341,- kr for lite. Mannen min var bort denne dagen både bilen og bankkortene hadde han med, så det å reise og ta ut penger var umulig. Jeg fikk hakeslipp fullstendig, jeg har jobbet med eller hatt tilknytning til dyr både i næring og som hobby i over 20 år og aldri opplevd noe liknende, heller tvert om, betaling til dyrlege på hjemmebesøk har faktisk alltid foregått med giro. Heller ikke naboen som var der, som også har lang fartstid, med dyrehold har hatt liknende erfaring.

Heldigvis for at jeg hadde min kjære venn og nabo der under veterinærens besøk for dette ble en meget ubehagelig opplevelse jeg ikke hadde taklet alene. Litt støtte hjalp meg å holde tråden og hodet kaldt. 

Vi tilbydde oss å føre over penger fra nettbank til hans konto slik at han kunne se at pengene ble overført, dette holdt ikke for denne mannen.  

Jeg spurte om det kunne være en mulighet at han tok med en av salene våre, som er av god Italiensk kvalitet, jeg tenkte da at jeg kunne ha kommet på hans kontor senere på kvelden å få løst ut salen etter at min mann hadde kommet hjem og jeg hadde bil igjen og kunne kjøre til minibanken, til dette ristet han på hodet.

Det var nå bare en ting å gjøre for denne mannen som ville ikke rikke seg fra stallen før pengene var i hånden hans. Jeg begynte nå å misstenke at han likte hele situasjonen.

Da var det bare å begynne jakten på penger i nabolaget, vi ringte noen, og vi løp ned til de nærmeste naboene de jeg kjente først for å høre om jeg kunne ta opp et lite lån. Vi fant ingen hjemme de som var hjemme hadde ikke kontanter på seg. Plutselig dukket opp enda en elskverdig nabo som i tillegg hadde bil, hvilket vi nok kom til å trenge. Vi var nå tre som reiste rundt på bygda for å samle inn penger til dyrlegen. Vi var all tre innflyttere på stedet dette gjorde det ikke noe mindre ubehagelig å stå på døren til forholdsvis ukjente mennesker å be om et lån. Selv følte jeg det ekkelt at andre måtte gjøre dette for min skyld. Vi oppdaget ganske snart at flere folk ikke hadde kontanter på seg og at alle heldigvis var veldig hyggelige og undret seg storlig over denne dyrlegen og hans adferd.

Endelig fikk vi klaff hos noen venner av min nabo, som hadde noen penger i lommeboka. Nå hadde veterinæren blitt utålmodig da han hadde fått ny innringning og et nytt tilfelle han måtte til, så han ringte etter oss tre på pengejakt. Om denne historien sluttet slik den burde vet jeg ikke, men han fikk omsider sine penger.

Han bykset så ut av tunet med en kengurubil etter å ha holdt på å kjøre inn i hestenes havn med en bil som så ut til å måtte startes i gir, kjørte så ned i grøften da han kom utenfor tunet, han tok så enda et kenguru hopp opp av grøften. Litt gøy hadde det vært om han hadde blitt sittende fast der i grøfta å trengt hjelp, vi hadde ikke stilt opp med traktor uten kontant betaling først. Dårlig karma sa naboen i det han freste av gårde som en tornado og forhåpentligvis ut av våre liv for alltid. Vi tok et overblikk over den lille dopa damen som hadde begynt å spise litt, hun virket heldigvis til å være ubemerket av hendelsen.  Så tok vi tobente en kopp te og fikk roet oss ned litt.

Jeg kan godta at en dyrlege vil ha penger kontant under vanlige oppdrag om han opplyser om det, men stiller meg uforstående til denne praksisen ved besøk i helger av vakthavende veterinær i akutte situasjoner.  Ytterste konsekvens av dette vil være et ubehandlet dyr med døden til følge. Han ga meg ingen hint om at han krevde kontant betaling. Ser for meg en situasjon med en mer akutt tilstand, og jeg opplyste om at jeg sto uten kontanter og at jeg ikke kunne gå i fra dyret pga dyrets tilstand da tyder alt på at denne veterinæren ikke ville ha kommet, DET ER ALVORLIG DET.

Så mitt råd til er pass på å ha kontanter liggende i hus når dyrlege Aunmo er på vakt, spesielt om du er innflytter.  Jeg for min del håper aldri jeg treffer denne dyrlegen som vakthavende igjen. 

Jeg er bare så glad og takknemlig for å bo der jeg bor i et lite samfunn med flotte nydelige mennesker som stiller opp.

 Flenga var fint sydd, det skal han ha denne dyrlegen.

Jeg kan forstå ham tildels da han ga utrykk for tidligere at han hadde blitt snytt for penger. Tror allikevel jeg hadde valgt å te meg med mer verdighet om jeg hadde vært i hans sko. Når han kjører så stramt må han opplyse kunden om at han tar kun kontant betaling.

Har undret meg i ettertid over hva han egentlig så og tenkte om meg, siden han gikk ut ifra at jeg var en uskikket betaler. Vel huset er under nedskraping og skal males, jeg hadde ei diger flenge i skjorta jeg så kanskje litt shabby ut men dyr og dyrestell kunne han ikke ha noe å utsette på. Hadde han vært i en dialog kunne han fått vite en hel del som burde ha avkreftet mulige misstanker.

 Vi har fast inntekt begge to, så vi hadde vi klart å betale dyrlegen det han skulle ha, men omstendighetene gjorde at jeg ikke hadde tilgang på kontanter denne dagen.

Gratulerer med dagen, regnet pøser ned og det er irrgrønt ute, kan ikke huske å ha sett det så grønt noen 17.mai tidligere. Det var faktisk litt koselig å ta på støvlene og regntøy, når jeg skulle ut å gi hestene mat i dag tidlig, før det bar ned i vedbua for å finne noen bjørkepinner til oppfyring i peisen, slett ikke verst den følelsen av varme fra peisen en regnværsdag. 

Håper det letter litt utover dagen, vår nye tradisjon nå etter at barna ble store er å ta en tur i skogen med alle hestene denne dagen. Helt nydelig å nyte en vårdag fra hesteryggen, og så hjem til deilig mat.

Barna har vi ikke helt kontroll over lenger, de holder til på Lillehammer, Bergen og i Oslo. 

Eimund legger siste hånd på Bachleoroppgaven sin i disse dager, har fått seg leilighet og jobb i Gjøvik og er snart flytteklar.

Marie er sliten etter å ha bakt til konfirmasjoner, 17 mai og til vårbrylluper nå både natt og dag i lang tid, hun er så flink,  mamma er litt bekymret for om hun får nok hvile. Er så glad for at hun har fått etablert seg i en leilighet for seg selv, ikke lett å bo i kollektiv når hun trenger å sove til tider som ikke andre sover.

Eline driver og klargjør til en utstilling i morgen i Oslo, hun bruker siste rest av stipend for å få dette til, uten tanke for at hun skal leve av noe de nærmeste ukene.  Det er nå det gjelder det å få etablert seg. Ellers er hun rundt og leverer søknader til jobber og reiser hit og dit på intervjuer. Det er noen ganger harde bud å være ung og skulle etablere seg. 

Det var litt om våre barn, føltes naturlig å tenke på dem en dag som i dag.

I går kveld fikk vi sådd rødbeter, er så glad for regnet som falt på jorden i natt og i dag tidlig og av en eller annen grunn er jeg glad jeg rakk det før månen er på vei i ne, den sto stor og rund på himmelen i går kveld. Er ikke så mystisk av meg men etter å ha fått tre barn og opplevd mange kalvefødseler, vet jeg at månen virker inn på mye.

Nå har solen tittet fram, det ser ut til å bli en nydelig dag.

I dag fikk jeg verdens søteste og mest sjarmerende kompliment, naboen og barnebarnet ei søt lita jente kom opp en tur for å hilse på hestene. Da spurte den lille frøkna meg hvor søsteren min var i dag. Husker at sist vi var med henne og bestemoren så var altså Eline min datter å tilstede. Smiler for meg selv i det skjønner at det er Eline hun tenkte på.

Hjelpe meg nå har knotten også kommet, syntes ikke myggmaskinen tar av noe særlig enda. Hestene begynner å plages storlig, en hest som avsluttet sesongen i fjor med bedring av sin eksem men er langt i fra bra og ei som har vært til dels frisk i mange år fikk et ørlite tilbakefall i fjor høst vil nok medføre en del oppfølging.  Kanskje lurt å anskaffe eksemdekken til en til hest. Denne varmen har ført til en voldsom og tidlig eksplosjon av mygg og knott. Ja da har sommeren og sommergledene begynt ;). For de som ikke vet det, en del hester kan få en allergisk reaksjon av knotten, og dermed få eksem.

En ridetur med Gunn og damene i går, fantastisk flott vi startet tidlig og var ute over to timer mens det enda var litt kjølig ute. En bøling med hunder kom brått byksene mot oss i skogen de kom fra intet og stod der på alle kanter og bjeffet rimelig aggressivt, det ble litt for mye for Meta, som reagerte som om det skulle være hundenes slektninger som sto der rundt henne, et forsøk på å flykte, men hun ombestemte seg brått og ble stående for å møte disse bjeffende udyrene ansikt til ansikt. Tøff er du Meta, jeg kommer på hvor redd hun var for noen år siden når vi gikk i et område ulven nettopp hadde tatt ei kvige. Hun reagert på lukten av ulven med stor frykt.

En tur sørover

En koselig tur sørover i helgen til mine foreldre som bor i Drangdal. En liten hyttetur på lørdag med kaffe ved det runde bordet på utsiden.

Hjemme stelte Eline og venner dyrene, de virket alle veldig fornøyde når vi kom hjem. Hundene var så stimulerte av ungdommelig nærvær at de lå rett ut i hver sin stol uten noe ytterligere behov for oppmerksomhet fra oss. Meta og Vødull ble brukt på tur, og de oppført seg eksemplariske med noe uøvede ryttere, det gjør meg glad.

Før vi reiste kjøpte vi et småmasket høynett til, for å forenkle utforingen til de som var hjemme med dyrene. Nå har Vødull og Meta hvert sitt nett da vil Vødull også få mat når vi reiser bort uten at han måtte flyttes for seg selv til hvert måltid. Har i lang tid prøvd å få de til å spise av samme nett uten å lykkes. Ser ut til at å kjøpe et nett til er tingen, nå står de altså og spiser sammen av begge nettene, først tømmer de det nye nettet med størst masker så det med mindre masker, jammen er de rare.

En ny kaffekjele gjør meg glad.

Hver gang jeg drikker kokekaffe sier jeg til meg selv at jeg skal begynne å koke kaffe i stedet for å trakte kaffe. Det smaker jo så mye bedre. Har nå i mange år hatt en gammel god traktemaskin som jeg fikk da mine foreldre byttet ut den med en nyere for ganske mange år siden en enkel og grei maskin som trofast har fungert og virket. Den eneste ulempen er at husfruen knuser glasskjelen i blant. Hele tiden har tanken på å bytte over til gode gamle kaffekjelen ligget bak i hodet mitt og ulmet, nå er tiden inne. Enten må jeg kjøpe en ny glasskrukke eller vi kjøper kokekaffe. Etter å ha drukket kokekaffe i helgen bestemmer jeg meg for å gi kjelen en mulighet, mamma hadde en fin kjele hun ikke bruker som jeg fikk. Litt vemodig er det nå å flytte den gamle moccamasteren bort. Jeg har nå bare en halv pose med filterkaffe som skal kokes på den, men gleder meg til morgenkaffe kokt på kjele.

Koselig tur på Finnskogen,  litt om røtter og bygdedyr.

Traff en nydelig dame på Finnskogen i går, som jeg kom i prat med. Hun var interessertog spurte om Eline sitt fotoprosjekt og Eline fikk formidlet endel. Etter hvert våget jeg meg på å formidle at vi hadde røtter fra flere av stedene på Finnskogen, da tok det oss ikke lang tid å finne ut at vi var i slekt, virkelig koselig var det og vi fant tonen.

Må innrømme at det ikke alltid føles greit å formidle det med slektskap og at vi kanskje føler en aldri så liten tilknytning til Finnskogen. Tja, vet ikke helt hva jeg skal tenke, men følte vel overraskende litt på bygdedyret ved et par anledninger tidligere nettopp inne på Finnskogen. Du skal ikke komme her og tro du er noe, må tilstå at jeg kan nok være litt var på dette dyret, da jeg har levd og erfart dets lammende påvirkning tidligere.

Tilbake til Finnskogen og røtter, jeg har min historie og for et hvert menneske så betyr historien noe, og kan være en del av det å forstå seg selv. Kan du tror at det kunne være litt frustrerende for ei ung jente og vokse opp i Oslo og i hele sin barndom lengte etter landlige omgivelser skog og natur. Være glad i gamle hus og ha et sterkt ønske om å leve enkelt og nøkternt liv. Etter å ha lest om Finner og deres kultur så faller det utrolig mange biter på plass for meg. Bare det med hestene, alltid denne lengselen etter dem, og for ikke å glemme kuer, allerede som liten kunne jeg bli beruset av å se, høre og lukte disse dyrene. 

For meg er min historie viktig, biter av den innebærer at jeg gjør meg godt av å se og forstår noe av  Finnekulturen.  Eline min datter ser også ut til å ha det slik, hun fanger mye kultur i sine bilder. Hun nyter å bevege seg inne på Finnskogen fordype seg i kulturen og historie som hun formidler i sine bilder.

Kanskje ligger ting dypere i oss enn som så. Damen jeg traff i går hun så det også slik, hun var litt av samme slaget, også vokst opp i Oslo, men røttene hadde trukket henne tilbake til Finnskogen. 

Så jeg kommer nok også i fremtiden til å frimodig formidle hvor jeg kommer fra, hvem som var mine forfedre både på mors side og fars side. Jeg kommer til å besøke gamle torp og formidle at mine tippoldefedre eller mødre har bodd der. Jeg har flere grener også til andre kulturer og alt er interessant og er med på å formidle hvor jeg kommer fra. En del av en prosess som vi mennesker kanskje trenger for å vite hvem vi er.

Man må verne om de koselige øyeblikkene. I går morges var Eline og jeg nede på tur til naboen for å plukke nesle, da naboen og barnebarn var på vei opp hit for å hente hestemøkk. Vi møttes og fant hestemøkk først hos oss, så plukket vi nesle hos naboen. Rent koselig var det å fylle trillebår med møkk og plukke nesle i lag, Eline fotograferte oss i alle vinkler. Etter en god økt hvor jeg fikk fylt en stooor kurv med smånesle ble vi invitert på kaffe og formiddagsmat på verandaen til naboen. Det ble en nydelig vårmorgen, ingen rådyr i skogkanten i går, men koselige blide vårunger og en trivelig nabo gjorde dagen.  

I går kveld måtte vi sikre gjerdene med ekstra tråder, det deilige nye vårgraset har fristet hestene til noen utbrytinger, så ekstra tråd måtte opp. Tråd blir rett og slett utslitte og mindre strømførende med årene så nye strømtråder er på vei fra Bole. Alle tre apparatene våre skal virke på tre deler av gjerdene i sommer, det må vel bli bra. Nå går de på svarte områder og får høy og mineraler. Skal begynne å trille ut litt sand og legge i dumper og lignende koser meg med å planlegge hestens uteområder. 

Jeg fungerer best tidlig morgen og kveld så jeg får lage en plan, blir kvelt av varmen, så ikke så glad for varme og sol jeg. Nå skal jeg prikle ut noen ringblomster og tørke mer nesle.

Morgen stund med gull i munn.

Naboen ringte meg i går for å si at nå er det fult av nesle på jordene deres, et sted jeg antar det har ligget et gammelt fjøs elle noe og det eksisterer overflod av næring. Var en tur nede der i dag tidlig, et teppe med nesle hadde bredd seg utover søte små nesler sto og ventet på å bli høstet. Etter å ha fått trampet litt i bakken og ristet av meg ormefrykten satt jeg meg og høstet nesle. Hørte plutselig liv fra skogkantet og to nydelige rådyr løp rundt og lekte der, jeg satt så stille jeg kunne, plutselig tok de vending mot meg ca 6 meter fra meg bråstoppet den ene den andre var da noen meter bak. Noen sekunder hadde jeg faktisk øyekontakt med den ene før de brått snudde og løp tilbake til skogen, hvilket herlig øyeblikk.

Nå trørkes det nesle og en kjele med suppe er snart klar for servering.

En påske er over

En nydelig påske er over Eline er fortsatt engasjert i en skoleoppgave så hun skal bli hjemme i mange dager enda. Deilig er det så vi ikke får noe brå overganger her, Pysa setter nok veldig pris på å ha en av de unge hjemme. Rare lille hunden blir så glad så glad når noen kommer hjem, men så trist så trist når noen drar. Da Eimund hadde pakket sakene sine satt Pysa ved siden av bagasjen hans og skalv, da han gikk inn i bilen snudde han hodet vekk og la det inntil kroppen sin for å unngå å se at bilen dro, tittet forsiktig fram et par ganger men fant det tryggest å legge hodet mot kroppen igjen. Det var bare rett og slett for tøft å se på det hele, når bilen trillet ut fra tunet.  Marie reiste med flyet tilbake til Bergen i går enda en trist opplevelse for en sart hund.

I går kveld lå han godt innunder dyna til Eline og hadde det helt fortreffelig der, det er jo Eline sin hund han egentlig er og det vet han nok.

Vi har hatt det så koselig i lag, godt å kunne få mange dager sammen, falle litt til ro. Vi har hygget oss, spist god mat, spilt Rummy (det var jo tross alt påske selv om det var sommer temperatur ute) og gått turer med hunder og hester.

Hadde noen nydelige turer med hestene, deilig med slike vårturer i skogen, og noen treningsøkter da rir jeg litt rundt i området her  på stier i skogen og veiene her og finner noen bakker som vi løper opp, har med en leiehest da, litt effektiv må man være. I går var Djasn med, når vi kom hjem valgte vi å bruke litt tid med henne i rundkorallen. Fy søren så vakker denne damen er, den mest elegante framtoningen en hest kan ha hun ser så varmblodig ut når hun løper, vender og er oppmerksom, hele kroppen lytter og strutter. Sensitiv som få skal kun ørsmå signal til for å få respons fra henne. Noen ganger føler jeg hun vokser fra meg, er redd jeg ikke klarer å følge med hennes utvikling. 

Graset er for fult på vei opp og vi er i ferd med å svartlegge større områder til hestene, i år tror jeg ikke de skal få gå og plukke noe særlig i skogen heller, alt grasområdene er gjerdet bort. To klarte allikevel å finne veien til urteenga i går kveld før de ble stengt på området rundt stallen, strømmen må nok stå mer regelmessig på nå.

Vi skal frese opp mer jord rundt her og hos naboen snart, der forpakter vi noen mål, det ligger veldig drivende til der, rikelig med sol. Vi skal så til mere urteeng, det føles så riktig og godt å gjøre det.

I dag skal det soakes noen høver med Optima ph, finner noe hvitt bugs rundt strålen nå. Prøver å unngå å bruke noe annet en Optima Ph. Vokser det da allikevel fram litt bugs, så gnir jeg inn med cornucreckine innimellom.

Endelig til Pål og min og ikke minst hundene sin store glede så er hele gjengen samlet under samme tak. Marie kom sent i går kveld og Eimund kvelden før, Eline har allerede vært hjemme i flere dager hun jobber hele påsken på jobben sin inne på Finnskogen og den tid hun ikke har jobbet har hun vært på Finnskogen og tatt bilder til en skoleoppgave, det har ført til noen nye bekjentskaper for oss som har vært med som sjåfører.  Vi blir mer og mer glad for å bo her vi bor, vi har flyttet mye i hele vårt liv og kan vel til tider føle oss litt rotløse, så merkelig nok så er det stedet vi bor nå kanskje den plassen vi føler sterkest tilknytning til. Pål har jo vokst opp på andre siden av Glomma, familien hans bor også i området rundt her. Jeg har røtter fra tidligere tider til Finnskogen, artig nok sånn helt uten å vite det så er jeg faktisk om man skal kunne regne slikt langt uti, i slekt med flere av de nærmeste naboene.

Jeg har fått sådd og prikklet litt, alt står på spisestua, så nå i Påska benker vi oss sammen på kjøkkenet. Jeg fikk laget en påskedekorasjon i går, som jeg ble veldig fornøyd med, sjeldent jeg er i det kreative hjørnet. Har laget et tre med både fugler og påskeegg, fuglene er egentlig julepynt men grå trefugler med hjerte på i lag med gule og grønne tovede egg ble veldig fint og påskete nok for meg. Ikke minst så har jeg fått plantet noen søte små stemorsblomster i den lille søte sinkbalja vår som jeg kjøpte på loppemarked i Drangedal for mange år siden.

Jeg har også fått tenkt og praktisert litt homeopati de siste dagene, en sønn med en forkjølelse ble dyttet i noen små sukkerkuler som fikk forkjølelsen til å løsne godt og er på vei ut forhåpentligvis litt raskt. Jeg bestemte meg for et middel til lille frøken muggen ute i hesteflokken, jeg følger spent med for å se om lynnet kan dempes litt, hun er en plage for to av de andre hestene og har det ikke noe godt selv heller.  Litt for tidlig å si men syntes hun virket mye mer dempet i går, hun falt til ro lenge med meg mens vi børstet og koste litt i går, også med hodet i mine armer. Hun liker mye oppmerksomhet men har hatt vanskelig for å ta til seg av det, men det gjorde hun i går kveld. Så noen fysiske endringer på henne også, som jeg merker meg. 

Skal bli godt med påske nå, deilig å slappe av, etter at vi har fått ordnet en del på forhånd så er det meste nå i boks.

                                                           God Påske!

Venli heter det her vi bor, lia er ikke særlig ven om dagen. Det renner og renner, å bo i en bakke helling er ikke særlig gøy. Det er rett og slett bare vått og søyle nesten alle veier, det eneste stedet hestene kan være på er området med grus foran stallen og fjøset. Der blir det nå holdt særs rent og pent slik at vi ungår hovproblemer. Jeg har fylt opp med torvstrø der de går inn så det er å håpe at de henger inne noe av døgnet, vi har hentet inn bar og seljekvister i massevis til tidsfordriv og selvfølgelig nytte. 

Ellers fant jeg på noe virkelig genuint i går kveld, etter at vi har vasket høver og gnidd in med Optima Ph leide jeg hestene oppå torvstrøet så det fikk tråkket godt rundt, jeg hjalp de så å få dyttet strøet godt oppi og rundt stråla med fingrene. Det må vel være bra.

Det har de siste dagene ikke vært mulig for oss å være på noen tur pga. glatte stier, men har brukt tiden på Frøya, leid henne opp til et kryss ovenfor oss og longert og lekt litt med henne. (Det kjører få biler på veiene hos oss.)

I dag er planen å ri bort til en bratt bakke som nå har blitt bar og ri de opp og ned der. For å være effektiv får jeg ri med leiehest, de trenger det nå som de står på så begrenset området. Da har jeg planen klar i dag tror jeg, med visse forbehold går jeg den lykkelig i møte.

Gurkemeie er bra, så enkelt er det. Det finnes ikke grenser for denne urten/krydderets egenskaper.

Roten som er den delen av planten som brukes ligner på ingefær.

Hører til i Ingefærfamilien.

Den er en gammel kulturplante fra India.

Roten er gul og mange som kjøper safran på ferie turer i syden, kommer hjem med gurkemeie i stedet.

Urten har den egenskapen at den retter opp metabolismen i leveren og er galledrivende. Den har en rekke poritive egenskaper for kroppen, som virker bra for blodtrykk og blodårer virker krefthemmende, smertelindrende, blodrensende, blodsukkersenkende, blodfortynnende, blodtrykksenkende, blodårestyrkende, astringerende, sårhelende, sopphemmende, bakteriehemmende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende (øker slimdannelsen i magesekken og er dermed magesårforebyggende), urindrivende, menstruasjonsdrivende, beskytter mot sammenklumping av blodplater, bedrer blodflyten i arteriene, styrker blodårene ++++++

Dermed brukes den mot en rekke sykdommer og plager som høyt kolesterol, gulsott, gallestein, kolecystitt (betennelse i galleblæren), åreforkalkning, blodpropp, hjerneslag, kreft, magekatarr, magesår, dårlig appetitt, dyspepsi (dårlig fordøyelse), hypoklorhydri (mangel på saltsyre i magen), kvalme, kolikk, raping, mye tarmgass, magesår, diaré, akutte eller kroniske betennelser i ledd, muskler og andre organ, lumbago (vondt i korsryggen)++++++

Lista har jeg hentet ut ifra urtekildens planteleksikon om gurkemeie jeg anbefaler å lese mer om denne urten her …. Regner med at du også får kjøpt Gurkemeie økologisk der.

Vi bruker dette i maten i en del retter vi lager, periodevis gir jeg også dette til hestene. Det går  da litt større mengder,  handler det derfor  billigst mulig. 1 kg gurkemeie pulver koster i Asiatisk butikk 49,- i motsetning til i spesialbutikk/apotek for hest hvor jeg ser det koster 265,- for en ½ kg.

Ein skal ikkje ”tukla” med naturen!
I vår moderne tid har mange gløymt dei økologiske prinsippa.
Overdriven bruk av antibiotika og desinfeksjon motarbeider naturen. Det gjer også bruk av vaskemidlar med høg pH. Alt dette endrar bakteriefloraen i ugunstig retning og kan laga problem i kvardagen.  Sitat hentet fra Optima Ph sin hjemmeside

En Optima Ph venn tuklar ikke med naturen.Jeg har vært den heldige bruker av et naturlig, vaske og hudpleieprodukt til dyr, hus, og menneske i snart 11 år. Et fantastisk produkt som er på lag med naturen.  

Dette produktet har blitt veldig populært i enkelte miljø, men enda er det mange som ikke kjenner til Optima Ph som blir produsert i et lite lokale i Nordheimsund i Hardanger. Det blir noe langt imellom de som bruker dette produktet, men når man møter noen hender det at det oppstår en spesiell stemning. 

Dette skjedde meg for en tid tilbake, en ny nabo og hennes voksene døtre kom innom for å ri og hilse på hestene. Jeg kom dem i møte der de sto på tunet og hilste på dyrene, jeg hadde armene fulle med hesteting deriblant en flaske med Optima Ph hudpleie, som jeg la fra meg der jeg sto, da damene så flasken som for anledningen også var uten etikett, ble de helt stille før de utbryter i munnen på hverandre Optima Ph.....

Et lite magisk øyeblikk oppsto vi visste noe om hverandre, vi hadde noe stort fantastisk til felles. I den stillheten som varte slik det ofte gjør når man finner ut stor ting om hverandre, summet vi antakelig opp noen tanker hver for oss der vi sto. Dette handlet om mer en bare dette produktet, det handler om en grunnholdning til livet og det levende. Vi visste at vi hadde en basis, en grunnleggende tankegang, som vi hadde i bunnen for vårt videre vennskap. 

Godt var det også å vite at skulle jeg gå tom brått en dag for såpe eller hudpleie, har jeg en nabo som sikkert låner meg en skvett til jeg får bestilt nytt.

Optima Ph har den senere tiden hatt en oppsving mht. popularitet, jeg håper interessen for produktet vil fortsette å øke i framtiden. Les dette innlegget fra ABCnyheter så forstår du hvorfor.

Jeg har skrevet med entusiame om produktet lenger ned på siden det kan du finne her, der finner du link til produktets hjemmeside. Kanskje en liten oppfordring til å bli en Optima PH venn på lag med naturen er på plass :)

Det kan kanskje nå være naturlig å tro jeg er en selger av produktet, men det er jeg ikke, bare en Venn

God mat kjøpt i Norge.

Jeg blir noen ganger så lei av høre om norsk landbruk med negative fortegn, at norske priser på mat er høye og av dårlig kvalitet. Det er nesten en hatsk holdning hos mange til norsk landbruk, norske varer, priser og bønder, dette kan jeg slett ikke forstå. Det går fint ann å få tak  billig godt kjøtt i norge. Vi handlet i helgen på nærbutikken og vi hadde 4 lekere måltider helgen igjennom og rester av dagens gryte i morgen. 

Handle i nærbutikk betyr mindre penger til bensin, mindre forurensning og ikke minst man kan nyte en hærlig dag i skogen i et fantastisk vårvær, framfor å kave rundt på et digert kjøpesenter i Sverige.

Skulle man diskutere pris på matvarene, bør man se nøyere etter hvor pengene vi betaler for maten egentlig går, blir dritt lei av at bønder får hets, når man helt tydelig ser hvem som frotser i penger og luksus her i landet.

Biff i 4 dager til middag kostet oss 170,-  i to dager delte vi da tre biffer til et måltid, de to andre dagene ble det 2 stk biff i gryte med div. grønt oppi gryta også. Vi laget dag 1 wokka grønnsaker ved siden av biffen. Dag 2 Biff med potetfat ved siden av. Dag tre lager jeg biffstroganoff en stor porsjon som varer i 2 dager. 

En liten bytur og litt jordnære tanker.

Våren kommer det er nå i hvert fall helt sikkert. Syntes det er deilig at det er kaldt om nettene enda. Liker ikke at det går så fort, deilig syntes jeg at jeg får summet meg litt og forberedt meg på at endringer skjer. Det må da være flere enn meg som syntes våren er problematisk.

Jeg er nå i alle fall glad for alle de stundene hvor jeg valgte framfor alt annet å hive meg ut i snøen på rideturer. Nå må vi nok lage nye runder og nye rutiner, for det er nok gjennomslagsføre i skogen og over myrene.

Er mye kos nå da, med sola som varmer, det å kunne gå med mindre klær og at det blir lysere.

Onsdag før Marie reiste tilbake til Bergen var begge jentene, Pål og meg på Oslo tur, vi besøkte Eline som bor i et kult rottereier i byen,  var innom i noen butikker og så satt vi i sola på Politikeren og drakk kaffe, deilig var det med en liten bytur med jentene våre.

Det blir mye jobb med møkking i helga, all den nedsnødde hestemøkka kommer opp mer og mer, enda vi var veldig regelmessige med å plukke opp møkka i vinter ligger det mengder under snøen. Så røyter hestene ikke rent lite med pels. Tror vi får litt hjelp i helga har latt noen barn og en pappa ri litt noen lørdager og de ville mer en gjerne hjelpe til med møkking og børsting, hvilken grei deal. 

Hestenes høver må følges opp nøye nå i vårløsningen, jeg rensker ut av de to ganger om dagen og gnir inn hele undersiden av hoven med Optima Ph, bruker en tannbørste slik at jeg får gnidd det skikkelig inn rundt strålen. Har vært veldig regelmessig med Optima Ph nå i vinter og høvene har lite dødt bugs, de virker sunde, friske og levende. Da er det bare å håpe at det tørker fort opp når snøen går, slik at vi ikke får noe hov problemer.

Vinteren er jo bare helt fantastisk i år, tørt og fint passe med snø, ikke en gang har vi trengt å bruke boots med brodder til hestene, overalt er det helt perfekt føre og det har vart i måneder.

Lørdagen hadde vi besøk av en pappa med to barn alle tre fikk ri på Vødull. Han var helt eksemplarisk denne gangen også, han var trygg, god, snill og glad. Den lille jenta som også var her for litt tilbake hadde snakket om at hun rir på en hest uten jernstang i munnen, det føltes godt å kunne vise folk at det ikke alltid er nødvendig å bruke bitt. I går fikk jeg tilført de litt om å bruke kroppen til å styre hesten, den unge gutten fant ut helt på egenhånd at han kunne ri slalåm rundt noen stolper som sto der han fikk ri. Vødull er en liten luring og vil gjerne være litt lat sa jeg ble veldig glad når jeg så at gutten skjønte hvordan han kunne holde Vødull i gang ved aktivt å svinge og be han gå både hit og dit supert.

I søndag morgen prøvde Pål ei ny løype på ski, en fyr har rett og slett kjørt opp ei løype som et alternativ til folk med hund kjempeflott. Både han og hundene syntes det var artig med litt forandring. Jeg red en vanlig runde med Meta en god treningsøkt både for henne og meg, det er viktig at hun holder seg form og slank, da vi slet med ømme høver og separasjoner i fjor sommer og høst. Det er viktig nå med tanke på sommersesongen å passe på at hestene ikke blir for feite. Jeg må rett og slett bare prøve å holde aktiviteten opp nå mens det er vinterføre, da får de litt ekstra trening på grunn av snøen ved at det blir tyngre å gå. Like viktig er det ikke å gi de for mye mat, til tidsfordriv legger vi ut gran og kvister av lauvtrær. Når snøen har smeltet litt så gjerdene dukker opp vil de få gå i skogen igjen. To ganske store grantrær har vi hogget ned til dem nå siste måneden, og de spiser opp alt det grønne på de.

Pål hadde seg også en tur med Frøya på eftermiddagen, den hesten blir tøff, når Pål ploger bak med skiene blir det ganske mye bråk bak bena hennes, dette går bare helt flott. Hun er så fornøyd over å få dra ham, det er tydelig å se at hun vokser på oppgaven, hun føler seg så flink, hele kroppsholdningen strutter av stolthet.

I morgen har vi Sølvbryllupsdag det 25 år siden vi giftet oss, hjelp hvor fort tiden går, da blir det litt tid for tanker og refleksjoner. Vi har hatt mange fine år i sammen og er nå i den fasen hvor barna har forlatt redet og vi har funnet en god rytme i lag bare oss to, vi trives i hverandres selskap.

På bildet: Pål og Anne med like anorakker som vi kjøpte når vi bodde i Lier i en tilbudskurv i en villmarksbutikk, de har holdt i 15 år og er fortsatt like hele selv om de har vært mye brukt.

Nydelig vintervær som bare må nytes, vi er veldig flinke til å komme oss ut. Tenker at å bo slik er som å være på hyttetur hele året, lett å komme seg ut å nyte turer i skog og mark. Vet at det har falt kommentarer som hva vi skal bo slik inne skauen etter. Hallooooo sier jeg bare finnes det noe bedre, jeg er så utrolig takknemlig for å kunne leve og bo slik at jeg har ikke ord for det. Det føles helt naturlig for oss så det så.

Vi delte opp dagen i tre økter i dag, Pål tok en runde på ski alene så med meg og hest, en laaang pause hvor vi fordøyde hvor flinke enkelte i dette landet er til å gå på ski (tremila i kollen)

Så ble det snørekjøring med Freya, hvilket gikk overmåte bra, samme runden som hun er vant med, bak Vødull som hun pleier og Pål på ski bak som hun også er vant med, men nå var det hun som trakk ham og ikke hundene. De lærte litt nytt begge to tror jeg, Pål innså at man bremser ikke en hest med å ha armer og ben på hver side av et tre. Hun stoppet, snudde seg og tittet på Pål hvis armer og ben befant seg rett ut fra treet til alle kanter i beste Donald stil. Hva i all verden gjorde han der utafor løypa da. Jeg ble så forskrekket at jeg ikke en gang tenkte på å ta opp kameraet, det var dumt for det kunne vært årets bilde.

En deilig morgenrød himmel møter meg i det jeg går ut for å gi hestene mat i dag tidlig.

Djasn og Frøya har klart å komme ut og bak der jeg la noe dårlig høy for noen uker siden, det snødde ned å jeg tenkte at dette finner de ikke, disse damene hadde funnet dette og sto og koste seg med det. Håper bare det stemmer som en av dem vi kjøper høy av sier, nemlig at hvit mugg ikke er farlig for hest. Jeg vil nok ikke normalt gamble med dette, nå vil jeg nok holde et ekstra godt øye med dem i dag. 

Var en liten runde med Djasn i går, vi møtte på en traver og vi hadde følge et stykke koselig er det å være flere i skogen, sniket meg til et bilde rent vakkert var det. Hestene så ut til å trives med å gå i følge.

I dag blir det nok en topp dag, passe temperatur ca 5-6 kalde. Så vi må nok ut i snøen og vinteren selv om det er VM og et spennende løp i kollen.

I går hadde vi besøk av to som fikk ri Vødull, ei lita jenta og en litt større gutt, Vødull er et prakt eksempel å ri på for barn, han likte tydeligvis dette, han sto lenge og snuste på denne lille jenta etterpå og var i hennes nærvær og så tydelig ut til å like det, en merkelig liten hest er han.

Vi begynner nå å få gode rutiner på lillemor(Frøya), som ser ut til å nyte å få være på tur om dagene, hun langer ut ved siden av Vødull bortetter på slettene. Det er helt tydelig hun liker å bruke kroppen sin og vise seg for hun er så vakker i det hun strekker på bena og langer ut. Litt korrigering må til hun får beskjed om løpe pent å holde seg en halslengde bak Vødull og ikke gå nærmere Vødull og meg en at det blir litt luft imellom oss. I går måtte jeg være litt streng med henne å si i fra ganske strengt hvor hun skulle gå, da ble lillemor furten og ville bare stoppe. 

Lure som vi innimellom er fant vi ut at Pål på ski og hundene skulle gå bak meg og hestene. Pysa syntes det var så gøy å ligge bak Frøya sine ben å jage på henne(han var i ekstase hele kvelden etterpå over hvor flink han hadde vært)hun stoppet ikke mer og Vødull syntes det var så stort å få ligge foran å ikke f….om disse hundekreka skulle få ta han igjen.  Maia fikk løpe fort, fort, fort, Pål kunne bare henge på å skli etter.  Mor fikk masse fart, spenning, og gøy. Kanskje Frøya følte seg litt overrumplet, men det har en ungdom i trassalderen bare godt av.

Alle var vi fornøyde når vi kom hjem i mørket.

Koselig var det å se igjen sønnen som var en liten tur hjemme før han dro til Lillehammer og flyttet inn i ny hybel. 

Det ble en liten tur med Meta i dag, da vi hadde kommet inn i skogen hørte vi plutselig en rev som hylte så kom den løpende ned stien vi akkurat hadde passert. Han hadde det rimelig travelt den karen som svingte videre kun noen meter fra bakbena til Meta og for innover der vi kom fra. Lurer på hva det var den var så redd for at den kom mot oss.

Meta traver lange stykker i snøen hun har en hel del energi å ta av, hun har roet seg ned etter en uoverstemmelse vi hadde for en liten stund siden, hun ville selv bestemme at hun skulle løpe i en sving vi har løpt å hatt det gøy i mange ganger, så var det en dag jeg bestemte at vi skulle bremse ned, dette ville hun ikke da gikk det fort, litt for fort. Så vi har nå trent mye på å bremse, stoppe, gå i gang, bremse gå sakte, gå fort osv. Dette var en liten sak, et spøkelse fra fortiden vi måtte ta med en gang. Noen tiltak ble satt inn turen ble tatt motsatt vei, for å ungå at hun minnes vår lille sak. Pål og hundene som løp og gikk på ski foran og var med på å gire henne opp har vi ikke vært med.  Bittet måtte på igjen men det har bare hengt der som en slags sikring for meg, hennes bittløse hodelag har vi hatt på utsiden  det er det jeg har brukt. 

Kulda er tilbake igjen og jeg var oppe og foret hestene klokken 7 i dag, da viste gradestokken 33 kalde. Syntes det er på plass at de får litt mer å tygge på når det er så kaldt, forrige utforing var kl 1 i natt, da med en del halm ved siden av høyet. Nå står de oppe der hvor solen kommer først og venter på at den skal gi de litt mer varme, dagene er lenger og sola varmer en hel del så det går fint an og ta ut på tur alikevel.

I Går kveld måtte Pål brenne ned nesten en hel firkant ball med høy som inneholdt mugg, støv og svarte, partier. Jeg prøvde å finne noe i ballen som kunne være uten mugg men til slutt var alt bare et rot og jeg mistet kontroll på hva som var fint og ikke, turte tilslutt ikke å spille russisk rulett med hestenes helse. Vi kunne heller ikke bare å la ballen ligge på utsiden av gjerde, da strømmen ikke virker noe særlig i kulda og de er raske til å smette under.

Djasn er ei merkelig dame hun er en liten tanke sjalu, dette viser seg spesielt når jeg tar noen av de andre på tur. 

Når hun blir igjen med Meta alene er det helt tydelig at hun missliker det. Hun overser henne og står og venter ved gjerde der hun først kan se oss når vi er på vei tilbake hun roper så fort hun ser vi kommer ut av skogen. Når vi kommer danser hun glad rundt og viser glede, men passer på å sende noen lange stygge blikk mot Meta, som har en tendens til å overse eller ignorere dette. Da tar Djasn fart og jager henne av gårde og stiller seg så opp ved inngangen hvor de andre snart kommer inn.

Dette ser ut som om jeg kanskje må finne litt ut av henne homeopatisk igjen å se om jeg kan påvirke hennes tilstand slik, har en følelse av at hun trenger noe annet en jeg har pleid å gi henne. Denne ekstremt sjalu oppførselen og at hun ikke er glad for å bli tatt rundt halsen har fått meg til å tenke på et konkret middel. Tenker jeg vil prøve å kontakte ei i Sverige jeg vet har stor erfaring med hest og dette middelet. Et litt spesielt middel som man bare ikke gir uten videre.

I går var hun verdens snilleste søteste og lykkeligste hest da fikk hun være med Pål, hundene og meg på tur, hun er og nydelig for meg å ri når kroppen ikke er helt god for ingen er mer finfølende en henne.

Bildet viser hvor flink hun er til å vente mens matmor må på do og ordne masse inne før hun er klar for tur.

I kveld kommer Eimund hjem fra Afrika, en rask tur for å pakke så oppover til Lillehammer i morgen og på skole tirsdag morgen, men skal nå servere en god middag i kveld.